Hei igjen, Oslo!

Jeg kom hjem fra Paris i natt, og mine fire dager der var ganske formidable. Håper dere også har hatt en god langhelg full av klemmer og kos! Jeg gleder meg til å dele bilder og opplevelser fra turen i tiden fremover. Det var fint med et lite avbrekk, for jeg har litt ekstra mye å tenke på for øyeblikket. Inntil jeg får overført og sortert Paris-bildene, blir det noen Oslo-bilder i stedet! Vi må jo ikke glemme hvor fint det er i vårt egen by og vårt eget land, selv om det er supert å oppleve andre steder. Jeg knipser i vei her også, og det er alltid hyggelig å komme hjem!

Grønn er og blir min favorittfarge, og jeg er visst litt ekstra opptatt av flora for tiden. Passende nok handlet Mariell sine siste smileruter om nettopp det, og hjerteblad-bildet mitt fra forrige postrunde fikk være med. Hyggelig!

Såh, jeg er nysgjerrig: Hva gjorde du i pinsehelgen?

Hussafari

Når det er fint vær på lyse vårkvelder, synes jeg det er ekstra hyggelig å rusle rundt i den flotte hovedstaden vår. Med god tid, uten mål og mening, gjerne i gater jeg aldri har gått før. Likevel er det enkelte områder jeg gjerne vender tilbake til, hvor jeg vet at jeg får estetisk utbytte! Jeg jobber jo hos Radio Nova, som sender fra Majorstuen. Når jeg er ferdig på jobb klokken fem og solen skinner, liker jeg å gå ned bakken til Josefines gate. Den strekker seg mellom Uranienborg og Bislett, over Homansbyen, og jeg synes den er særdeles pen. Særlig nå som den er blitt grønn! Store trær lener seg mot midten av veien, og får gaten til å minne meg om Williamsburg og Greenwich Village i New York. Ingen dum assosiasjon å få i lille Oslo.

Det beste ved Josefines gate er riktignok husene. Store, ærverdige herskapshus med alskens ornamenter. De ligger på rekke og rad på begge sider av veien, som perler på en snor! Noen er digre firkanter med mange vinduer...

...andre er mindre og har mer ydmyk form, og fin hage med port og flagg og uteplass...

...og noen ser litt ut som at de ble bygget av stormannsgale folk, som ikke helt klarte å bestemme seg for hvilken stil de ville ha, men som egentlig ønsket seg en borg.

Ett av husene hører til Kristelig Gymnasium, og har eget spir.

Et annet er symmetrisk med to spisse møner og grønn balkong...

...og atter et annet har flere balkonger oppå hverandre, og dessuten gotiske buer i andre etasje.

Finest av alle er likevel kanskje dette, som jeg viste dere i mini-format i forrige innlegg. Et rosa eventyrslott med tårn og gule detaljer, omgitt og halvveis skjult av en frodig og fargerik hage. Oi.

Jeg kan altså anbefale å legge søndagsturen til Josefines gate!

Første mai på sitt fineste

Fredagskveld! Det føles bra. Jeg har vært ganske travel på jobb denne uken, og de to siste arbeidsdagene har blitt tolv og fjorten timer lange, så i kveld tar jeg det rolig for å lade opp til morgendagens postrunde. Helgen kom fort, gjorde den ikke? Jeg har vært litt desorientert hele uken, ettersom tirsdagen var en fridag - og FOR en fridag, hoho!

Selv om første mai er rød, både ideologisk og i kalenderen, ble den blå for min del. Absolutt ikke fordi jeg var nedfor, men fordi været ble helt formidabelt fint, så jeg ikke kunne slutte å beundre den knallblå himmelen.

Det begynte om morgenen. Jeg gikk på frokostbesøk til Jonasflotte, og et flagg var allerede kommet opp.

Det er hyggelig å starte dagen sammen, og vi hadde rusleplaner, så vi spiste oss mette og glade. Dessuten: Frokostdessert! Hverdagsluksus! Moren hans hadde bakt ostekake med hytteost og sitron, og det ble en frisk og fin avslutning på kosefrokosten. Kaffe og kake i solen på balkongen: Ja, takk.

Vi ble sittende en stund og trekke til oss solstråler og snakke om fine byer i Europa. Så tok vi turen ut i vår egen fine by. Vi gikk over Rudolf Nilsens plass, hvor trærne var intenst vårgrønne mot den morgenblå himlingen, og hvor barn spilte fotball på gress som var blitt grønt.

Målet vårt var Botanisk hage. Den optimale utflukt på en avslappet solskinnsdag!

Hei, nydelige magnolia!

Hei, søte vårpryd!

Etter å ha sett oss euforiske på blomster, gikk vi hjemover igjen. Forbi et stort og forseggjort stykke gatekunst.

Vi spiste is; en selvfølge på en slik dag! To kuler på meg. Jeg hadde bare knær og frøs ikke det minste.

På Grünerløkka var det veldig folksomt. Ikke så rart, når Schous plass ser slik ut (hei, kirsebærtrær!)...

...og Olaf Ryes plass ser slik ut.

Da det ble tid for lunsj, bestemte vi oss for å innvie takterrassen for året. Jonasflotte bor i et bygg som er ganske høyt, og vi kjøpte med oss mat og fant oss til rette i solen. Over byen, under himmelen.

Jeg hadde bok i vesken, og han tryllet frem et teppe. Jeg lå vekselvis med lesende og lukkede øyne, og innimellom tittet jeg bare opp.

På noen dager kan man ikke annet enn å kose seg og titte opp.

Hva gjorde du på første mai?

Kultur og kaker

Mai har kommet med sol og smil, i hvert fall her i Oslo, og jeg håper alle kan kose seg like mye som meg. Gårsdagen var en fridag for min del, og jeg spiste is og beundret blomster og fikk fregner, men det kommer vi tilbake til. Det er nemlig en annen fullstappet kosedag som jeg gjerne vil dele med dere først!

Forrige søndag var en merkedag for kulturinteresserte hovedstadsborgere. Det var nemlig den årlige Turist i egen by-dagen! Hver vår får man mulighet til å hente et gratis Oslopass, som fungerer som inngangsbillett på et utall severdigheter og kulturtilbud, slik at man kan legge opp en løype. Jonasflotte og jeg tok utfordringen!

Vi fant frem paraplyene våre, for det regnet, og busset til sentrum for å skaffe pass. De så slik ut...

...og man kunne hente dem på Rådhuset, som jo er flott både innendørs og utendørs.

Første stopp ble Ibsenmuseet. Der hadde ingen av oss vært! Jeg må ha gått forbi flere hundre ganger, for det ligger ved siden av Slottsparken, men jeg har altså aldri gått inn. Endelig var det tid for å bli litt bedre kjent med en av våre største forfattere! Noe av det første som møtte oss var Henrik Ibsens egne skriveeffekter. Overveldende å se!

Museet ligger i sjarmerende lokaler og har en morsom blanding av tradisjonelle og moderne elementer

Historien om Ibsen blir formidlet på en fin måte, og jeg lærte mye som jeg ikke visste. Vi fikk dessuten besøke det siste hjemmet hans, men inne i selve leiligheten var det ikke lov til å ta bilder. Heldigvis får man fotografere det klassiske, autentiske antrekket hans. Tenk at han ruslet rundt i Oslo med denne frakken, hatten og stokken!

Så var det vår tur til å rusle videre. Vi stakk innom Hotel Havana for å spise lunsj. Gulrotsuppe er undervurdert.

Etterpå gikk turen til Popsenteret på Schous plass. Jeg var jo der for ikke så lenge siden, men jeg ville få med meg metal-utstillingen deres! Den var ikke så omfattende, dessverre, men den var interessant.

Gamle kassetter og plakater ga de besøkende et nostalgisk innblikk i begynnelsen på black metal-miljøet i Norge.

Etter å ha tatt en kaffekopp - svart, så klart - gikk Jonasflotte og jeg hvert til vårt. Jeg hadde nemlig ett stoppested til! På veien dit gikk jeg forbi Middelalderparken, som var åpen for anledningen. Ruiner er så flott!

Målet mitt var det uavhengige galleriet NoPlace, og passende nok gikk jeg først rett forbi den anonyme døren.

Inne fikk man beskjed om å ta av seg skoene, og så gikk man gjennom det tykke, svarte forhenget til venstre.

På innsiden lå det tepper og puter på gulvet i et lite rom, opplyst for det meste av fargerike lysslynger i hjørnene...

...og fra høyttalere høyt og lavt i hele rommet kom det mange forskjellige lyder, alt fra fuglekvitter og hestevrinsk til billarm og småsnakk, via vind og musikk og klukking fra vann. Veldig stemningsfullt!

Installasjonen het Platou's Cave og var laget av Per Platou, som var redaktør for min kjære Radio Nova på åttitallet! Han har også skrevet en bok som jeg fikk med meg hjem, og som har preget stoffomslag. Fint.

Etter å ha sittet lenge i mørket og lyttet, og etter å ha bladd i min nye bok på nok en busstur, var det blitt middagstid. Jeg sa meg fornøyd med kulturrunden og at oppholdsværet hold mesteparten av dagen!

Jeg kom hjem og snekret sammen litt mat, og så iførte jeg meg forkle for å gå i gang med desserten.

Jeg hadde nemlig store planer! Jeg har lenge villet forsøke å lage cake pops, for det finnes så mange fristende og festlige varianter. Jeg fant en oppskrift hos Manuela og skred til verket med nervøs entusiasme.

Planen var ambisiøs: Sjokoladekakepops med sitron og lakris. Jeg var litt redd for ikke å få det til, så jeg passet på å gjøre alt klart på forhånd. Bevæpnet med sjokoladekakerester, sjokolade, lakrispulver og hjemmelaget lemon curd, og ikke minst pinner og pastellfargede former, var jeg klar til dyst.

Jeg smuldret opp kakebitene, blandet inn sitrondrøm og lakrispulver og rullet mange klissete kuler.

De sto i fryseren i et kvarter, og så var det tid for å putte pinnene i kulene og kulene i smeltet sjokolade.

Etter en stund var trekket tørt nok til at kulene kunne få hver sin form. Som små skjørt.

Noen fikk rulle seg i sukkerhjerter og lakrisflak. Da ble de glade og fine.

Dessuten skaffet Taran et par ører til en av kulene. Hey, Mickey!

Kakekuler på pinne, altså. Anbefales. Godt og gøy!

En fin avslutning på en lang og innholdsrik supersøndag. En fortsatt god mai-uke ønskes alle!