Konvolutten var adressert for hånd...
...og stemplet med "Constanze", et kjent navn i Kaizers-universet.
Inni lå denne skjønnheten...
...som kan brettes ut i to omganger og beundres masse.
CD'en huser et utrolig stemningsfullt album...
...med låttitler som disse.
Denne platen er Kaizers' femte ordinære utgivelse. Den utgjør første del av en trilogi, og heter Violeta, Violeta Volum 1. Dette er et konseptalbum, i likhet med alt Kaizers har gjort tidligere, og det forteller historien om Violeta og hennes foreldre Kenneth og Beatrice. Kenneth stikker av med Violeta når hun er sju år gammel, og moren Beatrice er apatisk av sorg og sjokk i sju år, før hun til slutt legger ut på leting. Dramatiske melodier og en desperat følelse preger hele albumet.
Jeg synes dette er den mest utilgjengelige Kaizers-utgivelsen hittil, og det er ment som et kompliment. Jeg har fulgt bandet slavisk siden deres første plate i 2001, og mener at de makter å fornye seg hver gang de begynner å jobbe med noe nytt. Likevel klarer de å holde fast på sjarmen og de sære, sammensatte tekstene og tonene. Lydbildet på denne platen er stadig skranglete, og melodiene er så uforutsigbare at jeg ikke kunne nynne med på dem alle før jeg hadde hørt hele albumet kanskje ti ganger. Da er det desto mer tilfredsstillende når alle låtene etterhvert sitter som et skudd, når du kan kjenne igjen og glede deg over ethvert krumspring, men likevel oppdager nye detaljer ved nesten hver gjennomlytting.
Violeta, Violeta Volum 1 er en vemodig og spennende begynnelse på en voldsom historie og et ambisiøst prosjekt. En gjennomtenkt og gjennomført plate som gir mye tilbake om du gir den litt tid.
Kaizers Orchestra, altså. De beholder kontrollen på kontinentet, for å si det slik. Ha en fin og musikalsk mandag!
Du koser deg på en sånn fin måte,Synne. Jeg beunderer deg litt,jeg.
SvarSlettbeundrer,altså.
SvarSlettMusikk er definitivt noe jeg koser meg veldig med! Håper du hygger deg for tiden, du også. Vi sees snart!
SvarSlett