Velkommen!
Bloggen ser best ut i Mozilla Firefox.

onsdag 29. februar 2012

Fantasi-is

Da jeg gikk på barneskolen, hadde jeg en bestevenninne som bodde like ved, og som jeg tilbragte ekstremt mye tid med. Vi var sammen stort sett hver dag, så hvis vi ikke var hjemme, visste foreldrene våre hvor vi var likevel. Vi ble nesten en del av hverandres familie, og gikk ut og inn av hverandres hus. Vi gjorde leksene våre sammen hver dag, og så brukte vi kveldene på alt og ingenting. Vi lekte og lo og gråt og snakket om gutter, vi spilte og sang og hoppet tau og klatret i trær og kledde oss ut og overnattet hos hverandre, og noen ganger spiste vi fantasi-is.

Konseptet er veldig enkelt. Man åpner fryseren og tar ut en boks vaniljeis, og så åpner man kjøkkenskapene og tar ut de tingene det går an å ha på isen, og så bruker man alt. Ja, alt.


I dette tilfellet: Valnøtter, kanel, lakrisstrøssel, hjertepynt, gelétopper, sukkerfigurer og sjokoladesaus.

Kjære Lene, jeg tenkte på deg da jeg spiste og smilte og knaste i vei. Ikke bare var det morsomt og nostalgisk, men på en ganske merkelig måte var det var faktisk godt også, akkurat som i gamledager.

Om man vil ha varm te heller enn kald is, minner jeg om at jeg har ti poser med Søstrene Suses sjelevarmer som jeg gir bort. Te-trekningen vil finne sted i morgen, og man kan fortsatt kan bli med i konkurransen her!

Forresten, folkens: I dag er det skuddårsdag, og jeg synes det er ganske magisk. Denne dagen eksisterer bare hvert fjerde år, det er så herlig kuriøst! Vi har fått en ekstra dag som vi kan bruke til hva vi vil! Jeg velger å gå ut og spise middag med Jonasflotte, og deretter spille brettspill med radiokolleger, og til slutt se mitt elskede Kaizers Orchestra på Sentrum Scene. Denne onsdagen er ganske så fet til ikke egentlig å finnes.

mandag 27. februar 2012

I Irland: Charlie Byrne's Bookshop

I dag begynner Mammutsalget, en årlig gledesfest for bokelskere. I den anledning passer dette innlegget godt!

Stakkars Charlie. Han har så mange bøker at de ikke får plass inni butikken hans. Heldigvis ligger bokhandelen inni en arkade, slik at han kan sette flere titalls meter med stappfulle bokhyller på utsiden også!


Charlie Byrne's Bookshop ligger i Galway, en by på vestkysten av Irland som får et eget innlegg etterhvert. Denne forretningen var en av mine favoritter da jeg bodde i Irland, og er det fortsatt. En litterær oase!


Bøker, blader og kuriosa fra hele verden. En labyrintisk butikk med ørten avdelinger, fordelt på sikkert tjue rom, forbundet med trange passasjer og bortgjemte trapper. Små og store, nye og gamle bøker fra gulv til tak.


Rundt omkring sitter det gjerne folk som leter eller leser, og bøkene står i stabler over alt.


Her og der finnes også enkelte andre stemningsskapende effekter, som gamle kofferter. Sjarmerende!


På en tavle i et hjørne henger utklipp, bokmerker, bilder og postkort fra hele verden. Kanskje jeg skal sende et kort og takke for alle timer jeg har tilbragt i dette lykkelandet?


Jeg endte selvfølgelig opp med å kjøpe med meg noe fint, som dere får se ved en annen anledning.

For flere hyllester til bokhandlere og bibliotek, se mine gamle innlegg om for eksempel Paris-perlen Shakespeare & Company, nydelige New York Public Library eller våre egne to Oslo-mastodonter Nasjonalbiblioteket og Deichmans hovedbibliotek. Man kan ikke annet enn elske å være omgitt av bøker!

Nå har jeg ristet av meg influensaen etter fire dager i horisontal posisjon, og har hatt en ganske så fin mandag.
Håper dere kan si det samme!

lørdag 25. februar 2012

Blogg-bursdag og te-trekning

Bursdager er noe av det jeg liker aller, aller best.

I dag fyller denne bloggen to år!

Søstrene Suse ble opprettet etter at vi gjentatte ganger hadde fått spørsmål fra familie og venner om å gi dem en enkel måte å følge med i livene våre på. I begynnelsen var innleggene ganske sobre oppdateringer med få bilder, og Taran og jeg blogget omtrent like mye. Etterhvert ble det klart at den ene av oss fikk mer ut av det enn den andre, og jeg ble mer inspirert ettersom jeg oppdaget stadig flere andre blogger, så de fleste av innleggene er signert Synne. Taran publiserte riktignok et kjempekoselig innlegg for noen dager siden - dette - og så lenge vi bor sammen, føles det riktig at denne bloggen forblir som den er. I sommer går kontrakten på leiligheten vår ut, men inntil da er det Søstrene Suse i tykt og tynt, både i virkeligheten og virtuelt. Nå har vi altså delt av livene våre i to år.

Takk for at du leser! Det gjør meg så glad!

Når noen - eller noe! - har bursdag, er presanger en selvfølge. Gjerne så mange som mulig, må vite. Ettersom det er to av oss og flere av dere, og fordi det egentlig er enda hyggeligere å gi enn å få, tenkte jeg at gavene skulle tilfalle dere lesere. Jeg kan ikke love noe til alle, men jeg har i hvert fall mye te som jeg ikke klarer å drikke opp selv, og som jeg gjerne gi alle en sjanse til å smake på. Jeg har aldri gjort noe sånt før, så jeg vet ikke helt hvordan det vil slå an, men jeg kan huske å ha moret meg over konkurranser hos blant andre Hege, Ina og Tine Katrine, og jeg var til og med så heldig å vinne hos Åshild. Med slike eksempler til etterfølgelse kan man kaste seg uti det! Jeg gjør et forsøk:

Få en pose te i posten!
Vinn Søstrene Suses sjelevarmer, en svart te med appelsin, eple, mandel og kanel.


Teen kommer opprinnelig fra te-sortimentet til Crema, som leverer te og kaffe med god kvalitet til kaféer og forretninger over hele landet. Jeg fikk plutselig en diger pakke via Mor, og nå har jeg fylt ti små plastposer.


Jeg trengte etiketter, og snoket litt nederst i skuffene mine, og fant klistremerkelapper fra barneskolen! Noen med Harry Potter-motiv, noen med Disneyfigurer, noen fraPennyklubben... Nostalgibomber, hoho!


De ble ganske søte, synes jeg, og nå lukter det te i hele leiligheten!

Alt du behøver å gjøre for å få bli med i trekningen av disse teposene, er å

1) følge oss med Bloglovin' og
2) legge igjen en kommentar på dette innlegget,

så trekker jeg ti vinnere første mars.

Pass på at du får med navnet ditt i kommentaren, dersom du ikke selv har en blogg eller blir identifisert automatisk på annet vis. Navnene på vinnerne blir nemlig listet opp i et eget innlegg i neste uke, og så ber jeg dere pent om å sende meg adressene deres på epost, og så får dere varmende glede og takk tilsendt etter noen dager.

La oss se hvordan dette går - det er altså nytt for meg, så vi får se hva som skjer. Uansett skal jeg feire blogg-bursdagen med en kakebit i dag, muaha. Håper hver og en av dere også får en fin lørdag!

Hurra for oss alle!

fredag 24. februar 2012

Heavy Metal Mater

Nei vel, da. Det gikk ikke å smile det vekk, og jeg har fått influensa og ligger ganske rett ut, så en ekstra oppmuntring er på sin plass denne fredagsformiddagen. Jeg oppfordrer til å bruke tre minutter på denne kortfilmen! Den dukket opp på TV-skjermen da Jonasflotte og jeg spiste søndagsfrokost en helg, og fikk oss til å le så kaffekoppene danset på bordet, og den kombinerer min favorittmusikk med min Disney-begeistring.


Video lånt hos 220.ro

"Dad Gum, Dad Gum, Dad Gum"! Hoho!

Jeg ser at det er lyst og fint ute i dag, i hvert fall her i Oslo. Jeg jobber hjemmefra, pusser nesen i ett sett, hoster som om jeg fikk betalt, har kald klut på pannen, drikker te og appelsinjuice og spiser kiwi. Vitaminsjokk på gang!

Hva bruker dere fredagen til?

onsdag 22. februar 2012

Noen ord fra den andre

Det er jo to av oss og jeg har lenge tenkt at jeg skulle skrive et lite innlegg. Jeg har tenkt på hva det skulle inneholde og det må vel bli en kort introduksjon om hva jeg bedriver tiden med, men de alle fleste ordene skal være dedikert til den flotte søsteren min.
Det er for min del en travel og spennende vår i vente. Jeg skal levere bacheloroppgaven 1 juni, med høye krav til oppgaven og meg selv vil det ta tid men jeg gleder meg veldig. Våren er flott, det begynner å bli lysere utover ettermiddagene og man kjenner at kroppen har ekstra energi etter vinterdvalen. For en deilig følelse!
Jeg har en flott kjæreste og så mange venner jeg bruker mye tid på, og ser frem til vår, utepils, golf, brunfarge, sol og til slutt kommer sommeren. Det er en herlig tid i vente og jeg håper alle andre føler det sånn.

En annen positivitet i hverdagen som alltid er rundt meg er Synne. Hun er rett og slett fantastisk. Hun er glad og positiv, strukturert og flink. Vakker, smilende og forståelsesfull. Hun bryr seg om alle rundt seg og vil helst at andre skal ha det bedre enn hun selv- jenta oser av gode egenskaper!

Jeg tror ikke jeg har sett hun i bukser på 2 år, hun er en skjørtejente som elsker å glede folk med postkort. Hun er flink til å bake, personlig er jeg håpløs når det kommer til matlaging, kasseroller, mel, sukker og slikkepotter. Bloggingen hennes er jo et kapittel for seg selv. Jeg leser den, rett og slett fordi den gjør meg glad.Vi bor sammen, vi hygger oss og har det fint i lag, hun leser franske magasiner og ser på franske programmer på tv. Jeg skjønner jo ingen ting.. Men jeg ser på bildene og ber hun oversette om det er noe som virker interessant, hun er så flink.

Til høsten skal vi ikke bo sammen lengre, verken i Heimdalsgata og mest sannsynelig ikke i samme land en gang. Det gjør meg litt trist, men å bo sammen med noen i over 20 år er jo ganske lenge i dagens samfunn så jeg syns vi skal være stolt!

Hun er et bollespisende postbud som jeg er så ubeskrivelig glad i.

Det passer vel nå med et litt gammelt bilde av søstrene, som faktisk er tatt i leiligheten vår på visningsdagen i 2009.

Jeg ønsker dere alle en fortsatt fin dag!

Taran

tirsdag 21. februar 2012

Februarfint

Februar rommer mye til å være så kort!
Vi har fortsatt en drøy uke igjen, og denne måneden har allerede bydd på masse kos. La oss liste opp litt:

- Snø og sol om hverandre, slik at dagene blir lyse og lange, og mildvær som gjør det varmt i solveggen!

- Filmkveld hos en god venn som bor i en bygård med stilig trappeoppgang.


- Klassikere i rotasjon på DisneyChannel i helgene.

- Kaféer som serverer god kaffe i pent servise eller som har fine avisutklipp på veggene.


- Gode dataspill som får deg til å sitte oppe sent, men som er vel verdt å være trøtt dagen etter.

- Cherrytomater. På og til og oppi alt, omtrent. Søte og smaksrike vitaminbomber!

- Morsomme retro-reklamer med glade mennesker i. Jeg drikker ikke brus, men jeg liker slikt i bybildet!


- Bøker som er bestilt på nett og som havner i postkassen når man minst venter det.

- Spontane sjokoladevafler med is på en vanlig hverdag. God idé, Taran!


- Jevnlige kinoturer, helst en i uken. Dette blir et godt film-år!

- Rusletur langs Akerselva med kjæresteselskap, våryre ender, gatekunst og fastfrossede festligheter.


- Søndagsmiddager med Jonasflotte, Ine, Ståle og Tine. Fem smil og masse god mat, hver uke!

 - Innkjøp fra Irland som finner seg til rette på hyller og i skap.

- God, mørk musikk på en scene.


- Drømmer og planer for sommeren og høsten, når den tid kommer.

- Uventede utstillinger på overraskende steder, som under bakken! Denne innføringen i digital utvikling og underholdning finnes på Jernbanetorget metrostasjon og er satt opp av KANDU. Bonus på en tidlig morgen!


- Flere konsertplaner, for selveste skuddårsdagen. Kaizers Orchestra og jeg skal gjenforenes på ny, hoho.

- Å lage sjokogrus etter ønske fra en god kollega. En fin måte å bruke pepperkakerester på!


- Brev og kort fra fine frøkener som Linda og Kjersti.

- Høy og knallblå himmel på vei hjem (!) fra jobb, som gjør at uglefiguren ved t-banen synes ekstra godt.


Håper den siste uken i februar blir like begivenhetsrike og hyggelige som de tre første!

Jeg merker at jeg brygger på noe, og da er det ekstra viktig å fokusere på det fine. Jeg mener bestemt at man har det bedre når man er blid, og at man kan smile vekk en liten forkjølelse om man virkelig vil, hihi!

Hvilke februarfine ting har du gledet deg over i det siste?

søndag 19. februar 2012

Den perfekte fastelavnsbollen

Jeg skal ærlig inrømme at jeg ikke helt vet hvorfor vi feirer fastelavn. Jeg regner med at det har med den tradisjonelle kristne fasten å gjøre - kanskje er denne søndagen vår versjon av mardi gras? Jeg trenger i hvert fall ikke å bli bedt to ganger om å spise boller. Hveteboller har vært en av mine store lidenskaper så lenge jeg kan huske, og jeg har hatt kallenavnet Synnebollen siden jeg var liten, nettopp fordi jeg er så glad i boller. I dag kan man spise så mange man orker under dekke av å feire fastelavn, men fordi jeg ikke er så begeistret for krem, er ikke den klassiske fastelavnsbollen noe for meg. La meg dele min favoritt-fremgangsmåte i anledning dagen!

Du trenger hveteboller, så klart. Jeg kjøpte mine, fordi jeg merkelig nok ikke liker å bake boller selv - de blir ikke gode nok, rett og slett. Marginene er for små, og skuffende bolleopplevelser er det verste jeg vet. Jeg er stort sett skeptisk også til andre folks hjemmebakte boller; de er gjerne for store, for små, for harde, for deigete, for søte... Med mindre det er min mor som baker bollene, foretrekker jeg å kjøpe dem hos Deli de Luca. Deres kjøpeboller - eller offentlige boller, om du vil! - er de beste. (Her vurderte jeg å legge til "synes jeg", men som selvutnevnt bolleekspert og mangeårig utforsker i hovedstadens bollemiljø, lar jeg påstanden stå for seg selv. Oioi, hun er sikker i sin sak.)


Del bollen i to og legg en skive vaniljeis på den nederste delen.


Riv en bit mørk sjokolade over iskremen.


Oppå isen og sjokoladen legger man en skive god marsipan. Jeg anbefaler en med minst 50% mandler.


Legg på lokket; nå begynner vi å nærme oss.


Til slutt sikter man litt melis på toppen. For syns skyld og for at man skal få sukkerstøv på fingrene når man spiser, hihi.


More is more i fastelavsbolle-sammenheng! Nå er vi klare til kos!


Serveres med et par ekstra sjokoladeruter ved siden av, og gjerne en espresso til. For eksempel viste det seg at Nespresso Variations-kapselen med vanilijesmak var det optimale følget til denne herligheten.


Vel bekomme!

I dag har jeg - foruten å sluke en slik bolle med stort smil og stort engasjement, muaha - vært ute med Jonasflotte på en liten søndagstur. Nå skal jeg snart på kino for å se Oscar-nominerte Puss in Boots med en god venn, og i kveld blir det middag med flere fine folk - jeg elsker søndager!

Hurra for fastelavn! Kos dere i dag!

fredag 17. februar 2012

I Irland: Typisk!

Den irske kulturen er rik og mangfoldig og full av tradisjon. Den irske hverdagen er full av små ting som vi i Norge opplever som annerledes og veldig sjarmerende. Man skjønner fort når man er i Irland at veldig mye av det man tror er typisk irsk, virkelig er det!

Jeg tilbragte altså et år i Irland som utvekslingsstudent. Jeg var nysgjerrig på den irske kulturen da jeg flyttet dit, og forelsket i den da jeg flyttet hjem. Man lærer mye om seg selv i løpet av et opphold i utlandet, samtidig som man lærer en ny kultur og et nytt samfunn å kjenne. En uvurderlig erfaring!

La oss begynne med noe av det mest generelle: I Irland regner det mye, og øya er grønn hele året.


Den er også såpass liten at man kan krysse den i buss på fire timer, noe vi gjorde. Vi fikk til og med litt sol!


Landskapet er frodig og flatt, og fullt av steingjerder, sauer og ruiner. På dette bildet tror jeg alt er representert!


Irene vil gjerne beholde den relativt rene naturen sin, og i stedet for utrivelige advarseler om bøter og sånt, setter de opp poetiske skilt som appellerer til medmennesket i oss.


Fine ord er tross alt er viktig del av den irske kulturen. Bare tenk på hvor mange store forfattere som kommer fra denne lille øya! James Joyce, William Yeats, Oscar Wilde, Jonathan Swift... For ikke å snakke om livlige toner! Irsk musikk er populær verden over, elsket for sine kompliserte, springende melodier. Nasjonalinstrumentet er harpen.


Irene har dessuten sitt eget språk, irsk eller gaelic, som skrives først på alle skilt og lever i beste velgående. Det finnes hel-irske radiokanaler og TV-kanaler, og alle barn lærer irsk på skolen. Det irske språket brukes fortsatt som førstespråk til daglig i den delen av landet som kalles Gaeltacht, som jeg bodde i, og jeg kan skrive under på at man ikke forstår et eneste ord! Her står det "tradisjonell musikk", og akkurat det er kanskje ikke så vanskelig å skjønne.


Den irske musikken holdes ikke bare i hevd ved hjelp av CD-spillerne i folks hjem, men på gaten og på pub'en. I små og store byer ser man masser av gatemusikanter, og ingen kveld ute er komplett uten en live-opptreden eller to. Barene er gjerne innredet akkurat som man forventer, med speil og snirkler...

 

...og kanskje med keltiske dekor-detaljer som drager og skip og skjold...


...og her har vi gjengen i hjørnet, ja, som får folk til å trampe takten og smile...


...og mange barer har eksistert i hundrevis av år, ofte drevet av den samme familien på den samme måten. Det merkes på atmosfæren (og noen ganger på lysforholdene, slik at bildene blir uklare, hihi)!


Man skåler selvfølgelig helst i Guinness.


Dessuten kan man besøke barene på dagtid også - for å spise barmat, så klart. På steder med sjakkruter på gulvet, så klart. Fish & chips, please.


Folk maler gjerne husene og butikkfasadene sine med sterke farger...


...og de kjører på feil side av veien i trange gater.


Mange bygninger og vanlige by-elementer får flott utsmykning. Irene er estetikere!


Irene er dessuten et stolt folk. De har sin egen republikk med sine egne regler og sin egen religiøse praksis, og den har de måttet kjempe for. Det synes at de offentlige institusjonene ble opprettet og blir opprettholdt som en feiring av friheten og uavhengigheten deres. For eksempel kan banken se slik ut...


...og postkontoret se slik ut.


Irene har dessuten en variert og levende tradisjon for folkeeventyr, full av spennende sagn og magiske myter. Det overnaturlige møter underverdenen i historier som ofte rommer dramatikk og død, men som også sprer glede og trygghet. Man får fort kjennskap til de sentrale skikkelsene og hendelsene i de mest grunnleggende fortellingene, for familienavn og stedsnavn gjemmer gjerne på referanser. Vi besøkte The National Leprechaun Museum, hvor man blant annet kan se et kart over øya, fullt av markeringer som viser hvordan tradisjonene lever videre. Jeg kjøpte dessuten et kart med meg hjem, som dere får se senere.


Irene tror selvfølgelig ikke bare på småfolk og denslags. Den katolske kristendommen ligger som et teppe under hele samfunnet, og det finnes kirker og katedraler over alt. Over alt! Jonas og jeg holdt tellingen på bussen, og vi så trettifire kirker i løpet av to timers kjøring. De er flotte og brukes flittig av stort sett hele befolkningen.


Irer oppfattes gjerne som joviale og åpne. Det er de også, stort sett! I de små byene er det fortsatt slik at fremmede hilser på hverandre, noe som er kjempekoselig. Jeg ble glad da jeg kom tilbake til min tidligere hjemby, lille Tuam langt vest, og folk hilste i vei på gaten. Jeg hilste tilbake, så klart, med min irske aksent, og var hjemme.

Det kommer mer fra Irland etterhvert! Nå skal jeg på konsert med fete Kvelertak. God fredag til alle!