Ekstra fine arbeidsdager

I dag tidlig skjedde noe på jobb som fikk meg til endelig å skrive dette innlegget. Jeg har hatt noen bilder liggende den siste uken, og tenkt at "nå må jeg snart følge opp denne, og vise frem hvor fint det er å jobbe for Radio Nova".

Nå som november snart er over, og alle begynner å glede seg til jul, er det høy klem- og klemetinfaktor i våre lokaler. Koselig! Det er så viktig å trives der man er, spesielt når man er der åtte timer hver dag. Det gjør jeg!

Den kjedelige glassdøren inn til kontorplassen min har fått hjertepynt. Det fine papiret fulgte med Klassekampen, som er en av de mange avisene vi abonnerer på for å holde oss selv og andre oppdatert. Bonus!

En vegg får smykke seg med noen av de mange musikkprøvene vi finner i postkassen vår.

Jeg er en periodeperson. Nå er jeg litt inne i en sånn leke-med-tråd-på-fingrene-periode, og har gjerne hyssing rundt håndleddet i tilfelle jeg får ånden over meg. Husker dere hvordan man sto i skolegården og laget motiv av tråden?

Mange møter er en del av min arbeidshverdag, og noen ganger dukker det opp dyr på sakspapirene mine...

...og ved middagsbordet. Når det er møter på kveldstid, blir det gjerne middag i Glassbaren, spisestedet på Det norske studentersamfund. Man får papirskilt med nummer på, og i forrige uke hadde skiltet blitt mitt favorittdyr!

Kjøligggrønne strømper og søte sko er fint for å rusle opp og ned i korridorer og snurre på en kontorstol.

Over pulten min har jeg en hylle, og der bor det to selskapsglade Kinderegg-skapninger som jeg fikk av kolleger.

Sist, men ikke minst: I morges sto det en candy grabber, en sånn godtekran, på redigeringsrommet vårt. En av våre beste har vært på tur, og hadde tatt med seg en mumsemaskin hjem til oss.

Den spiser små plastpoletter, og når man putter dem på, spiller den tivolimusikk. Det er veldig vanskelig å få tak i noe, men folk prøver stadig, og andre ender gjerne opp med å stå rundt og komme med oppmuntrende tilrop og høylydte utbrudd. Godtekranmaskinen er min nye forelskelse! (Og ja, det er en ballong i bakgrunnen. Jeg får eufori-anfall.)

Ikke rart man gleder seg til å gå på jobb under slike omstendigheter og i slike omgivelser, vel.

Forresten, til de av dere som lurer: Jeg er nå å høre på radioen en time i uken, mellom 12.00 og 13.00 hver tirsdag.

Hurra for å få lov til å gjøre noe man elsker å holde på med!