Velkommen!
Bloggen ser best ut i Mozilla Firefox.

torsdag 15. desember 2011

Femti sekunder av barndommens jul

Når dagene går fortere enn man skulle ønske, når gjøremålslisten er lang og kveldene korte, når fristen for juleposten nærmer seg - da er det fint å koble av med noen fine toner og naive forventninger til ferien og familiekosen.

Nostalgien blomstrer i disse tider. Julen sies å være barnas høytid, og jeg har fortsatt veldig god kontakt med barnet i meg. Likevel er det naturlig nok noen ting som ikke er helt som før. Eksempelvis er jeg i dag mer glad i å gi gaver enn å få dem, selv om jeg som barn frydet meg over store hauger med presanger. Fjernsynsunderholdningen er viktig for mange i julen, kanskje særlig for barn, og jeg var (og er) ordentlig glad i for eksempel Jul i Skomakergata. Siden jeg så på barne-TV i oppveksten er riktignok en del av de gamle TV-seriene og -vignettene blitt byttet ut, gjerne mange ganger, og etterhvert er flere blitt erstattet av upersonlige dataanimasjoner. Derfor er det fint å finne igjen gamle kjenninger; det er som å møte noen man er glad i og som man ikke har sett på en stund.

Denne vignetten gikk da jeg var veldig liten. Jeg tenker og husker i bilder, og melodier og musikk fester seg dessuten litt ekstra godt hos meg. Denne vignetten har jeg prøvd å beskrive for folk på min alder i mer enn ti år, men bare to har forstått hva jeg har snakket om. Da jeg fant den, falt en brikke på plass, og nostalgien fikk fritt utløp.

Til de av dere som husker den eller som får en aha-opplevelse: Nyt. Til de av dere som er født etter 1990: Dere har ingen forutsetninger for å huske den, så det er helt greit, og jeg håper dere kan kose dere med den likevel.


Hihi! Jeg er fem år igjen, og jeg gleder meg til i overimorgen, for da får jeg lørdagsgodt.

9 kommentarer:

  1. Det var koselig å se den gamle vignetten igjen! Hadde nesten glemt den :D Husker vi kalte den pling-plong da jeg var liten

    SvarSlett
  2. Koselig :) Jeg er født i 91, så jeg husker den ikke. Men den var koselig fordet. :)

    Makronene var forresten utrolig gode, jeg er stolt av meg sjøl.

    SvarSlett
  3. Hihiih, og jeg er en av de to! <3 Den er så koselig, jeg kjenner en ekstra barnslig julekribling i magen når jeg ser den <3

    SvarSlett
  4. Den var, om det er mulig, både litt ukjent og litt kjent på en gang. Koselig var den uansett!!! En fin glede etter endt semesterinnspurt:)

    SvarSlett
  5. jeg savner amalies jul jeg! og jul i skomaker gata. går så mye tull på barnetv nå, skikkelig upersonlige dataanimasjoner som du sier. hva skjedde med huset med det rare i og alt det der?

    SvarSlett
  6. Ååååå!!! Den gamle introen <3

    SvarSlett
  7. nar vi vet hvordan a holde ens 5 ar, og samtidig gi det til andre :("psychanalysis" min ; og hans mor "Talmud") swing arm i arm ;i lykke..presque comme vous , en toute simplicitée. bruno

    SvarSlett
  8. sv: jeg hadde også en albinokanin! eller, tror jeg hadde flere... bra du likte kortet, hehe. og hurra, du er den første som har lagt merke til ballongene (iallefall den første som har sagt noe). glad jeg endelig tok meg tid til å finne ut hvordan jeg kunne erstatte den kjedelige planeten med noe kulere.

    SvarSlett
  9. Hannah: Så bra! Haha, hvorfor ikke...

    Josefine: Ja, jeg håpet at den ville være litt hyggelig å se likevel - bildene er fargerike og sjarmerende og melodien fin uansett!

    Maren: Du er en av de to <3

    Linda Terese: Det skjønner jeg godt! Gratulerer med ferie!

    tinekatrine: Man kan saktens spørre seg hvor de hyggelige seriene ble av! Kanskje er vi bare blitt for gamle, slik at vi ikke lenger helt vet hva som fungerer for barn, eller så har det faktisk skjedd noe med TV-produksjonene... Je er i hvert fall glad for at Jul i Skomakergata finnes på DVD, hihi!

    Hege: Jaaa <3

    Bruno: Så morsomt og hyggelig!

    SvarSlett

Alltid koselig med kommentarer!