Velkommen!
Bloggen ser best ut i Mozilla Firefox.

tirsdag 27. juli 2010

Den ene i Kina, den andre i Norge

Som mange av dere sikkert vet er Synnebollen i Kina. Hun ga meg en oppgave i løpet av de to ukene hun var borte. – Jeg skulle holde bloggen i live..

Til de som lurer har hun det kjempe bra. Det er supersalg, varmt og mye fint å se! Ser hun for meg der nede, to hoder høyere enn alle, rumpetaske, vifte i den ene hånden og pekebok for å finne toalett i den andre. I rumpetasken tipper jeg reporteren har antiback, småpenger, idoform og lydopptaker.


Ellers har jeg hatt en fin helg. Jeg har vært hjemme i Løten på årets hageparty. Det var veldig hyggelig å se mange av jentene igjen og vi hadde en hyggelig kveld.

Søndag tilbrakte jeg på sofan. Gaute (bror) var også hjemme. Vi var begge fyllesyke så det ble mange timer i horisontal stilling foran Tv`n .

Spesielt godt likte jeg lappen vi våknet til Søndag morgen..

En ting skal du vite Far, jeg setter pris på at du forteller oss hvor vi har maten.. Også i kjøleskapet da gitt!?


Den ene er i Kina, den andre er i Norge
Den ene sover på hotell, den andre sover hjemme.
Den ene spiser Kinesiske vårruller, den andre spiser norske jordbær.
Den ene har ferie, den andre jobber
Den ene har mørkt hår, den andre har lyst
Den ene savner den andre, men ikke like mye som den andre savner den ene.

fredag 23. juli 2010

Pencilin

Hei alle sammen.

Jeg vil bare informere de som bryr seg, bihulebetennelsen er så å si helbredet. Åh, du visste kanskje ikke det? Jo da, jeg har hatt syke bihuler og gått på pencilin i mange dager. Jeg syns pencilin er helt greit, legen ga jo bruksanvisning om hvor mange, når og hvor lenge jeg skulle ta de lange, hvite, usmaklige pillene. Tenk om de kunne gjort det med alt? Pensumbøkene skal åpnes tre ganger daglig, fem dager i uken. Hvis ikke Taran, blir du dårlig..

Pillene smaker som sagt skikkelig vondt og jeg er glad det ikke er mange dagene igjen. .. Når Synne fortalte meg at det er sopp ble jeg en smule skeptisk, i følge wikipedia er det fra soppen Penicillium chrysogenum, som visst nok befinner seg på havets bunn.. Litt kvalmt å tenke på, men så lenge det ikke føles som om hodet mitt skal eksplodere kan jeg ikke klage, jeg må heller si meg ganske fornøyd med tilværelsen.


Fem ting som beskriver dagen i dag..
- Jeg startet dagen med å gå en lang tur

- Synne trodde jeg hadde lagd sugemerke på meg selv i søvne
- Jeg glemte å ta 1 pille midt på dagen
- Jeg hadde en gjest på hotellet som het Ailien Cornboy
- Jeg spiste nudler til kveldsmat

Men seriøst …. 4 piller sopp daglig? Jeg har ikke spist så mye undervannssopp på lenge..

Ha en hyggelig helg!

torsdag 22. juli 2010

Blomstrende botanikk

Kjæresten min og jeg var i Botanisk Hage i går. Jeg lar bildene tale for seg selv.


Jeg kan veldig lite om blomster, og fingrene mine er grå heller enn grønne, men er man en estetiker, kan man ikke annet enn å stortrives i Botanisk Hage på denne tiden av året. Gå dit. Nå.

tirsdag 20. juli 2010

Til Kina med Nova

På lørdag reiser jeg til Kina, nærmere bestemt til Beijing, sammen med Radio Nova. Vi er sju stykker som skal være der i 13 dager og lage en masse spennende radio, som vi kan sende på fm 99,3 til høsten. Vi mottar støtte fra Medietilsynet, så flybillettene har vi fått dekket, og alt jeg trenger er lommepenger og eventyrlyst. Det sistnevnte har jeg masser av, og takket være et par svært hyggelige donasjoner, har jeg også noen renminbi (yuan) å bruke på te eller perler eller silke eller papir eller noe annet kinesisk og fint. Tusen takk skal dere ha!

Vi skal bo på et hotell som heter Red Lantern House:

Og være med på te-smaking og kokkekurs:

Og besøke Den forbudte by:

Og gå på Muren:
Bildene er Creative Commons-lisensiert og linket til kildene sine.

Jeg regner også med å bli kjent med en annen mur, nemlig Brannmuren (The Great Firewall of China), haha. Vestlige nettsider og sosiale medier er visst ikke tilgjengelige der borte, så min elskede bærbare datamaskin får bli igjen i Heimdalsgata. To uker uten nett, det blir rart - det er lenge siden sist! Ikke at det ikke blir mer enn nok å tenke på og glede seg over og utforske og ta opp lyden av, altså. Hvis noen der ute har gode Beijing-tips, blir jeg kjempeglad for kommentarer.

Jeg gleder meg sånn!

mandag 19. juli 2010

Irritasjon

Når man lever et så lykkelig liv som hva Søstrene Suse gjør, får man muligheten til å irritere seg over småting. Her er en liste over ting som vi er heldige nok til å kunne irritere oss over i hverdagen.

- Hodetelefoner med dårlig lydisolering. Hvis jeg sitter fem meter unna deg og kan synge med på refrenget, har du enten dårlig hørsel eller dårlige hodetelefoner. Eventuelt begge deler.

- Tastetone på mobiltelefoner. Du ser og kjenner at du trykker på knappen, du trenger ingen lyd!

- "I forhold til" brukt feil. Kun til sammenligning, hvor vanskelig kan det være?

- Tomt batteri på mobilen eller mp3-spilleren.

- Folk som trykker supertidlig på stopp-knappen på kollektivtrafikk. Når sjåføren stopper og tror du vil av på den holdeplassen dere nettopp har forlatt, i stedet for på neste, bør du ta hintet og vente litt.

- Tagging.

- At folk avlyser avtaler eller kommer en halvtime for sent.

- Blogger av typen "sorry ass, lenge siden jeg har blogget, men jeg har ikke noe å si, så dette blir nok et kjedelig innlegg, her er det jeg hadde på meg i dag".

- Å miste noe man ikke vil måtte plukke opp, som ekle matrester.

- Ord delings feil.

- Regninger.

- Nye engelske titler på filmer og bøker som blir oversatt til norsk (som Robbery og Miss Undercover - dette er de norske titlene på filmene Scorched og Miss Congeniality). Det samme gjelder journalister og andre skribenter som bruker engelske ord i tekstene sine, når det finnes fullgode norske erstatninger (ta for eksempel understatement, som gjerne brukes i stedet for underdrivelse av de trendy på trykk). Forstår man ikke engelsk, blir man sørgelig nok diskriminert i dagens samfunn.

- Onepiece/daffedress (styggere og mer upraktisk plagg skal du lete lenge etter).

- Spotify-reklame.

- Folk som oppdaterer Facebook-statusen sin 20 ganger om dagen, gjerne med detaljert informasjon om måltider, magetrøbbel, hodevondt og så-mange-timer-er-det-til-jeg-ser-kjæresten-min-igjen.

- SYDEN. Det er ikke et land!

Hvis du nå ble litt irritert, har du det kanskje like bra som oss? Vi avslutter med følgende sitat fra Taran, og ønsker alle en fin uke:

"Noe av det verste jeg vet, det er å betale regninger. Det kan ødelegge et helt kvarter."

søndag 18. juli 2010

Oss to i Oslo

Taran er tilbake i byen, og det er så fint. Hun har hatt sommerjobb på Rena, så jeg har vært alene i leiligheten vår i en måned. Selv om jeg trives godt alene og i mitt eget selskap, er det rart å bare være én over så lang tid, når vi egentlig er to. Nå, derimot, er det slik det skal være!

Fredag kveld feiret vi hjemkomsten med god mat og god film. Vi så The Shawshank Redemption, en moderne klassiker, og tårene trillet. Taran har fått bihulebetennelse, så vi tenkte det var greit med noe som kunne utfordre systemet hennes.

I går kveld ble det rødvin og Disney-monopol. Vi spilte i fire timer sammen med Jonas, kjæresten min, til det sto slott over alt. Taran vant.


I dag har vi sittet noen timer på takterrassen, med sol og bok, og vært på rusletur langs Akerselva.


Som avslutning på helga har vi drukket masse te og sett mange episoder av The OC. Ingen dum søndagskveld, spør du meg. Søstrene Suse er sammen igjen!

torsdag 15. juli 2010

Sett på runden: Kjente navn og fremmedord

Jeg gikk med post hver dag i hele forrige uke, og så selvfølgelig en del interessante ting. Som et godt sommertilbud på sushi (15 biter for 89 kroner), en mann som sang It's a kind of magic høyt for seg selv og en okse i et kjellervindu:


Noe av det morsomste er og blir likevel navnene, synes jeg. Som språkinteressert kan jeg undre meg over sære skrivemåter og uvanlige etternavn. På runden min har jeg noen såkalte kjendiser, som Gerd-Liv Valla, Bjarte Hjelmeland og Asbjørn Slettemark, men jeg har også et par helt vanlige folk med kjente navnebrødre, som Martin Schanche og Edvard Grieg.

De litt mer interne kjenningene kommer her: Jeg har både Mowinckel, Meyer og Konstanse blant dem jeg leverer post til. Vet du hvor jeg vil? Inn i Kaizers Orchestra-universet, naturligvis. Som svoren fan synes jeg det er skikkelig kult å se slike navn "på ordentlig"! Jeg går nesten alltid og nynner på Kaizers-låter på jobb, ettersom disse navnene finnes i flere tekster. Eg har navna på de involverte.

Over til fremmeodordene.


Det er kanskje ikke så lett å se, men på disse skiltene står det "Norsk lymfødemklinikk". Ordet lymfødem vet jeg rett og slett ikke hva betyr, og jeg har valgt ikke å slå det opp, for å se om noen språkmektige lesere vet hva det er snakk om. Jeg leverer dessuten post til Norsk nuperelleforening, uten å ane hva de driver med. Ordet nuperelle er heller ikke i mitt vokabular. Foreløpig. Jeg ber herved om hjelp:

Er det noen der ute som vet hva disse ordene betyr?

Blir spennende å se om jeg kan lære noe nytt uten å måtte ty til Google!

Forresten - slik ser det ut i Hegdehaugsveien nå:


Og slik ønskes man velkommen Egebergsslottet:


Jeg kan lukte på blomster i arbeidstiden! Heldiggrisen Synne!

tirsdag 13. juli 2010

En regntung tirsdag

I natt var det skikkelig uvær i Oslo. Jeg satt våken og så ut av vinduet, og frydet meg over lynene som lyste opp himmelen og tordenen som fikk huset til å riste. Jeg ELSKER lyn og torden! Heftige, herlige saker.

I dag har det regnet ganske jevnt, men det har vært varmt og fint, og jeg har vært i byen. Jeg har

- ruslet sakte rundt i nesten folketomme gater med paraply og Paisley-mønstrede støvler


- fått masse krøller i den høye luftfuktigheten

- sett på bursdagsgaver til folk jeg er glad i

- sittet på kafé med kaffe og bok (The Catcher in the Rye, som jeg leste ut der jeg satt. For en stor, liten historie!)

- sett et knallblått turist-tog på Karl Johan og en E.T.-giraff på en husvegg


- sendt brev til familien min i Irland

- savnet Taran, som heldigvis kommer hjem om under en uke

- kjøpt fersk spinat som jeg nå skal lage diggbar middag med

Med andre ord har jeg hygget meg i dag!
I kveld blir det Frustrerte Fruer og mørk sjokolade, håhå. Ha en fortsatt fin tirsdag, alle sammen!

mandag 12. juli 2010

Stjernekrig

Endelig! Jeg kan ta del i det pop-kulturelle fenomenet. Jeg forstår hva det er snakk om. Jeg har sett den gamle Star Wars-trilogien!

Som over gjennomsnittlig film-interessert, og som vaskeekte nerd, var det lenge et problem og en skam at jeg ikke hadde sett noen av Star Wars-filmene. Hvordan er det mulig, egentlig? Alle blir da vel utsatt for Star Wars på et eller annet vis? Vel, ikke jeg. Nå har jeg tatt saken i egne hender, og lånt og sett de tre eldste filmene, og jeg likte dem ordentlig godt.

Hva kan man mislike, egentlig? Her er alt tilrettelagt for et godt, gammeldags eventyr! La oss se hva vi har å more oss med: En dramatisk historie med utgangspunkt i de store mot de små og det gode mot det onde. En skummel skurk som har en samvittighet innerst inne. En usannsynlig kjærlighetshistorie. Et utall romvesener av ulike raser som har sine agendaer og særpreg. Lyssabler. Uforutsigbare avsløringer. Ukjente skuespillere (dengang) som ikke er for pene til at man kan identifisere seg med dem. Humor, spenning og høyt tempo. Majestetisk musikk.

For ikke å snakke om tidenes kanskje mest sjarmerende vesen. Yoda. Jeg vil haaaaa eeeeen.


Bildet er hentet fra starwars.com, den offisielle hjemmesiden.

Den nye trilogien går for å være ganske dårlig, sammenlignet med den gamle, men jeg skal gi den en ordentlig sjanse. Om ikke annet, så for å fylle igjen hullene i historien og for å nyte synet av Hayden Christensen. Blir nok bra.

Jeg har sett Star Wars! Endelig! Tror du ikke det store summernummeret av Nemi ser slik ut, til min ære:



May the Force be with you.

lørdag 10. juli 2010

London Calling

Dette innlegget har vært planlagt en stund, siden før jeg fikk London-tur av kjæresten min. Jeg publiserer det likevel, om ikke annet så for å gi dere The Clash-klassikeren på hjernen!

Jeg vil så gjerne til London. Det er for lenge siden nå. Jeg kjenner det i hele kroppen; jeg må dit igjen snart. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært der, men jeg blir aldri lei. Det er noe spesielt med menneskene og kulturen på de Britiske øyer - med selve luften, spør du meg.

Jeg ville kjøpt meg en ny kjole, en maritim sak, som jeg kunne svinse rundt i. Jeg ville tatt tube for å høre damen si "mind the gap" og for å kjøpe sær sjokolade fra automatene, og kanskje for å gi noen slanter til en gatemusikant i en mosaikk-tunnell.

Jeg ville kjøpt iskaffe fra Starbuck's som en ekte turist, og trålet Oxford Street og Regent Street etter noe ingen har maken til her hjemme. Jeg ville besøkt Hamley's og Harrod's utav ren tradisjon, bare for å nyte den særegne stemningen. Jeg ville ruslet rundt i Covent Garden for å se på kunstnerspirer og krimskrams.

Jeg ville funnet meg et lite sted med dype lenestoler og spist scones og drukket ettermiddagste, og når kvelden kom, ville jeg byttet ut tekoppen med en pint Guinness. Jeg ville snakket med hyggelige fremmede med stor iver og min rustne irske aksent.

Jeg vil så gjerne til London. Det er for lenge siden nå.

fredag 9. juli 2010

Hello Trondheim!

De to snuppene som er ansatt på Østerdalen hotell i sommer bestemte seg for å reise til eksotiske Trondheim for å gjøre seg fete. De pakket med seg det fineste de eier og satte seg i bilen Tirsdag morgen. Turen varte og rakk, vi kjørte og kjørte. Turen tok omkring 5 timer, siden jentene måtte stoppe på alle bensinstasjoner for å spørre hvor langt til var igjen til Trondheim..

Når de endelig kom frem til Trondheim var de tørste og utsultet.. De møtte en venn, Markus og en venn av han igjen Anders. De satte seg i skyggen på Solsiden, drakk Dahls Øl og spiste en deilig lunsj.

Resten av dagen gikk til shopping og forberedelser til kveldens aktiviteter. De skulle selvfølgelig spille det utfordrende spillet Beer Pong. Store mengder øl måtte kjøpes og bæres tilbake til Markus sin leilighet. Når ølen var i hus kunne man bare begynne å spille!

Brisen ungdom gikk deretter ut å spiste en bedre middag, brisen ungdom gikk deretter tilbake til leiligheten og spilte mer Beer Pong. Resten av kvelden var ungdommen egentlig bare hjemme, hørte på god musikk, spilte diverse drikkeleker og koste seg skikkelig.

Onsdagen kom og jentene måtte sette seg i bilen igjen. Turen hjem var minst like lang.. Sliten ungdom tok det rolig over fjellene og var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Vi ønsker dere en fin helg!

Kate og Taran

torsdag 8. juli 2010

Gøy på landet

Jeg blir mer og mer glad i Oslo. Likevel er det godt med noen turer til roligere strøk, der bilstøyen erstattes av fuglesang og utsikten består av grantrær i stedet for fotgjengerfelt. To og en halv time nord for Oslo ligger lille Rena, og er du villig til å holde ut med myggen, er det et fint sted for et avslappende avbrekk.

Foreldrene våre driver et hotell på Rena, Østerdalen hotell, og i den forbindelse blir det noen turer nordover. Dessuten ligger Sorknes golfklubb, med en av landets flotteste og frodigste baner, i gangavstand fra nevnte hotell. Hele familien vår spiller golf og er medlemmer på Sorknes, så det er selvfølgelig nok en god grunn til å reise til Østerdalen. I sommer har Taran bodd og jobbet på hotellet i mange uker i strekk, mens jeg har nøyd meg med noen helgeturer med jevne mellomrom.

25. og 26. juni arrangerte Sorknes golfklubb Veneto Tour, årets morsomste golfturnering. Veneto er en region i Italia, som blant annet Venezia inngår i, og som har mye å by på. En gruppe italienere tok turen til Sorknes for å gi oss et innblikk i maten og vinen denne regionen er opphav til, og alle bord bungnet av ost, skinke og andre lokale spesialiteter. Jeg spiser ikke rødt kjøtt, men jeg spiser i høyeste grad ost, og jeg storkoste meg. Alle turneringsdeltakere fikk dessuten utdelt et digert vinglass som kunne fylles opp et ukjent antall ganger - den ene flasken etter den andre ble åpnet og nytt. Om kvelden kunne hotellet friste med italiensk buffet og åpen akevitt-bar. Alt det gode var vel fortjent etter to lange dager på banen, særlig med tanke på at fredagens runde nesten regnet og haglet bort. Alt i alt ble det en fantastisk festlig helg, og vi gleder oss allerede til neste år!

Synne og Jonas, som var caddy for anledningen, med store vinglass og store smil

Et verdig måltid for en sliten golfer

Sist helg ble Suse-søstrenes morfar åtti år gammel, og det ble feiret med stort kalas. Hvor, spør du? På hotellet på Rena, så klart! Det har vist seg veldig praktisk å ha et helt hotell tilgjengelig ved slike anledninger. Hyggelige lokaler, dødsgod mat og overnattingsmuligheter for alle, det er et godt utgangspunkt for et åttiårslag! Vi gledet oss over hyggelige gjensyn, morsomme taler og live musikk (det sistenevnte var det jubilanten selv som sto for), og fikk nok en fin helg på hotellet.

Om du trenger noen dager for å hente deg inn, om du spiller golf eller om du bare er veldig sulten: Søstrene Suse sverger til Rena!

tirsdag 6. juli 2010

Sliten, men blid

Denne uka går jeg med post hver dag. Det er mindre post om sommeren enn ellers i året, men det er likevel stor forskjell på postmengden på hverdager og på lørdager, når jeg vanligvis jobber. I dag har jeg brukt åtte timer på runden. Det er den lengste hittil! Heldigvis har jeg gode sko og god trening (ti år med golf). Dessuten har været vært strålende!

Ikke den kjipeste arbeidsplassen, akkurat...

Grunnen til at runden tok så sykt langt tid akkurat i dag, er at NRK har sendt ut lisens-giroer. De aller fleste har TV og betaler lisens, og jeg har sikkert levert tre tusen giroer i dag. Send gjerne en tanke til postmannen når du finner giroen i postkassen! Det er litt kjedelig å måtte bruke så lang tid på noe en vet at folk ikke nødvendigvis blir glade for å få, men vi er tross alt heldige som bor i et land med en seriøs rikskringkasting verdt å betale for!

Det tar på å gå i åtte timer på asfalt, og det var godt å komme hjem. Leiligheten lukter av nyvasket tøy, og jeg kjøpte pannekaker på veien, så det ble rask og diggbar middag. Dessuten har jeg Sørlandsis (uttales med skarre-R) i fryseren!

I kveld hadde jeg tenkt å se Frustrerte Fruer og nyte et glass vin, som seg hør og bør på en tirsdag, men på grunn av fotball-VM blir det nok en film i stedet. Taran er fortsatt på Rena i forbindelse med sin sommerjobb, så det blir bare meg og TV'en i kveld. Jeg gleder meg til suse-søsteren kommer hjem! Ha en fin tirsdagskveld, alle sammen!

mandag 5. juli 2010

Ett år som to

Fredag 2. juli var en spesiell dag for meg. Og for kjæresten min. Jeg hadde ikke bursdag, og han hadde ikke bursdag, men vi hadde bursdag. Jonas og jeg hadde tilbragt ett år som to. Vi hadde anledning til å feire, og vi brukte den godt.

Vi begynte med noen timer i solskinnet, på en benk på Olaf Ryes plass, med kaffe, Kulinaris og hver vår bok. Det er et tegn på at man kjenner hverandre godt, at man kan sitte lenge i stillhet og ha det fint. Nå leser jeg klassikeren Catcher in the Rye for første gang. Den er morsom og spennende!


Etter en tur innom vinmonopolet og kolonialen på hjørnet, hadde vi det vi trengte for en bursdagslunsj i parken. Vi lagde diggbar fruktsalat og en frisk sommerdrikk basert på grønn iste...


...og pakket Synne-sekken full av godsaker. Sekken fikk jeg av fine folk i fjor, og den rommer alt man trenger for å spise ute. Den har kjølerom, tallerkener, stettglass, bestikk, fjøl med tilhørende forskjærer og vinåpner. Alltid beredt!


Vi slo oss ned i den fredelige og velholdte Slottsparken, og koste oss leeenge med sol og sprudlevin og fruktsalat.


Sommerdrikk og solhatt, det funker.


Teite vi-fotograferer-hverandre-bilder er lov når det er bursdag!


Klokka sju, etter mange timer i parken, tok vi turen til Cinemateket. De lanserte sommerprogrammet sitt med en gratisvisning av den franske klassikeren Feriesabotøren. Filmen var sjarmerende, og de ansatte var kledd opp som flyvertinner fra femtitallet og delte ut chilinøtter og gin/tonic. Nam! Bonus!


Etter filmen satte vi oss på Fyret, et maritimt sted med morsomt interiør som ligger i basarhallene ved Youngstorget. Jeg bestilte en steinbitburger og fikk masse mat, og de hadde til og med gitt meg en slags liten hummer med på kjøpet. Jeg syntes han var ekkel og skummel, men det er tanken som teller!


Men la oss ikke glemme gavene. Bursdag er bursdag! Jonas fikk et album med utvalgte bilder fra året som har gått. Jeg fikk et brev med mange fine ord...


...i tillegg til denne mystiske lappen...

...som viste seg å bety at vi skal til London i august. Åh! Jeg ble så glad! Jeg har nemlig ikke penger til å reise til London i sommer, slik jeg hadde håpet, fordi jeg skal jobbe mye mindre enn jeg trodde. Jeg har ikke vært på de britiske øyer på to år, og det verker i hele kroppen, men snart blir det altså tur til en av mine favorittbyer med en av mine favorittpersoner. Jeg gleder meg max!

Jonas og jeg. Det lyder fint, ikke sant? Hurra for oss!