Mine demoner

Jeg fikk post på lørdag. En boblekonvolutt med en bøffel på.

Inni lå en CD. Ingen hvilken som helst plate, ikke en plate jeg hadde bestilt eller vunnet, men en plate jeg har lett og lengtet etter og endelig fått tak i. Det var Kaizers Orchestras Våre Demoner, utgitt i begrenset opplag i april 2009.

Om du nå får déjà vu, ta en titt på dette innlegget - du har helt rett, jeg fikk Kaizers-post for ikke så lenge siden. Det var også en spesiell utgivelse, og det var også stort. Dette her var riktignok enda større.

I april 2009 var jeg utenlands. Jeg var midtveis i en fem ukers reportasjereise til Florida. Jeg gjorde intervjuer og spiste is og hintet om at noen måtte kjøpe Våre demoner til meg i bursdagsgave, men den var i salg i kun én uke før den ble trukket tilbake. Utgivelsen kom overraskende selv på oss Kaizers-tilhengere, for låtene ble innspilt i løpet av en liten uke tidlig i 2009, og det er ikke et ordinært album, men en samling tidligere uutgitte låter fra de fire første albumene. En liten skatt med ukjente puslespillbiter. Som jeg ikke fikk kjøpt fordi jeg befant meg på et annet kontinent. Demonene forsvant, og jeg var trist og samlingen min ufullstendig.

Inntil på lørdag, altså. Da falt brikken på plass. Da hadde ryktene om at et lite restopplag ville bli lagt ut for salg på Kaizers-konserten i Bergen 4. mars, vist seg å være sanne. Da hadde jeg alliert meg med min ekskjærestes bestevenn (TAKK, Jakob!), som igjen hadde snakket med en kollega (takk til deg også!), og denne kollegaen skulle på konserten. Jeg vet faktisk ikke hva vedkommende heter, engang, men han ble utstyrt med betaling og beskrivelse. Han lyktes i å kjøpe et eksemplar, som min ekskjærestes bestevenn fikk og sendte, og som havnet hos meg på lørdag. Etter tre menneskelige ledd og nesten to år. Oi.

Det er så ekstremt tilfredsstillende å eie og høre på denne CD'en. Ettersom Kaizers Orchestra lager konseptmusikk, er det navn og steder og hendelser man må kjenne til for å få fullt utbytte av den, og her finnes bakgrunnsstoff, utbroderinger og ekstra informasjon. Tekstheftet åpner med en personlig introduksjon, og hver av låtene er utstyrt med merknader. Jeg lytter og leser med fryd og frysninger.

Det måtte altså en venn av en venn av en venn til, og det er to riper bak på omslaget som vitner om hvor lang tid som skulle gå og hvor mange som skulle involveres.

Endelig. Nå er deres demoner blitt mine demoner. Det føles så godt og så riktig.

Bakpå tekstheftet står det "Dette albumet er dedikert Kaizersfansen. We know who you are. Takk!".

Ingen årsak, dere. Tro meg når jeg sier at gleden er på min side. Selv takk.