Lille julaften i lille Løten

Bare én luke igjen i kalenderen!

Jeg kan nesten ikke tro at det er julaften i morgen. Selv om det er ganske klart med tanke på at det ligger en haug med gaver til meg under et tre i stuen. Dessuten har jeg kaffekopp med snømann på, og jeg hører lyden av ovnsbålet og julemusikken og Taran og Mor som småprater. Det er for øvrig nesten like hyggelig ute som inne.

Løten er en liten bygd. Her har vi vokst opp, og her er vi skikkelig, ordentlig hjemme. Her bor foreldrene våre i det store, hvite trehuset med kriker og kroker. Her låser ikke folk dørene sine. Her ser man gamle damer med sparkstøtting, og ser de deg, så hilser de, selv om dere ikke kjenner hverandre. Her lukter det vedfyring hele vinteren. Her glitrer snøen mer enn noe annet sted.

I dag har jeg vært ute og ruslet, i fin vintertemperatur og lett snøfall, med mange lag klær og et nostalgisk smil. Det var hyggelig å gå blant snøfonner og juledekorasjoner i gatene jeg gikk som liten. Ute var det blått, og gjerdestolpene hadde fått hatter.

Jeg hadde riktignok et mål; jeg har utvekslet gaver med en barndomsvenninne, og vi snakket og lo som om vi så hverandre sist for tre dager siden i stedet for tre måneder siden. Åh, sånt er fabelaktig! Nå har jeg bare to gaver igjen å overlevere, og det ordner jeg i morgen, mens surkållukten sprer seg i huset.

Snart blir det familiekos foran TV'en, som seg hør og bør på kvelden før kvelden. Grevinnen og hovmesteren er en selvfølgelighet, og blir etterfulgt av den moderne juleklassikeren Love Actually. (Jeg liker ikke egentlig romantiske komedier, men det er umulig ikke å le og få julestemning av denne filmen.)

Håper du koser deg, du også. Er det én ting som er viktig å huske på nå, så er det ikke å stryke skjørtet eller å skrubbe dusjkabinettet, men å kose seg.

Fra Søstrene Suse til alle som leser: GOD JUL!