Velkommen!
Bloggen ser best ut i Mozilla Firefox.

søndag 28. februar 2010

Søndag kveld...

Søndag kveld i Heimdalsgata. Det er blitt mørkt, og man ser den hvite snøen dale så lett under gatelysene. Jeg har tent masse lys, kokt kaffe og plassert meg selv i putesenga... Kjennes ut som jeg blir her resten av kvelden. Spotify ruller i bakgrunnen, med rolig og avslappende musikk. Kan en søndagskveld nesten bli bedre?

Synne og jeg kom hjem fra Løten i ettermiddag, etter åpning av akevittbar på Østerdalen hotell. Arrangementet var hyggelig og vellykket - vi er stolte av dere, Mor og Far! Dere får det virkelig til.
Det var en lang busstur, mye trafikk og endeløse køer siste søndag i vinterferien. Vi ”feiret” hjemkomsten med sushi og falaffel. JUMMI!

Synne er hos Inefisk mens jeg nyter kvelden hjemme. Skal se på hockeykampen mellom USA og Canada kl. 21.00. Hvem tar gull? Jeg håper på USA, ingen bombe egentlig...

Håper alle andre har en like koselig søndagskveld som meg!

Hmm... John Mayer synger ”can't stop loving you”.

lørdag 27. februar 2010

Den store sørpedagen

Jeg er nettopp hjemme fra jobb, og jeg har dårlig tid. Jeg skal ta buss hjem til Løten, nemlig, blant annet for å bli kvitt koffert og golfbag (og skittentøy, haha) etter Tyrkia-turen. Jeg må gå om tjue minutter, og jeg burde ikke blogge.

Dagens postrunde gikk tregt på grunn av all nysnøen - det tar sin tid å dytte en tung posttralle rundt i ti centimeter med kram snø! Det laver fortsatt ned, og i krysset rett nedenfor leiligheten oppstår tutekor med jevne mellomrom.

Da jeg kom hjem, hadde snøen gjort inngangsdøra vanskelig å åpne, og jeg måtte rive og røske for å få den opp. Jeg hadde bare én ledig hånd, og til slutt så nøkkelringen min slik ut:


I postkassa fant jeg en "du har fått en pakke"-lapp. Jeg gikk for å hente pakken på postkontoret borti gata. På veien dit ble jeg sprutet ned av en passerende bil; det var som tatt ut av en film. Det må ha vært flere liter sørpe som fløy gjennom lufta og fant seg til rette på den hvite ytterjakka mi. Det var ganske ekstremt, altså - jeg fikk sørpe så høyt opp som i ansiktet. Herlig.

Jeg sto lenge i kø på postkontoret (med sørpe fra topp til tå), og så kranglet jeg litt med ytterdøra igjen, og nå begynner det å gå opp for meg hvor travelt jeg har det. Nå ser jeg slik ut:


Hvis jeg skifter superfort, så rekker jeg bussen. Jeg har en pose sjokoladeboller i bakhånd, og jeg skal innom og kjøpe meg en kaffekopp - dette går seg til. Det er egentlig fint å sitte på buss, synes jeg, for man kan liksom ikke gjøre annet enn å kose seg... Jeg tar med mp3-spiller og bok også, så har jeg alle forutsetninger for en fin tur. Snart er nok smilet tilbake; selv når man er sliten og stresset, finnes det alltid mange gode grunner til å være glad! God helg!

fredag 26. februar 2010

God morgen!

Det er fredag morgen i Heimdalsgata 9. Været er grått; det er snø i luften og – 2,1 utenfor vinduet. Jeg har akkurat funnet meg litt frokost og er klar for en ny dag.
Den eldste av oss, postbudet i huset, er ute på sin vanlige runde. Synne leverer pakker og brev i de små kassene så Oslos befolkning skal bli fornøyd.

Dagens meny er ikke kjempe spennende, men ting må gjøres... Det er fortsatt klær som må vaskes etter en uke i Tyrkia, det er pensum som må leses og regninger som må betales... Begynner vi virkelig å bli voksne?

Kaffen blir kald, og bøkene skriker etter oppmerksomhet.
Ha en flott dag!

torsdag 25. februar 2010

Borte bra, men hjemme best?

Vi er nettopp kommet hjem fra golftur i Tyrkia, og vi sitter med pysj og tekopp og skriver vårt første innlegg. Vi var ikke i seng før i tre-tida i natt på grunn av et forsinket fly, så det var godt å sove litt, spesielt i sin egen seng! Tyrkia-turen var ordentlig fin og bød på god mat, godt drikke og godt selskap. En uke med utepils og solfaktor, det gjør seg i februar... Likevel er det alltid godt å komme hjem.

Vi har brukt formiddagen til å spise kosefrokost, pakke ut av koffertene våre og høre på Green Day. Og så har vi sett på en episode av The OC, en super serie. Den finner sted i Orange County, derav navnet, og gir oss en dose sommer, sol, humor og drama. Vi har snart sett ferdig hele første sesong, så vi må fikse påfyll!

Det første vi gjorde da vi kom hjem, var å reise til California...