Klossete

Hils på min siste forelskelse!

Jeg har sett på dette kjedet i månedsvis. Humoristisk, nostalgisk og fargerikt! I forrige uke flyttet det inn hos meg, og i går fikk det være med på festpremiere og premierefest. Folk smiler når de ser det! Slik jeg gjorde da jeg først oppdaget det! Sånt gjør meg glad. Når man kan føle seg fin og spre smil samtidig, da er det noe som stemmer.

Ekstra fint i det siste

Den siste uken har inneholdt mye høstkos og mange hyggelige tilfeldigheter!

Først vil jeg takke for utrolig overraskende og veldig koselig oppmerksomhet fra søte Mariell. Hun trakk frem Søstrene Suse som en av fjorten bra blogger, og det er en ære å være i så godt selskap. Jeg blir ydmyk og overveldet av sånt! Hei og velkommen til nye, fine følgere!

Jeg var på rusletur i regnet da jeg fant en klønete kar som kunne passet i dette innlegget...

...og en annen utsmykning som førte meg seg lukten av sukkerspinn og lyden av barnelatter. Nostalgi!

Innendørs har man kunnet kose seg med vin og ost og kjeks og alskens annet godt som hører med.

I helga ble det høytlesning både her...

...og her...

...og et midlertidig gateskilt fikk en ny dimensjon da en ballong fant seg til rette i et tre.

På en ekstra travel dag har jeg kunnet belønne meg selv med en kakebit (blandingen av ostekake og sjokoladekake med kaneldryss og rips kan ikke annet enn anbefales på det aller varmeste...

...og på bordet står blomster med en farge som får meg til å smile, samme hvordan været eller timeplanen ser ut.

Håper dere også har noen ekstra fine småting å glede dere over! Fortsatt god uke til alle!

Det magiske drivhuset

Noen ganger er bare bildet der - alt du trenger å gjøre er å finne frem kameraet, sikte og trykke ned utløseren.

Klikk. Lyset er fanget. Ekte, inderlig, uredigert.

Dette er drivhuset i hagen til morfaren min i Våler. Siste helg i august var nemlig  Jonasflotte og jeg på biltur. Vi lånte bil, kjøpte boller og tok med masse god musikk, og så bar det først til Morfar for å hilse på, og deretter til hotellet på Rena for å spise søndagsmiddag med Suse-foreldrene. Rart hvordan man kan tilbringe en hel dag i en bil og likevel føle at man utretter noe - jeg er så glad i å være i bevegelse, på vei mot noe fint!

Nå er jeg snart på vei mot Oslo Bokfestival! Jeg gikk glipp av Kulturnatten og Matstreifet på grunn av jobbing (håper mange der ute kunne kose seg med både det ene og det andre!), men i dag skal jeg sitte med smil og kaffekopp og høre flinke folk lese for meg i timevis. Kanskje blir det noen bokkupp også. Søndagsoptimalt!

Fortsatt god helg til alle!

Frokostkjolen

Da min mor var 22 år gammel, sydde hun en blå og blomstrete kjole til seg selv. Det var i 1980. Kjolen var et eksamensprosjekt på Husflidskolen (hihi!), og oppgaven gikk ut på å lage noe nytt med utgangspunkt i noe gammelt. Min mor fikk et forkle av sin mor, og hun tok symaskinen fatt, og mer enn tredve år senere er resultatet like fint.

I mellomtiden er jeg blitt 24 år gammel. Nå passer kjolen til meg.

Den har stort skjørt med små blomster på og blå bord nederst...

...og skrå søm i overgangen fra livet til skjørtet...

...og et midjebelte i samme stoff som skjørtet, som man kan knyte i ryggen...

...og mange fine, hvite knapper.

Kjolen fikk være med til New York i sommer. Jeg hadde nemlig bestemt at jeg skulle føle meg fin hele ferien igjennom, og jeg føler meg nesten aldri så fin som når jeg har på meg denne! Dessuten hadde jeg en plan for denne kjolen, for at den skulle komme til sin rett. Jeg sto opp tidlig en morgen og fant frem strykejernet på hotellrommet.

Så tok jeg på meg søte pulsvanter og leppestift, og så kjøpte jeg frokost i papirpose og kaffe i hvit ta-med-kopp.

Skjønner dere hvor jeg er på vei? Eller rettere sagt, hvor veien gikk?

Til den glamorøse drømmen på Fifth Avenue!

Foran fasjonable Tiffany's, midt på Manhattan, i morgensolen. Der var vi fine og glade sammen, kjolen og jeg.

For de som ikke har sett klassikeren Breakfast at Tiffany's med udødelige Audrey Hepburn - åpningsscenen er slik:

Man kan ikke besøke New York første gang uten å spise frokost utenfor Tiffany's. I hvert fall kunne ikke jeg det! Heldigvis var Jonasflotte snill nok til å bli med, og til å ta bilder og bære over med meg der jeg svinset rundt og hvinte.

Kjæresten min er omtrent like bra som frokostkjolen er fin. Det sier sitt, synes jeg.

Film i bokform

Movie Charts av Paul Copperwaite: Mye moro for tretti kroner på bakgårdssalg hos Tronsmo.

En grafisk fremstilling av mange kjente filmer, nye som gamle. Noen forstår man med én gang, andre krever litt tankevirksomhet. Jeg har ikke sett alle filmene som er med, men nå får jeg ekstra lyst! Humor og inspirasjon i ett!

Så enkelt kan det gjøres!

Sett på runden: Lydbøker og litt trolldom

Gårsdagens postrunde ble skikkelig fin! Jeg jobber seks dager i uken nå, men det går fint, fordi jeg liksom får mer enn jeg mister når jeg går med post. Jeg har mer overskudd når jeg er ferdig enn før jeg begynner, ettersom frisk luft, bevegelse og hyggelige leveranser er oppløftende saker. I går ble det i tillegg fint vær, for en bonus!

Jeg tror det er blitt nevnt tidligere - jeg har et par blinde på ruten min. De får ofte lydbøker i posten, og jeg er jo lidenskapelig glad i både lyd og litteratur, så jeg synes det er kjempekoselig å kunne dele ut slike.

Noen av postkassene ligger i oppganger hvor sollyset tryller på veggene. Litt synd at ikke alle kan nyte synet, så klart, men det er i alle fall til stor glede for lørdagspostbudet.

Andre postkasser ligger i sjarmerende bakgårder. På slike steder føler man seg velkommen!

Etterhvert som septemberkulden kommer snikende, vil disse bakgårdene få fine farger og frostkrystaller å pynte seg med. Jeg liker hvordan skifter i årstid medfører nesten magiske forvandlinger!

Best av alt, uansett vær, er kanskje dette kottet som jeg oppdaget i går. Her kunne en bebrillet gutt ha bodd.

Jeg gleder meg til Pottermore gjenåpner, slik at jeg kan forsvinne inn i Harry Potter-universet på mørke høstkvelder.

Forresten: Tenk at det er ti år siden "terror" ble en del av den vestlige verdens vokabular. Jeg sender tanker til de etterlatte i dag, og da vi var i New York i sommer, var det fint å se at Ground Zero er i ferd med å bli noe nytt og positivt.

I kveld skal jeg se ut på regnet og drikke te og skrive brev. Perfekte søndagssysler. Litt magisk, det også.

Meta-møter

Bare en liten notis om det store internettet og noen av de mange morsomme menneskene som finnes der, hihi. Jeg leser en hel del blogger, og de gleder og inspirerer meg, og jeg får ofte følelsen av å kjenne de som skriver, selv om jeg kanskje aldri har møtt dem i virkeligheten. I august traff jeg riktignok to stykker, helt tilfeldig! Sånn flaks!

Først støtte jeg på flotte Ina, bedre kjent som MEWKiD.

Jeg gikk forbi jobben hennes på vei hjem fra min egen jobb, og da jeg så at hun var på vakt, måtte jeg innom og gi henne en klem! Ina valgte forresten Søstrene Suse som fokus for sitt siste bloggportrett - en ære! Du kan lese det her!

Dagen etter møtte jeg en annen Ina. At det går an, hva er oddsen? Denne jenta er kjent fra bloggen Myldretid.

Ina måtte også få en klem, da hun plutselig dukket opp på Blindern. Jeg bodde i telt der oppe, og da det gikk forbi en jente med kjole og nett som så veldig kjent ut, måtte jeg gå bort for å veksle noen ord. Koselig!

Bildene er lånt og linket, så klart.

En tredje ting: Helgen etter ble jeg gjenkjent av en leser. Ja. Oi. Da ble jeg overrasket og glad, og rett og slett satt ut! En kjempesøt jente sa plutselig "Du er en av Søstrene Suse!", og så sa jeg "Ja, det er jeg!", og så sa hun "Jeg liker deg veldig godt!", og så fikk jeg stotret frem "Så hyggelig å høre!", og så skiltes våre veier. Sprøtt og smigrende. Takk!

Tidligere har jeg forresten hilst på Sigrid såvidt, og jeg kjenner jo mange forskjellige bloggere og bloggerinner fra før, og de finner du henvisning til på venstre side. For en fin omgangskrets, både virtuelt og i virkeligheten!

Har du sett noen du har kjent igjen, eller har noen dratt kjensel på deg?

Det er sannelig en liten verden vi lever i! Fortsatt god fredagskveld!