Jeg er glad i å være alene. Det har jeg alltid vært. Når jeg er alene, så kan jeg høre på den musikken jeg vil, jeg kan synge mye og høyt, jeg kan ha fransk TV på i bakgrunnen hele dagen og jeg kan dusje så lenge jeg orker (varmtvannet er inkludert i husleien vår - hverdagsluksus!). Vi er veldig fornøyde med bosituasjonen vår på alle måter, og da er det selvfølgelig ekstra fint å være hjemme alene, og kunne lese til eksamen i hyggelige omgivelser!
Søstrene Suse var på leilighetsjakt for to somre siden, og fant et nytt hjem i et sånn bygård som de alltid hadde likt tanken på. Et murhus, en nyoppusset hjørnegård, med pene detaljer, takterrasse, bakgård og sentral beliggenhet.
De flyttet inn i hjørneleiligheten i øverste etasje. Da de var på visning, måtte de bare se på hverandre og smile, for det kjentes helt riktig, og Taran sa at hun kunne lukte nybakte boller allerede. Søstrene stortrives sammen.
I bakgården er bygget helt hvitt...
...med fine buer over vinduene...
...og en bakdør i et hjørne hvor vinduene kaster lysskygger på solskinnsdager.
Fra takterrassen ser man gull og grønne skoger. I hvert fall ser man Akerselva og Oslo sentrum. Gull for oss.
Det er så viktig å trives der man bor! Å glede seg til å komme hjem, å være komfortabel, å føle at man hører til.
Søstrene Suse fant altså hus-lykken i Heimdalsgata, og her blir vi boende i ett år til, og det føles veldig riktig.
Til slutt, selv om jeg trives alene, til Taran: Jeg håper du gleder deg til du kommer hjem, for det gjør jeg!