I Paris: Le Procope

Paris er en by som er stappfull av historie. Mat, kunst, arkitektur, musikk, filosofi, litteratur - det er så mye som har skjedd her, innenfor så mange spennende felter, og så mange som har latt seg inspirere. Om man vil oppleve et stykke historie, og dessuten har lyst på en matbit eller en kopp sterk kaffe, kan man lete seg frem til Le Procope. Dette spiseriet er visstnok et av verdens aller eldste, ettersom det ble etablert i 1686, og man finner det inni en smal og rolig arkade i et ellers trafikert og travelt område. Tenk som nærmiljøet har utviklet seg siden dørene åpnet!

Le Procope er en oase for alle som liker gamle ting og gammeldags stemning. Man kan drømme seg vekk blant støvete bøker, speil, tunge gardiner og underlige antikviteter, og lokalet snor seg i alle retninger over to etasjer.

På veggene henger gjerne staselige portretter, og i takene henger gjerne strålende lysekroner, og på bordene ligger hvite duker. Hvem som helst kan komme inn og titte, så terskelen er lav, men opplevelsen stor.

Enkelte malerier har sett bedre dager, men det er selvfølgelig bare fordi de har sett så mange dager, og det gjør dem nesten bare enda finere. Dette portrettet (og stedet for øvrig!) var det Bruno, min guide for anledningen, som viste meg.

Mange storheter har vært innom her i årenes løp. Le Procope har vært stamsted for mang en fattig skribent som siden er blitt verdenskjent, og veggene er fulle av sitater, og i flere rom finnes ting som på ulike tidspunkt har tilhørt toneangivende personligheter. Man blir ydmyk i slike omgivelser!

Andre gjenstander er kanskje ikke like kjente, men likefullt fine å se på! Jeg forelsket meg i barometeret som henger innerst inne i det største rommet i andre etasje. Jeg vil ha et sånt i drømmehuset mitt!

Når man har sett seg mett, i hvert fall for en stund, kan man slå seg ned i et hjørne hvor kaffekoppen er i ferd med å bli kald, og bare nyte atmosfæren. Brosjyren som følger med kan fortelle mer om dette overveldende stedet.

 

For estetiske inntrykk og god kaffe i historiske lokaler, anbefaler jeg Le Procope!

Instagram: Tredje lappeteppe

Selv om den siste tiden har vært hektisk, og langt fra hverdagslig, så har jeg knipset jevnt med mobiltelefonen. Det er så praktisk å kunne dele bilder der og da! Her kommer tre instagram-uker i én omgang.

Et "møte" med kolleger, en dag med krøller og perler i håret, muffins pyntet med prikker og bringebær.

En fontene som ser ut som en magisk portal, en mann med spesiell bagasje, en stilig lysinstallasjon.

En erkeitaliensk vespa, søte klistremerker på en bil, en hyllest til havregrøtfrokoster med epler, aprikos og kanel.

En vinflaske med frimerke på (perfekt for meg!), parkliv med førti fine radiovenner, en festivalrapport.

Søndagsfrokost på det nye bakeriet rundt hjørnet, veggpryd på radioen, hundetann-piksel-strømper.

En kjempegul boblebil, kveldslys (bildet er tatt en gang mellom elleve og midnatt), et teppe av blomster.

En golfkølle med ugle på, en peon på et bryllupsbord, høy himmel i landlige omgivelser.

Fine apparater (som jeg gjerne skulle vært liten nok til fortsatt å kunne bruke), en fyr som hjelper meg med å vanne blomstene, en CD-hylle dekket av plastfolie i forbindelse med flyttingen. Edderkopp-søstrene slo til!

Lunsj bestående av müsli, yoghurt og bærblanding, en titt på byens tak, fargerike rør på en byggeplass.

Instagram-gleder er det mange av! Følg meg som Synnebollen, om dere vil!

Sommerro i svingene

Når man lever i limbo mellom pappesker og plastposer, er det godt og viktig å ta pauser innimellom. Pauser fra å pakke og vaske og dytte og kaste og bære og flytte. Pauser til å børste støvet av skjørtet og massere støle overarmer og snakke om helt andre ting, og til å nyte at sommeren faktisk har kommet tilbake. For å finne roen, midt i kaoset.

Kanskje går man opp på takterrassen, for å se den grønne utsikten en siste gang...

...eller kanskje går man en tur i nabolaget, og passer på å fotografere fine ting som man har gått forbi tusen ganger i løpet av de siste tre årene, som flotte utsmykninger på gamle murbygg...

...og kanskje oppdager man også noe mindre varig, men nesten like fint, som en gjenglemt blomsterbukett.

Kanskje har man på seg fargerike, behagelige espadrilles som man har fått av en venn i utlandet.

Om det regner ute (og det har det sannelig gjort de siste dagene - jeg elsker sånt uforutsett, voldsomt sommerregn!), kan man drikke hjemmelaget iskaffe fra litt støvete glass som har stått innerst i skapet.

Alternativt kan man spise popkorn (både fordi det er godt og fordi kjøkkenhyllene skal tømmes!) og se en episode eller to av en god serie.

Kanskje har alt regnet sørget for fine vekstforhold, slik at rosene i området er penere enn noen gang.

Om man tar seg tid, selv i travle og slitsomme perioder, kan man finne frem til roen og smilet!