Dagens postrunde gikk tregt på grunn av all nysnøen - det tar sin tid å dytte en tung posttralle rundt i ti centimeter med kram snø! Det laver fortsatt ned, og i krysset rett nedenfor leiligheten oppstår tutekor med jevne mellomrom.
Da jeg kom hjem, hadde snøen gjort inngangsdøra vanskelig å åpne, og jeg måtte rive og røske for å få den opp. Jeg hadde bare én ledig hånd, og til slutt så nøkkelringen min slik ut:
I postkassa fant jeg en "du har fått en pakke"-lapp. Jeg gikk for å hente pakken på postkontoret borti gata. På veien dit ble jeg sprutet ned av en passerende bil; det var som tatt ut av en film. Det må ha vært flere liter sørpe som fløy gjennom lufta og fant seg til rette på den hvite ytterjakka mi. Det var ganske ekstremt, altså - jeg fikk sørpe så høyt opp som i ansiktet. Herlig.
Jeg sto lenge i kø på postkontoret (med sørpe fra topp til tå), og så kranglet jeg litt med ytterdøra igjen, og nå begynner det å gå opp for meg hvor travelt jeg har det. Nå ser jeg slik ut:
Hvis jeg skifter superfort, så rekker jeg bussen. Jeg har en pose sjokoladeboller i bakhånd, og jeg skal innom og kjøpe meg en kaffekopp - dette går seg til. Det er egentlig fint å sitte på buss, synes jeg, for man kan liksom ikke gjøre annet enn å kose seg... Jeg tar med mp3-spiller og bok også, så har jeg alle forutsetninger for en fin tur. Snart er nok smilet tilbake; selv når man er sliten og stresset, finnes det alltid mange gode grunner til å være glad! God helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Alltid koselig med kommentarer!