Popsenteret

 Ny uke, nye muligheter, ny tid! Det er alltid oppløftende å stille klokkene mot sommeren og få enda lysere kvelder!

En søndag for noen uker siden, da det fortsatt var småkaldt ute, ruslet Jonasflotte og jeg opp til det relativt nyåpnede Popsenteret på Schous plass. De åpnet dørene i slutten av november, og endelig fant vi tid til å stikke innom.

Allerede i foajéen forsto vi at det var et variert og humoristisk sted vi hadde kommet til.

Moderne musikkhistorie ble formidlet på en vellykket måte. Jeg var litt redd for at utstillingene bare skulle handle om popmusikk, som jeg ikke egentlig liker eller hører på, men pop-delen av navnet henviser til at senteret presenterer populærkultur generelt. Det var jo slik popsjangeren fikk navnet sitt, ved at den ble populær, men alt kan bli populært! Jeg ble glad for å se at en del alternativ musikk også var representert, og at min kjære metal ikke ble forbigått.

Det hele begynte med et tilbakeblikk. Med koselige kuriositeter bak glass...

...gamle utgivelser med i dag utenkelige titler...

...og stjerner i taket.

Radioen var lenge den fremste musikkformidleren, og hadde egne utstillingsmontere med miniatyrer i.

I andre områder var selve musikkinstrimentene i fokus, ofte dramatisk lyssatt i mørke hjørner.

På interaktive skjermer kunne man trykke seg frem og se og høre på en masse artister fra ulike epoker. Jonasflotte tipset meg om at TNT pleide å ha en litt underlig estetikk - jeg vet ikke om håret eller omslaget er verst, hoho!

Mange møbler hadde fått kreativ overhaling. For eksempel så vi en djevelsk og en ararkistisk lenestol...

...og i et annet rom besto belysningen av en oppgradert gitar.

Senteret fyller fire etasjer med lys og lyd og bilder og aktiviteter og ting og tang. I toppen kunne vi slå oss ned i dype sofaer og bla i praktbøker fulle av backstage-bilder, plateomslag og konsertplakater.

Det fantes forresten studioer der man kunne spille inn sin egen versjon av kjente låter, men det slo jeg fra meg etterhvert. Jeg er såpass bevisst på min egen stemme - etter å ha sunget hele livet og jobbet med radio i mange år - at jeg syntes det var frustrerende når det dukket opp ekstremt ekko og masse koring på opptakene uten at jeg kunne endre det. Skal jeg først bruke tid og energi på å spille inn noe, vil jeg gjøre det på min måte! Det var morsomt at de besøkende fikk tilbud om å spille inn sanger, men her kom visst divaen i meg frem, haha.

Om jeg skulle være misfornøyd med noe annet, måtte det være billettprisen. Det er kanskje bare det at jeg ikke helt har vendt meg til å måtte betale full pris, ettersom jeg ikke studerer for øyeblikket, men jeg tror nok at besøkstallet hadde gått opp (det er visst forløpig ganske lavt) om de justerne ned inngangsavgiften.

Når dette er sagt: Posenteret i Oslo er interessant, fargerikt, forseggjort og fullt av geniun musikkglede.
En utflukt som anbefales!