Denne uken har hatt høyt tempo, og da er det ekstra viktig å senke skuldrene innimellom. Dessuten kan man unne seg noe godt med god samvittighet, synes jeg, når man virkelig har gjort seg fortjent til det. Hele denne helgen skal brukes på å arrangere kurs på radiojobben, så i går kveld hentet jeg frem litt torsdagskos fra fryserboksen.
Man skal spare sjokoladen i bunnen til slutt, om noen lurer, og vippe den ut av fordypningene ved hjelp av skjeen.
Husker dere disse? Når jeg spiser en slik er jeg åtte år igjen, og tilbake på kjøkkenet til Mormor og Morfar.
I går var jeg forresten også på et annet koselig sted, nemlig på Le Palais des Thés, på Ina sin VIP-kveld. Jeg gleder meg til å vise dere bilder både derfra og fra messe-Mummi-moro i helga, så jeg kommer sterkere tilbake når jobben har roet seg litt. Det er forresten veldig fint å tenke på at jeg reiser til Irland med Jonasflotte om en drøy uke.
God fredag og god helg til alle! Husk å hygge dere!
Å, Sjokokirsj! De er de beste! Og det er klart man skal vippe sjokoladen ut med skjea til slutt, det er det morsomste av alt.
SvarSlettTakk for fin tekveld og lykke til med kursing i helga! Og tenk at dere skal på tur så snart, det blir fint, det.
Å ja, de husker jeg! Og jeg spiste de på akkurat samme måte:)
SvarSlettOg synes kirsebæret var sånn godt-vondt;)
Åja, disse husker jeg :-) minner meg veldig om mormor.
SvarSlettÅååå, the memories!!! Tar meg rett tilbake til farmor og farfars hus. Hihi. Husker de ikke som spesielt gode, men det er en annen sak ;) Minner er minner :)
SvarSlettTakk for en kjempefin kveld i går, artig å møte deg i egen person! :)
SvarSlettOg de er utrolig gode, pappa pleide å kjøpe de hver sommer når vi var mindre. Det hender han kommer hjem med sånne fortsatt:)
Å, dei isane der! Eg fekk alltid ein egoist (som det heitte då) då eg var sjå mormor, som kalla dei for idiotar sidan ho aldri hugsa kva dei heitte. Vil du ha ein idiot? Ja takk.
SvarSlettHahah, som de fleste andre har jeg også mormor-minner fra de der! Hadde helt glemt dem, de er jo grisegode :D
SvarSlettNam, nam, nam! Og du spiser selvfølgelig isen helt korrekt.
SvarSlettNär jag läste detta gick jag omedelbart och hämtade en glass ur min frysbox! Inte lika fin som din, men... (Det där med Irland làter bra!) :-)
SvarSlettde minner meg om mormor. enda mer om det er fromasj i dem, sukkerfri tror jeg, men fromasj i alle fall, i blomsterform, i fryseren. fromaaaasj.
SvarSlettJeg kan nesten ikke huske sist gang jeg spiste slike!!
SvarSlettGod helg, Synne:-) Den iskremen er herlig god og minnerik:-)
SvarSlettjeg laerer na for maneden iskrem; og det er riktig!(minus 13grad! i frankrike ogsa kuld :7grad.) kanskje litt snoen, haper! for meg maneden is som er "mai"... med en "gerard": pa jodisk tunisiske for kjennere av god mat: dette er "aahrissa" fin semoule fro; mandler,sirop orgeat) og deretter over en "sabaillion" ;og over friske jordbaer!! sa bare min kone og datter min oppskiften. jeg lykes ikke a koke " sabaillion". pa din side , tror jeg den sjokoladen kirsebaer isen ma ogsa vaere en god kombinasjon. kanskje de slovakiske forfedrene til min kone pleide i "Vienna" oppskriften pa kaken smaker som ga reise?samtidig vakre ting for deg a dele til oss for ferien onskelig.( ah!j'oubliais, jai dégusté ce soir une "o hara"biere hi,hi!).bruno
SvarSlettÅ! Herlige bardomsminner vekkes av å se (og smake) denne! Yndlingsiskremen - er helt enig at den passer like fint i februar som på sommeren.
SvarSlettååh så gott! glass <33
SvarSlettDere er de søteste! Så hyggelig at mange deler lignende minner!
SvarSlettBruno: Så det er kaldt hos dere også; jeg håper på snø sammen med deg! Oi, semule med mandler og bær hørtes veldig godt ut. Is, sjokolade og kirsebær er også en deilig kombinasjon, ja. Øl er godt hele året, hehe! Ha en fin dag!
Åh, nå fikk jeg faktisk klump i mellomgulvet og tårer i øynene. Litt rart, vil noen tenke. Av sjokokirs. Men sannelig er det minner i den boksen! Og ja, klart man skal spise sjokoladen til slutt.
SvarSlettFor meg er dette minner om min tredje bestemor, som var min nabo. Annenhver dag etter skolen, på hele barne - og ungdomsskolen, gikk jeg innom Aggen. Og hun var min trygge gode venninne. For oss var alderen ingen hindring. Vi var likesinnet. Der kunne jeg være meg. Synge. Lese høyt. Spise sjokokirs. Og glemme alt utenfor. Vi var viktige støttespillere for hverandre, der vi begge opplevde tunge ting. Og vi lo. Makan, takk for at du minnet meg på sjokokirs og alle minnene som følger med :)
Katrine: Selv takk for en veldig fin kommentar! Så hyggelig med et lite innblikk i dine barne- og ungdomsminner. Rart hvordan erindringen gjerne blir satt i gang av slike små ting!
SvarSlett