Det ligger i luften

Når klokken viser mindre enn fire, og man står opp, så er det ikke morgen, det er natt. Likevel er det alltid verdt det når man skal ut på tur. Jeg har skrevet litt om det før, da jeg dro til Paris i høst, om reisegleden. Det føles så bra å være i bevegelse, å være på vei til et annet sted; det kjennes så riktig å reise.

Tyrkia-turen var ikke noe unntak. Vi pakket og gledet oss og stilte vekkerklokkene våre. Taran fikset fjeset sitt på flytoget.

Vi tok en shot fra Nespresso-vidunderet før vi gikk hjemmefra, men det var likevel uvanlig godt med en kaffekopp da vi hadde funnet oss til rette ombord i flyet.

Vi var nok ikke alene om å være trøtte: Korrekturleseren hos Norwegian hadde visst blundet litt, hun også.

I flymagasinet var det passende nok artikler både om min favorittby London og om mitt elskede Irland...

...og de viste Toy Story 3! Hurra! Jeg så den naturligvis på kino, og jeg valgte å ikke se hele på flyet, for da ville jeg grått masse, men jeg koste meg med de morsomme og "ufarlige" delene.

Det er rart at man aldri blir lei av å se skylaget fra oversiden og snøkrystaller på utsiden av vinduet. Jeg blir aldri lei, i alle fall.

Jeg er ikke så glad i melkesjokolade lenger (jo mørkere, jo bedre!), men jeg tok en liten Stratos-sjokkis med meg da vi skulle ut og fly i forrige uke. "Det ligger i luften", som reklamen sier. Jeg er så enig, og jeg gleder meg allerede til neste flytur!