Søstrene Suse har reist mye, helt siden vi var små. Familien vår har alltid vært flink til å prioritere kvalitetstid og opplevelser. Det er jeg så glad for! Vi er blitt reisevante og rutinerte, men likevel gleder jeg meg til hver tur. Nå har jeg ikke vært utenlands siden august, og jeg kjenner det i kroppen, for jeg blir fort rastløs. Jeg trives så godt i transit, det er så fint å være på vei, helst i luften, og jeg føler meg så hjemme på flyplasser og ombord i fly.
I morgen tidlig, egentlig i natt, bærer det avsted til den franske hovedstaden. Jeg har ikke vært der på lenge, så det blir et hyggelig gjensyn, og jeg skal bo hos Marius, og det blir så fint. På torsdag kommer årets Beaujolais Nouveau, så da blir det morsomt å være i Frankrike, men det blir nok noen glass ellers også. Og en masse ost og mange makroner og oppdagelsesferder og eventyr. Og faglig påfyll, så klart. Full pott, rett og slett.
Det er spådd skiftende vær hele uken, og en hel del regn, men det bryr jeg meg ikke noe om. Jeg pakker paraplyen. Den får plass mellom forventningene og reisegleden.
Ah, paris, jeg drømte om den i natt! Du kan tro jeg også kjenner rastløsheten, men jeg får nøye meg med plannleging og forventning for øyeblikket! KOs deg masse, jeg flørter med ideen om å gå på skole der neste høst! Jeg vil anbefale deg å høre på "melody Gardot" med f-eks Your hart is as black as night, mens du venter på flyplassen, eller bare vil sette en parisisk stemmning! gros bisous de Sanna
SvarSlett