Mai har kommet med sol og smil, i hvert fall her i Oslo, og jeg håper alle kan kose seg like mye som meg. Gårsdagen var en fridag for min del, og jeg spiste is og beundret blomster og fikk fregner, men det kommer vi tilbake til. Det er nemlig en annen fullstappet kosedag som jeg gjerne vil dele med dere først!
Forrige søndag var en merkedag for kulturinteresserte hovedstadsborgere. Det var nemlig den årlige Turist i egen by-dagen! Hver vår får man mulighet til å hente et gratis Oslopass, som fungerer som inngangsbillett på et utall severdigheter og kulturtilbud, slik at man kan legge opp en løype. Jonasflotte og jeg tok utfordringen!
Vi fant frem paraplyene våre, for det regnet, og busset til sentrum for å skaffe pass. De så slik ut...
...og man kunne hente dem på Rådhuset, som jo er flott både innendørs og utendørs.
Første stopp ble
Ibsenmuseet. Der hadde ingen av oss vært! Jeg må ha gått forbi flere hundre ganger, for det ligger ved siden av Slottsparken, men jeg har altså aldri gått inn. Endelig var det tid for å bli litt bedre kjent med en av våre største forfattere! Noe av det første som møtte oss var Henrik Ibsens egne skriveeffekter. Overveldende å se!
Museet ligger i sjarmerende lokaler og har en morsom blanding av tradisjonelle og moderne elementer
Historien om Ibsen blir formidlet på en fin måte, og jeg lærte mye som jeg ikke visste. Vi fikk dessuten besøke det siste hjemmet hans, men inne i selve leiligheten var det ikke lov til å ta bilder. Heldigvis får man fotografere det klassiske, autentiske antrekket hans. Tenk at han ruslet rundt i Oslo med denne frakken, hatten og stokken!
Så var det vår tur til å rusle videre. Vi stakk innom
Hotel Havana for å spise lunsj. Gulrotsuppe er undervurdert.
Etterpå gikk turen til
Popsenteret på Schous plass. Jeg
var jo der for ikke så lenge siden, men jeg ville få med meg metal-utstillingen deres! Den var ikke så omfattende, dessverre, men den var interessant.
Gamle kassetter og plakater ga de besøkende et nostalgisk innblikk i begynnelsen på
black metal-miljøet i Norge.
Etter å ha tatt en kaffekopp - svart, så klart - gikk Jonasflotte og jeg hvert til vårt. Jeg hadde nemlig ett stoppested til! På veien dit gikk jeg forbi Middelalderparken, som var åpen for anledningen. Ruiner er så flott!
Målet mitt var det uavhengige galleriet
NoPlace, og passende nok gikk jeg først rett forbi den anonyme døren.
Inne fikk man beskjed om å ta av seg skoene, og så gikk man gjennom det tykke, svarte forhenget til venstre.
På innsiden lå det tepper og puter på gulvet i et lite rom, opplyst for det meste av fargerike lysslynger i hjørnene...
...og fra høyttalere høyt og lavt i hele rommet kom det mange forskjellige lyder, alt fra fuglekvitter og hestevrinsk til billarm og småsnakk, via vind og musikk og klukking fra vann. Veldig stemningsfullt!
Installasjonen het Platou's Cave og var laget av
Per Platou, som var redaktør for min kjære
Radio Nova på åttitallet! Han har også skrevet en bok som jeg fikk med meg hjem, og som har preget stoffomslag. Fint.
Etter å ha sittet lenge i mørket og lyttet, og etter å ha bladd i min nye bok på nok en busstur, var det blitt middagstid. Jeg sa meg fornøyd med kulturrunden og at oppholdsværet hold mesteparten av dagen!
Jeg kom hjem og snekret sammen litt mat, og så iførte jeg meg forkle for å gå i gang med desserten.
Jeg hadde nemlig store planer! Jeg har lenge villet forsøke å lage
cake pops, for det finnes så mange fristende og festlige varianter. Jeg fant en oppskrift hos
Manuela og skred til verket med nervøs entusiasme.
Planen var ambisiøs: Sjokoladekakepops med sitron og lakris. Jeg var litt redd for ikke å få det til, så jeg passet på å gjøre alt klart på forhånd. Bevæpnet med sjokoladekakerester, sjokolade, lakrispulver og hjemmelaget
lemon curd, og ikke minst pinner og pastellfargede former, var jeg klar til dyst.
Jeg smuldret opp kakebitene, blandet inn sitrondrøm og lakrispulver og rullet mange klissete kuler.
De sto i fryseren i et kvarter, og så var det tid for å putte pinnene i kulene og kulene i smeltet sjokolade.
Etter en stund var trekket tørt nok til at kulene kunne få hver sin form. Som små skjørt.
Noen fikk rulle seg i sukkerhjerter og lakrisflak. Da ble de glade og fine.
Dessuten skaffet Taran et par ører til en av kulene.
Hey, Mickey!
Kakekuler på pinne, altså. Anbefales. Godt og gøy!
En fin avslutning på en lang og innholdsrik supersøndag. En fortsatt god mai-uke ønskes alle!
