I Irland: Ekstra fine steder og sånt som fikk bli med hjem

God palmesøndag, alle sammen! Jeg burde sikkert prøve å lure dere i dag, datoen tatt i betraktning, men jeg er ikke så flink til sånt. I stedet tenkte jeg å ta dere med til Irland igjen; siste innlegg derfra i denne omgang.

Vår firedagers Irland-utflukt var ingen handletur. Likevel ble det jo noen små innkjøp innimellom! Dublin er ikke bare en by som det er hyggelig å rusle rundt i, det er også en kompakt og velutstyrt by.

Nede ved Ha'penny Bridge, den mest kjente av alle broene som krysser elva Liffey, ligger en liten perle av en forretning. The Winding Stair har bokhandel i første etasje og spiseri i andre, og masse rufsete sjarm.

Lokalet er fullt av nye og brukte bøker fra gulv til tak, med fine farger på og fornuftige ord i...

...og man finner andre stemningsfulle elementer her og der...

...og The Winding Man i egen person holder utkikk fra toppen av en hylle.

Jeg kjøpte med meg et nett, fordi man aldri får for mange slike, og for å støtte opp om butikken.

Jeg skaffet en bok til å ha oppi også. Neil Gaiman tryller med ord, og svarte katter gjør seg utmerket på omslag.

Inne på det eksklusive varehuset Brown Thomas i Grafton Street ligger en liten Ladurée-filial. Dere vet.

Makronene forsvant på et blunk, så klart - unntatt lakrisen, for der må smakspanelet deres ha gått på en smell - men den flotte esken med fiolette detaljer fikk bli med over havet og flytte inn på rommet mitt.

Selv om jeg hadde vært der før, måtte vi innom The Guinness Storehouse. Sju etasjer med bryggeglede og bakgrunnsinfo om Irlands største kjendis. Jeg synes dette mørke og fyldige ølet er kjempegodt, og det er jeg ikke alene om - det selges enorme mengder over hele verden, og bryggeriet i Dublin er verdens største. Det er et flott anlegg som er verdt et besøk, nesten uansett hva man synes om ølet!

 

 

Her kjøpte jeg (foruten en pint i baren med utsikt over byen, så klart)...

...en plate mørk sjokolade smakssatt med Guinness - godt! - og en pakke pegs, som brukes på golfbanen. Gleder meg til å bruke dem når sesongen begynner! Videre tok jeg med meg noen oppskriftskort. Øl i mat og dessert er anvendelig og undervurdert, etter hva jeg forstår! Dette blir spennende!

På flyplassen plukket jeg med meg en leppepomade som jeg har lest om. Jeg bruker ansiktskrem fra Elizabeth Arden, så jeg tenkte at denne stiften også kunne passe meg. Masse fuktighet og litt farge, perfekt til hverdags!

I en annen bokhandel, som fikk sitt eget innlegg for litt siden, kjøpte jeg en boks med postkort. Det må være den beste oppfinnelsen etter tusenårsskiftet, slike dekorative esker med kort og konvolutter i! Jeg så dem først for noen år siden, og nå er de over alt, med alle tenkelige motiver - HELT meg, som elsker både kort og esker. Nå fant jeg kort med fargerike og naivistiske malerier på, fra den belgiske kunstneren Benoît. Jeg koser meg med å sende dem!

Vi besøkte The Leprechaun Museum. En leprechaun er en sånn liten fyr som gjerne blir tegnet med grønne klær og rødt skjegg, men som få faktisk har sett... I følge folkeeventyrene er de alvenes skomakere, og glade i rampestreker.

Museet ga oss muligheten til å besøke Faerie, det magiske alvelandet som utgjør underverdenen på De britiske øyer. Det er som en slags parallell dimensjon, og vi gikk gjennom en labyrint av sekskantet tre for å komme dit.

Museet er virkelig å anbefale, det også. Alle eventylystne sjeler vil stortrives der! Vi lærte om historie, geografi, tro og tradisjon på en interaktiv og morsom måte. Da det begynte å regne, kom regnbuen frem...

...og i enden fant vi den sagnomsuste gryten med gull. Wohoo!

Da omvisingen var over, ble vi oppfordret til å tegne en hilsen...

...og jeg kjøpte et kart i museumsbutikken som jeg kan henge på veggen. Nå kan jeg besøke Faerie når jeg vil.

Souvenirer forlenger feriefølelsen! Jeg blir så glad av fine ting fra enda finere steder!