Puh! De siste ukene har vært fulle av avtaler og inntrykk, og jeg har ikke sovet nok på leeenge. Det er torsdag, men jeg har mistet tidsfølelsen helt, haha! Livet er kontrastfylt for tiden; jobb-jubileum, festival og fint vær på den ene siden og stress, sorg og begravelse på den andre. Gratulasjoner og kondolanser går hånd i hånd, og jeg bestiller dobbel espresso og har lange lister med gjøremål på. I morgen har jeg fredagsfri fra jobb, og det kunne ikke passet bedre.
Disse bildene er fra forrige lørdag, for jeg har blitt liggende litt etter. Nå er nok vårtegnene enda flere! Det er egentlig ekstra koselig å være postbud om våren, for det blir lettere å rulle rundt med tung tralle når snøen smelter, og folk man treffer er blidere når de slipper å pakke seg inn,og lyset gjør det enda finere å tilbringe noen timer utendørs.
Da jeg sto opp tidlig og gikk ut med posten, var himmelen allerede knallblå. Det lover alltid godt, og man får ekstra energi i fint vær, selv om det er tidlig! Solen hadde ganske nylig stått opp, og var bare å finne i toppen av trærne...
...men etterhvert fant solen frem også på bakken, og viste stolt frem spirene hun hadde manet frem.
Solen var med også inne i oppgangene - hun lyste inn gjennom skitne ruter og gjorde det lettere å lese på brevene.
Jeg hadde støvler på, for jeg regnet med at snøsmeltingen kunne føre til mange våte bakgårder. Det fikk jeg rett i, og jeg kunne trampe fornøyd rundt i sånt som dette, og tok en liten omvei her og der - åååh, jeg elsker følelsen, lyden og den barnlige gleden som følger med å knuse is under skoene om våren!
I tillegg til støvler hadde jeg en rød postveske. Jeg bruker den i områder med trange passasjer, bratte bakker eller andre ting som gjør at trallen får problemer. Her er den stappfull og ordentlig tung, så her var jeg nok litt irritert på den, men egentlig synes jeg at disse veskene er nostalgiske og sjarmerende!
Jeg er glad i frimerker, og det finnes motiver for enhver smak. Posten lanserer nye temaer og serier med jevne mellomrom, og i fjor ble mange norske artister hedret med porto-portretter. Ikke mine favoritter, egentlig, men jeg synes det er hyggelig, og for en ære det må være! Her er omtrent alle "syngedamene" på én konvolutt, og det passet ekstra bra fordi at Anita Skorgan nylig har flyttet inn på ruten min!
Skorgan bor i en av de mer moderne blokkene på ruten min, men det er nok de gamle bygårdene jeg liker best. De som har doble dører med brevsprekker i. I én oppgang i Hegdehaugsveien finnes både brevsprekk, kassestativ og en personlig postkasse ved den ene døren. Kanskje er beboerne ekstra glade i post, og vil være sikre på å motta alt?
En annen detalj jeg liker godt, på en annen del av ruten: En hydrant som kunne vært tatt ut av en gammel film.
Kanskje blir det nettopp en gammel film før jeg tar kvelden, eller til frokosten i morgen? Langhelgen min skal i hvert fall fylles med smil og sol og mye søvn. Søstrene Suse skal på en liten utflukt med storebror og foreldre og kjærester, og vi har gledet oss lenge. Jeg tar fredagen litt på forskudd og ønsker alle som leser en god helg!
