Velkommen!
Bloggen ser best ut i Mozilla Firefox.

tirsdag 8. mars 2011

En mandag i mat

Vi har sett på tall-torsdagen, nå er det mat som gjelder!

Mine mandager er alltid travle. Jeg står opp klokka sju og reiser hjemmefra halv ni, og er hjemme tidligst halv åtte når kvelden kommer. To forelesninger og flere møter krever energi!

Havgregrøt-frokost med eplebiter, kaneldryss og solsikkekjerner.


...og appelsinjuice, kaffekopp, tran og sanasol. Full frokostpakke!


Forelesningsyoghurt. Den med cappuchino-smak er best!


Pauseeple. Grønt, selvsagt.


Middagsbørek på pauserommet Radio Nova, gjerne akkompagnert av dagens aviser og flotte folk og radiosnakk.


Kveldsmat bestående av to brødskiver og to sjokoladekjeks. De sistnevnte er vel fortjent etter en lang dag, spør du meg!


Legg til flere kaffekopper og tekopper og mange vannglass, og vips! så har Synne spist og kost seg gjennom hele mandagen.

Gratulerer med dagen til alle damene, forresten!

Uten mat og drikke duger studinen/radioentusiasten ikke.

6 kommentarer:

  1. Det krever sitt å holde energien oppe, men med gode ting å spise går det alltid litt lettere :) Nam!

    SvarSlett
  2. Åååh, for en frokost. Må teste det ut en gang, virker så nam med eple til havregrøten (og kaneeeel ♥♥)

    Den yoghurten er NAM! Takk for at du minnet meg på at jeg må få kjøpt den inn igjen snart :P

    SvarSlett
  3. "God mat er viktig, uansett", som Toro ville sagt. Det er kanskje Norges dårligste slagord!

    Cappuchino-yoghurt, altså. Hvem hadde trodd at det skulle være smaken over alle?

    Kaneeeeeeeeeeel!

    SvarSlett
  4. Har ikke smakt cappucino-yoghurt, tenker at det må være rart. Men hvis den smaker kaffe, liker jeg den jo sikkert. Skal prøve snart. Og wow, du tar tran!

    SvarSlett
  5. Stolt mor...
    Ser at jeg har gjort en god jobb! :)))

    SvarSlett
  6. Mor: Haha, det synes jeg definitivt at du har gjort!

    Ine: Jeg har tatt en skje tran og en skje sanasol (det er liksom belønningen, hihi) hver morgen de siste kanskje tre årene...? Flinke Synne. Og Taran, når jeg minner henne på det.
    Jeg kommer nok aldri til å venne meg til smaken, men jeg tror det gjør veldig godt!

    SvarSlett

Alltid koselig med kommentarer!