Paris er en stor og tett befolket by (jeg bommet grovt da jeg skulle tippe på innbyggertallet - det viser seg at de er femten millioner mennesker der!). Mange liker å sette sitt preg på gatebildet, og jeg liker som kjent sånt.
Jeg gledet meg over blant annet trafikkskilt med tilføyelser...
...kjøresperrer som har fått personlighet...
...og mystiske sitater på tilsynelatende tilfeldige vegger.
"Hvem åpner døren til mitt gravkammer? Jeg sa at ingen fikk komme inn. Hvem du nå er, ha deg vekk."
En del metrostasjoner er også utstyrt med fine dekorasjoner. Alt fra enkle border i taket og fik mosaikk på gulvet til store figurer på veggene. Denne blomsterdamen finnes på Bastille.
Noen ganger er det fint og fargerikt inne på selve togene også! For en bonus!
Mange gatehjørner får pikselpynt. Herlig data-nostalgi!
Gatenavn er for øvrig et kapittel for seg selv. De karakteristiske skiltene gjør en ekstra bevisst på dem, og det dukker opp så mye interessant! På forrige tur oppdaget jeg Rue Nicolas Flamel, og ble Harry Potter-euforisk. Denne gangen lot jeg meg begeistre mest av en stor poet og et hyggelig bilde fra dyreverdenen.
"Gaten til katten som fisker"
Passende nok hadde noen plassert en fiskestim på en vegg ikke så langt unna!
Mange andre dyr var også å se. Noen finnes i trærne...
...og noen finnes bare hvis man velger å tro at de gjør det (selv er jeg ikke i tvil)...
...noen byr deg noe å drikke...
...og noen er stolte av å ha utrettet noe stort.
Vårens presidentvalg i Frankrike førte visst med seg et eget motiv, som hadde blitt plassert rundt omkring i hele byen. Selv om budskapet kanskje er dystert, blir nerden i meg glad.
En annen ting som gjør meg glad: Vandring i stripete sommerkjole under blå himmel og grønne trær.
Det er visst noe med solskinn som filtreres gjennom grønne trekroner som aldri slutter å fascinere...
Forrige innlegg finner dere her, forresten.
Man får mye igjen for å se ekstra godt på omgivelsene i en by som Paris!