Velkommen!
Bloggen ser best ut i Mozilla Firefox.

onsdag 8. juni 2011

Ny og radioaktiv hverdag

Jeg har på en måte fått en jobb. En slags drømmejobb. Jeg låner et fint uttrykk av en dyktig kollega når jeg kaller meg og mine nye planer for radioaktive - det blir enda mer radio når høsten kommer. På fulltid, faktisk.

I går ble jeg valgt til å være programredaktør for Radio Nova det kommende semesteret (og om jeg blir gjenvalgt før jul, det kommende året). Jeg er så glad! For en ære! Jeg skal få være en del av den daglige driften, av de som får hjulene til å gå rundt, av de som organiserer og motiverer. Jeg skal få lov til å bidra til at Radio Nova blir en enda bedre radiokanal og at det blir et enda morsommere sted å oppholde seg. Det er et privilegium å lage radio i utgansgpunktet, synes jeg, og å kunne omgås så mange flotte folk, og nå kan jeg gjøre det hele dagen, hver dag, i lang tid fremover.

For dere som er nysgjerrige på det økonomiske aspektet, så er programredaktør-stillingen en av radioens få lønnede verv. Man får ikke ordinær lønn, mer en slags symbolsk sum, en godtgjørelse, ettersom man ikke har tid til å studere eller jobbe som vanlig. Fulltidsstilling i Radio Nova. Oi. Det er jo bonus å få betalt i det hele tatt, når jeg har jobbet frivillig for frekvensen i tre og et halvt år, og når jeg skal tilbringe mer tid der jeg så gjerne vil være!

Jeg kan ikke dy meg. Her kommer en masse bilder. En honnør, en hyllest, en kjærlighetserklæring.


Radio Nova er tross alt et ekstremt hyggelig og inspirerende, sjarmskranglete, litt magisk sted som lar en skape lange vennskap med folk. Folk som ler og eksperimenterer og lager morsom radio på alskens rare steder...


...som blåser såpebobler på solskinnsdager...


...og som omgir seg med slitte sofaer og nydelige veteranradioer.


Engasjerte idealister som spiller gamle plater og masse annet morsomt på lufta...


...og som henger opp sære og søte ting på veggene.


På Radio Nova finner man absurde kombinasjoner i kjøkkenskapene...


...og det arrangeres fester og festivaler som ingen vet hva fører med seg...


...og man har et koselig sted å være inne enten det regner eller snør ute.


Vi har forresten den fineste frekvensen på baderadioen...


...og mer enn hundre formidable frivillige, altså, som jeg skal få jobbe med og for.

Åh, Radio Nova. Så heldig jeg er. Jeg gleder meg til høsten!

12 kommentarer:

  1. Haha! Kule bilder. Gratulerer med stillingen

    SvarSlett
  2. Oi, så flott! Det høres ut som et flott sted å være, og det høres ut som om du er den perfekte til jobben. Gratulerer! :D

    SvarSlett
  3. Hurra, gratulerer! Det er vel fortjent, og jeg er helt sikker på at du kommer til å gjøre en fantastisk jobb! Gleder meg til å se deg så snart du får ferie :) Klem til deg!

    SvarSlett
  4. Gratulerer så masse! :) Så du er ferdig å studere nå i vår, siden du skal begynne å jobbe fulltid til høsten? Har fått med meg gjennom å lese her at du studerer fransk, men hvilken studiegrad har du?

    SvarSlett
  5. Hei

    Gratulerer så masse:-D! Det er jo gøy.

    Klem

    SvarSlett
  6. Hipp hurra! Så fantastisk moro!!!! Dette var goe nyheter snuppa!!!! Stolt av deg!!! Klemmer Kristin

    SvarSlett
  7. Gratulerer, Synne (i dag også)!! Nå kommer det til å bli enda morsommere å være en del av Nova, nå når jeg hele tiden kan risikere å møte deg oppe i gangene!Hver gang jeg er innom:)

    SvarSlett
  8. Hipphipphurra! Jeg tror ikke jeg har blitt så glad for noe på lenge. :D Og jeg gråt ikke da de sa navnet ditt altså, jeg bare fikk noe i øynene...Hihi.

    SvarSlett
  9. hurra! :) fins ikke noe bedre enn å få jobbe med det man liker best.

    SvarSlett
  10. Jaaa, hurraaa! Takk for alle fine ord og gode ønsker!

    Mari: Jeg har tatt et årsstudium i fransk dette skoleåret (så det fører ikke til noen grad), og har en bachelor i journalistikk fra før. Nå setter jeg studiene på pause for et år, og så får vi se hva som skjer etter det!

    Linda Terese: Hoho, jeg gleder meg til vi sees i gangene til høsten!

    Maren: Samme her. Rart med dette rusket som angrep oss i det øyeblikket. Og senere, da vi var en gjeng som satt ute og tok en øl, og tårene begynte å renne littegrann, helt uten forvarsel, fordi det liksom gikk litt opp for meg, så var det røyken. RØYKEN.

    tinekatrine: Enig, det er et stort privilegium!

    SvarSlett

Alltid koselig med kommentarer!