Når jeg blir stor

...vil jeg få meg en jobb som gjør det mulig for meg å være kreativ, å reise og å gjøre ting på min egen måte.

...skal jeg fortsette å høre på mørk musikk, spille dataspill og gjøre andre ting som gjør meg til meg.

...vil jeg ha tid til å lese skjønnlitteratur året rundt, og sende varme tanker til studenter hver gang det er eksamenstid.

...skal jeg gå til frisøren minst annenhver måned, for å holde på favoritt-lengden og skjemme meg litt bort.

...vil jeg holde fast på gleden og tradisjonene som følger med bursdager, høytider og familiære sammenkomster, og samtidig være åpen for nye måter å gjøre ting på, og alltid glede meg til å treffe mine kjære.

...skal jeg skaffe meg den komplette samlingen Disneyklassikere på DVD og bruke dem flittig.

...vil jeg videreutvikle klesstilen min og fortsette å eksperimentere, men alltid føle meg vel.

...skal jeg lære og leke og le og utfordre meg selv hver dag.

...vil jeg abonnere på Dagens Næringsliv, Morgenbladet, TIME og The Economist. Minimum.

...skal jeg fortsette å bake så ofte jeg kan, og alltid ha alskens ingredienser tilgjengelig.

...vil jeg ha vinskap med riktig temperatur og minst fem flasker liggende til enhver tid. Gave, besøk, spontan feiring - vin er fint å ha i båkhånd, og veldig godt i tillegg.

...skal jeg spare, slik at jeg kan unne meg noe stort og spesielt innimellom.

...vil jeg ta opp igjen støtten til blant annet Amnesty og Røde kors, ettersom jeg ikke har penger til det nå.

...vil jeg ha katter, så klart.

...skal jeg holde kontakten med omtrent alle jeg kjenner, i tillegg til nye bekjentskaper, og stadig sende mye brevpost.

...vil jeg ha dobbelt så mye skapplass som jeg har nå (ikke nødvendigvis dobbelt så mye klær, altså!), og gjerne et slags walk-in-closet, slik jeg er vant til hjemmefra, og skoskap, veskehengere, belteknagger og stoort smykkeskrin.

...skal jeg fortsette å gå på kino rundt en gang i uken, og ikke måtte trappe ned på grunn av strømregningen.

...vil jeg bo på mange steder og kanskje ha flere hjem samtidig, slik at jeg kan reise når rastløsheten tar meg, og slik at hverdagen min kan være stabil, men uforutsigbar.

...skal jeg være lykkelig. Da som nå. Hvorfor ikke, liksom? Jeg føler det på meg, er ikke et øyeblikk i tvil.

Jeg gleder meg.