Sett på runden: En nyvinning og en ny venn

De siste rundene har gått lett som en lek, takket være Postens nye, elektriske vidundere. Jeg går en av Oslo sentrums mest ondulerte ruter, og begynner for sikkerhets skyld på toppen av en laaaang bakke. Ved starten av turen er trallen stappfull av post, så det er skikkelig slitsomt å dytte den opp til toppen, men de nye trallene ruller avgårde av seg selv så fort man rører ved dem. Luksus!

Trommevirvel, takk:

Til sammenligning ser den gamle trallen slik ut:

Jeg tror ikke man må være post-nerd (slik jeg er i ferd med å bli) for å se at det er ganske stor forskjell på disse to trallene. Den gamle er søt og sjarmerende, men den nye er veldig velkommen.

Utenfor Westbye Egebergsgate 3 fikk jeg dessuten en ny venn:

Åh, jeg elsker katter! Jeg har minst tre på runden, som jeg klapper og koser med så ofte jeg kan. Familien vår pleide å ha katt, og jeg savner det sånn...

Jeg så for øvrig verdens største nøkkelhull i nr. 32:

Og fine regndråper på fine blader utenfor nr. 23:

Ganske kult at selv når været er dårlig, kommer mye fint ut av det!

Denne uka har det imidlertid vært supert vær i Tigerstaden, og i dag har jeg vært ute på Gressholmen med kjæresten min. Kaffe, kjeks, druer, solskinn og godt selskap - slike onsdager liker jeg!