Opera og ananas

Det er søndag, og i går gikk jeg med lørdagspost i solskinnet, og på fredag kveld var jeg på en av de største konsertene jeg har opplevd, både hva publikumstallet og opplevelsen angår. Ikke spør, hihi, jeg begynner bare å gråte. I stedet for å fortelle at jeg til slutt besvimte littegrann, som følge av for lite vann og luft etter to og en halv times hopping og synging og intens eufori, vil jeg fortelle om en av de mange fine feriedagene hittil. Oslosommer, altså.

Om dagen begynner med storfint besøk i vinduskarmen, vet du at den blir bra.

Jeg møtte kjæresten min, og vi ruslet opp til Serieteket, en av våre felles favoritter. Der satt vi i timevis i stillhet i en dyp sofa med ulike nerdete lesegleder. Jeg benyttet anledningen til å lese min første ordentlige grafiske roman, og valgte meg Ankomsten (The Arrival) som debut, og angret ikke. Den er helt uten ord, så det gjorde ikke noe at de bare hadde den norske utgaven. Den er tenkt og tegnet av australske Shaun Tan, og den var vakker.

Etterhvert var vi klare for å trekke ut i solen igjen, og gikk gatelangs en stund, bare for å småsnakke og betrakte folkelivet. Da det var tid for lunsj, ble det knekkebrødbuffet med juice, kaffe og pakistansk mango. Nam!

Vi bestemte oss så for å ta turen til Bjørvika, for å utforske litt og se hva som hadde skjedd siden vi var der sist.

Det er like greit å ta en tur opp på Operaen når man først er i området, synes jeg. Utsikten og de begeistrede turistene gjør ethvert besøk fascinerende. Jeg liker hvordan dette morsomme bygget liksom slår an hos absolutt alle!

Det blir så varmt der oppe når solen skinner, og det er greit å slå seg ned med ryggen mot marmoren og nyte.

Om man tar turen inn, blir man nesten satt ut av takhøyden, den stilige bruken av treverk og ikke minst de store glassflatene. På solskinnsdager er det helt lov å bruke solbriller innendørs om man oppholder seg i opera-foajéen!

Så ruslet vi hjemover til meg for å lage middag, og fikk lyst på en forfriskning, og Jonasflotte kjøpte Tropo. Snarveien til minner fra barndommens bursdagsselskaper og sene sommerkvelder. Drikkes med sugerør, så klart.

Vi parallellkokkelerte (det er herved et ord); han fikset middagen mens jeg lagde dessert. Det fungerte over all forventning, og vi spiste fylte pitabrød mens kaken sto i ovnen. Jeg har villet prøve opp-ned-kake med ananas en god stund, og da Bree lagde den i en Frustrerte Fruer-episode, fikk jeg det lille puffet jeg trengte. En ny sommerslager!

Jeg er alene hjemme igjen, for Taran er på Rena og jobber, og kanskje blir det litt kjæreste-selskap også i kveld. I dag har jeg sittet på takterrassen en stund, med bok og musikk, og nå skal jeg ta meg en kaffekopp og en kakebit, for jeg har fortsatt noen stykker igjen i kjøleskapet! Håper dere nyter sommersøndagen, dere også!

Til de som lurer: Konsertavslutningen var ganske udramatisk og SÅ verdt det.