På safari

I en kald kjeller, bak flere låste dører, i et bygg på Blindern som jeg ikke visste om. Det ligger det. Fjernlageret. Det sagnomsuste oppbevaringsstedet, arkivet, eventyret. Fullt av slitne pappesker, ødelagte møbler, gammelt opptaksutstyr, gulnede fotografier, stappfulle ringpermer og andre klenodier fra studentradioens historie. Vi trenger stoff til en jubileumsbok om Radio Nova, og dro på safari.

Vi måtte vente en stund, for vi hadde mistet nøkkelen til hengelåsen som voktet lagerdøren vår...

...så vi hadde god tid til å snuse litt rundt utenfor. Vi var i en ganske så støvete kjeller...

...og bortover veggene sto sånne gøyale hyller som man sveiver for å åpne...

...med massevis av permer og esker med dokumenter i...

...som brevveksling fra Universitetet anno 1986. Ikke så veldig fengslende lesning, men litt morsomt likevel.

Lenger bort sto det masser av pappesker, fulle av bøker og sånt, med en ekte lagertrapp som lente seg.

På toppen av noen skap sto flere esker med gamle kart, som jeg hadde mest lyst til å ta med meg hjem!

Da vi omsider kom inn på vårt eget lagerrom, etter at noen hadde hentet avbitertang og gjort kort prosess med hengelåsen vår, var Radio Novas platesamling det første som møtte oss. Den er ganske enorm og veldig variert.

Mange plater var stemplet "Stjålet fra Radio Nova", i tilfelle de skulle forsvinne. Denne har forresten det klassiske ordet "supercallifragilisticexpialidocious" skrevet igjen og igjen både utenpå og inni! Så herlig nerdete!

Dessuten fant vi enda eldre lydkilder, nemlig bånd. Hoho!

Samt mye annen teknisk som jeg ikke vet noe om, men som har fine farger. Som ledninger og gamle datamaskiner.

Det var så gøy på lager-ekskursjon! Vi rotet rundt og leste i gamle sendingslogger, lo av tidstypiske bilder og samlet opp masser av godt stoff til boken vi skal skrive. Vi hadde mange fulle bæreposer med oss ut!

Enkelte andre ting var vi også frekke nok til å ta med oss hjem, fordi det var eske på eske på eske med dem. Som denne mystiske skjønnheten, som vi fant sikkert tusen av der nede, og som jeg skal vise dere mer av senere.

For ikke å snakke om disse herlige heftene som ble brukt i undervisningssammenheng og som gir en innføring i Norges ulike talemål og målfører. Legg merke til de tøffe bybarna på omslaget til venstre; slike fantes ikke på landet!

Dessuten tok jeg med meg noen gamle kartotek-kort som skal bli postkort etterhvert. De har så mye sjarm!

Med masser av minner og stoff til boken vår, og med enkelte morsomme ting til eget bruk, bar det til byen igjen.

Jeg har fortsatt Indiana Jones-ringetone etter utflukten, og er mer nysgjerrig enn noensinne. Safari-smil!