Sitrus på sjokoladens dag

I kveld spiser jeg en appelsin som Taran har kjøpt til meg. Det er ingen hvilken som helst appelsin, men en laget av sjokolade. Hun vet at dette er en av mine favoritter, og i dag er International Chocolate Day, så det passer ekstra godt!

Jeg husker at da denne kom, gikk det TV-reklamer der folk kranglet om den og kastet den rundt, og jeg ble så nysgjerrig på å finne ut om den var verdt å kjempe for. Det var den, for jeg husker også at da den forsvant fra helårsmarkedet, skrev jeg brev til Freia sammen med en venninne, fordi vi syntes det var så trist. Jeg pleier å unne meg en når de dukker opp i butikkene igjen i julen og i påsken. Det vet Taran, så hun fant en julerest til meg!

Det er ikke alltid at slipp-den-elegant-og-se-den-åpne-seg-teknikken fungerer; noen ganger blir det mer slå-den-i-bordet-til-den-tvinges-opp-teknikken. Stilig er det likevel, synes jeg, at den er inndelt i båter.

Taran er ikke glad i appelsinsjokolade, så jeg får ha disse herlighetene helt for meg selv, og fordeler dem gjerne utover fire dager. Fem båter hver dag, det passer bra. Jeg starter i kveld, i anledning merkedagen, hoho.

Egentlig er det underlig at jeg synes denne er gå god, for jeg spiser stort sett ikke melkesjokolade lenger - jeg vil ha mye høyere kakaoinnhold. Denne, derimot, er mer enn godkjent. Det må være den syrlige sitrussmaken.

Små gleder, vet dere! Gratulerer med dagen, alle sjokovenner!