Ett år som to

Fredag 2. juli var en spesiell dag for meg. Og for kjæresten min. Jeg hadde ikke bursdag, og han hadde ikke bursdag, men vi hadde bursdag. Jonas og jeg hadde tilbragt ett år som to. Vi hadde anledning til å feire, og vi brukte den godt.

Vi begynte med noen timer i solskinnet, på en benk på Olaf Ryes plass, med kaffe, Kulinaris og hver vår bok. Det er et tegn på at man kjenner hverandre godt, at man kan sitte lenge i stillhet og ha det fint. Nå leser jeg klassikeren Catcher in the Rye for første gang. Den er morsom og spennende!

Etter en tur innom vinmonopolet og kolonialen på hjørnet, hadde vi det vi trengte for en bursdagslunsj i parken. Vi lagde diggbar fruktsalat og en frisk sommerdrikk basert på grønn iste...

...og pakket Synne-sekken full av godsaker. Sekken fikk jeg av fine folk i fjor, og den rommer alt man trenger for å spise ute. Den har kjølerom, tallerkener, stettglass, bestikk, fjøl med tilhørende forskjærer og vinåpner. Alltid beredt!

Vi slo oss ned i den fredelige og velholdte Slottsparken, og koste oss leeenge med sol og sprudlevin og fruktsalat.

Sommerdrikk og solhatt, det funker.

Teite vi-fotograferer-hverandre-bilder er lov når det er bursdag!

Klokka sju, etter mange timer i parken, tok vi turen til Cinemateket. De lanserte sommerprogrammet sitt med en gratisvisning av den franske klassikeren Feriesabotøren. Filmen var sjarmerende, og de ansatte var kledd opp som flyvertinner fra femtitallet og delte ut chilinøtter og gin/tonic. Nam! Bonus!

Etter filmen satte vi oss på Fyret, et maritimt sted med morsomt interiør som ligger i basarhallene ved Youngstorget. Jeg bestilte en steinbitburger og fikk masse mat, og de hadde til og med gitt meg en slags liten hummer med på kjøpet. Jeg syntes han var ekkel og skummel, men det er tanken som teller!

Men la oss ikke glemme gavene. Bursdag er bursdag! Jonas fikk et album med utvalgte bilder fra året som har gått. Jeg fikk et brev med mange fine ord...

...i tillegg til denne mystiske lappen...

...som viste seg å bety at vi skal til London i august. Åh! Jeg ble så glad! Jeg har nemlig ikke penger til å reise til London i sommer, slik jeg hadde håpet, fordi jeg skal jobbe mye mindre enn jeg trodde. Jeg har ikke vært på de britiske øyer på to år, og det verker i hele kroppen, men snart blir det altså tur til en av mine favorittbyer med en av mine favorittpersoner. Jeg gleder meg max!

Jonas og jeg. Det lyder fint, ikke sant? Hurra for oss!