Den sakteste søndagen

Oi. Jeg er ikke skapt for å legge meg klokka halv åtte om morgenen. Noen ganger føles det riktignok som at jeg er skapt for å lage radio, så det veier opp. Fra midnatt til klokka seks i morges var det altså nattsending med Sorgenfri. Vi snakket om utrydningstruede ord, leste høyt fra leksikon, spilte improviserte sanger på en skranglete kassegitar, fikk besøk fra Sunnmøre, blåste opp ballonger, fortalte mer eller mindre morsomme vitser, tok en Jägermeister i ny og ne (for stemmen, må vite) og hadde det veldig, veldig bra. Nå er jeg veldig, veldig trøtt, men svært fornøyd.

Du vet du har rare planer når du går ut klokka halv ti om kvelden med knekkebrød, sjokoladekjeks, vinpose, lommelerke, pappkrus, eple, yoghurt og ballonger i vesken...

...og når det siste du gjør før du går, er å ta en espressoshot av den sterkeste sorten.

Jeg sov til klokka tolv i dag, og så spiste jeg kosefrokost med min venn Marius, som altså er på besøk. Han ble med på nattsendingen, og holdt ut hele natten! Imponerende, etter å ha reist fra Paris tidlig i går morges! Vi var bare tre som klarte oss hele veien. Til Linda, som var den tredje: håper du sov godt i natt, du også! Og til Anders, som vurderte å bli hjemme, men som troppet opp likevel og som ikke kastet inn håndkleet før halv fem: Jeg er stolt av oss alle!

Egg (mitt er det som er snudd, så klart), cherrytomater og påskekrim: Tre småting som lokker frem søndagssmilet.

Vi får middagsbesøk klokka sju, og før den tid har jeg ingen andre planer enn å se på serier og høre på Slayer. Dette blir en særdeles lite produktiv dag, men gårsdagen varte i 23 timer, så det føles helt greit.

God palmesøndag, folkens!