Superpost

De siste dagene har jeg fått fire fine forsendelser, noen elektroniske og noen fysiske. La oss se på dem!

Jeg vinner aldri noenting, jeg. Er det ikke slik vi alle føler det? Man ser fremmede stikke av med drømmereiser, kaffemaskiner og fruktkurver, og tenker at selv om vinneren sikkert ble kjempeglad, ville nok jeg blitt ENDA gladere. Man deltar i alskens konkurranser i nærbutikken og på nett og på barneskolens basarer, og hører aldri noe. Det må være håpet og spenningen som driver oss; vi vet at sjansen er mikroskopisk, men den er der. Dersom vi deltar, kan vi vinne. Jeg kan faktisk huske å ha vunnet inngangsbilletter til Tusenfryd og gavekort på kinobilletter ved to ulike anledninger, så det er ikke helt sant at jeg aldri vinner, men det er likevel helt uventet når navnet mitt dukker opp etter en trekning. Det gjorde det likevel ved nyttår; søte Åshild bak bloggen The Labyrinthine fisket opp en Synne-lapp fra en blomstrete boks etter at leserne hennes hadde delt sine fineste juleminner. Jeg fikk vite at jeg skulle få en overraskelse i posten, og ble veldig glad, for det er tross alt noe av det beste jeg vet!

I dag lå en tykk konvolutt og ventet tålmodig på at jeg skulle komme hjem fra jobb...

...og oppi den var det fine farger og en helt herlig lukt...

...og det viste seg at jeg hadde fått et morsomt kort med fine ord på, et Lush-stykke med forfriskende sitrusfrukter og populærkulturelt navn og en masse kjærlighet i teposeform. For en fin tirsdagspakke!

Tusen takk, Åshild!

Forleden dag fant jeg også en hentelapp i postkassen, og på postkontoret fikk jeg en stor og flat konvolutt. Inni den lå to magasiner og en brosjyre fra min franske brevvenn Bruno. Det er så fint å kunne holde fransken ved like gjennom å lese det han sender til meg. Dessuten fikk jeg et kunsttrykk (det var da så altfor mye) og et blad fra et appelsintre!

Tusen takk, Bruno!

Nå går vi over på de elektroniske forsendelsene. Disse krever litt mer utbrodert forklaring.

En av de morsomme epostene har emnet "You won this item on eBay". Jeg registrerte meg der for omtrent en uke siden, og dette var min første internett-auksjon. Jeg fant nemlig en flaske parfyme av en type som har gått ut av produksjon, og som jeg har lett etter i årevis. Den heter Mystery, og jeg har sett og spurt etter den over alt både innenlands og utenlands, men uten hell. Inntil det nå dukket opp en uåpnet eske på eBay til fjorten pund. Jeg skaffet meg eBay og PayPal og is i magen, og så la jeg inn det ene budet etter det andre, da det viste seg at jeg ikke var alene om å ønske meg mer av mysteriet. Dager gikk, og prisen økte jevnt, inntil tiden var i ferd med å renne ut på lørdag kveld. Jeg forklarte Jonasflotte at vi ikke kunne forlate leiligheten og gå på fest før auksjonen var over, og satt med fingeren på klikkeknappen når minutter ble til sekunder. Fire sekunder før tiden rant ut, gikk prisen opp med nok et pund. Min konkurrent satt også og fulgte med, og gikk til angrep helt på tampen! Selv om jeg fikk sjokk og panikk og hjerteinfarkt på en gang, klarte jeg å summe meg til å høyne prisen igjen i aller, aller siste øyeblikk. Så var det over, og jeg pustet lettet ut, og parfymen var min. Åh, jeg ser sånn frem til å kjenne den lukten igjen! Jeg har litt dårlig samvittighet på vegne av den andre byderen, og håper hun har mer hell i sin søken etter denne duften, og lover å nyte den på vedkommendes vegne. Prisen endte på i underkant av fem hundre kroner for en ny flaske i stor størrelse, inkludert frakt fra England - rimelig, trass i klikkekrigen. Mystery er på vei til meg! Enda mer pakkepost!

Som om ikke dette var nok, fikk jeg en annen epost samme lørdagskveld med tittelen "Bekreftelse og reiserute". Den betyr at billettene er i boks og at jeg endelig skal tilbake til Irland. Til mitt elskede Irland, hvor jeg tilbragte et år som utvekslingsstudent i 2004/2005, hvor jeg brukte skoleuniform og paraply hver dag og ble en del av en familie. Dette er fjerde gang jeg reiser tilbake etter oppholdet, og det er like hyggelig hver gang, og nå er det flere år siden sist. Snart skal jeg se Den grønne øya og den flotte familien igjen, om så bare for en liten stund. Jonasflotte skal være med, og vi tar noen dager i diggbare Dublin etterpå. Det blir en drøm, og dessuten drar vi om mindre om en måned! Det må bli en liten tur på fire dager, men det blir fire forteffelige dager, det er jeg sikker på. Jeg gleder meg sånn!

Spenning i hverdagen, store smilegrunner og fine ting å se frem til. Så heldig jeg er.

En god uke to

Årets andre uke er snart omme. For meg begynte den med full arbeidsaktivitet fra mandag av, da Radio Nova hadde første ordinære sendedag etter jul. Det er alltid så fint komme tilbake dit etter ferier, og denne uken har vært full av hyggelige gjensyn. Tirsdagen kom dessuten med premiere på et nytt program, og det ble markert behørlig med bobler i glasset, suksessterte og serpentiner. Hurra for fargerike feiringer!

Begynnelsen av denne uken var tåkete. Jeg elsker hvordan tåke gjør bybildet lysere og litt magisk...

...og hvordan utsikten fra kontoret mitt ble forvandlet til et ullent hav av blått og grått og sol og snø.

Noe jeg ikke liker like godt: De nye plakatene som reklamerer for tulipaner. Blomstene er flotte, så bildet kunne fått stå for seg selv. Dessverre så noen seg nødt til å legge til noen lite velvalgte ord.

Torsdagskvelden tilbragte jeg hos en god venn som bor i en oppgang med fine vinduer og pen trapp.

Fredagskvelden var viet til avskjedsfest for en radiokollega. Det var en sånn sitte-på-gulvet-fest.

I går morges sto jeg tidlig opp for å gå med lørdagsposten. Himmelen var lillarosa, og byen sov fortsatt.

På vei hjem fra den fine postrunden så jeg et lokalt gatekunstverk! Noen hadde strikket en genser til ett av trærne i Akersgata, som om de visste at jeg hyllet gatekunsten tidligere denne uken. Veldig morsomt og uventet - en optimal avslutning på arbeidsdagen.

Det ble fest på lørdagskvelden også, og denne gangen var det stå-på-kjøkkenet-fest. Dørkarmen var superskjev.

Dessuten ble det litt dansing i stuen, hvor en diger rosett skapte stemning.

I dag har jeg vært ute og ruslet i dagslyset og den fine vinterbyen vår...

...for å kunne søke tilflukt i mørket og reise hit:

Om du liker god tegnefilm, så se Ariettas hemmelige verden på kino nå.

Nå skal jeg på søndagsmiddag hos Ine, for å følge opp dette, og snart er en ny uke over. Håper dere også har kunnet fylle den med masse fint!

Et kjært skjørt og en takksigelse

Jeg vil gjerne vise frem et skjørt som er blitt en favoritt, og som jeg nevnte såvidt tidligere denne uken. Det er et halvlangt, utsvingt midjeskjørt i en fin rustrød farge, som gir meg festlig fasong og sier "svisj" rundt knærne mine. Et kordfløyelsskjørt som min mor sydde til seg selv da hun var omtrent like gammel som jeg er nå. Veldig morsomt at det nå passer til meg! Det kan kombineres med både damete bluser, tykke gensere og - som i går - en litt stor skjorte med nostalgisk trykk. Med blå strømper og leggvarmere ble det et fargerikt og lekent antrekk.

Dessuten vil jeg bare si at jeg setter stor pris på deg. På deg, ja. Jeg har fått så mye koselig oppmerksomhet i det siste, og det gjør meg ordentlig ydmyk og glad. Egentlig er jeg ikke så opptatt av sidevisninger og statistikk og sånt, ettersom jeg skriver og knipser bilder fordi jeg synes det er gøy, men jeg har merket et oppsving i aktivitet i 2012. Jeg har fått mange flotte kommentarer på alle innlegg siden nyttår - det er så hyggelig å høre fra dere! Jeg blir glad for absolutt alle ord dere legger igjen, og for nye følgere (velkommen skal dere være!), og for de som sier fine ting til meg i en ikke-elektronisk sammenheng. Dere er best.

Til hver og en som klikker og leser og følger og skriver, fra Taran og Mikke og meg:

I kveld skal jeg på fest. Jeg skal gå med lørdagsposten i morgen tidlig, så det blir ingen utagerende affære (jeg vil jo uansett få mest mulig ut av søndagen), og å skåle med fine folk er alltid en strålende start på helgen!

God fredagskveld til alle!

Gatekunstglede i stor skala

Jeg blir glad av gatekunst. Jeg begynner å smile av kunsteriske innslag i nærmiljøet, av små detaljer som dukker opp der du minst venter det, eller av store installasjoner du aldri ville klart å konstruere selv. Egentlig blir jeg inspirert bare av tanken på at det finnes kreative mennesker som gir sin livsglede utløp ved å dekorere tilsynelatende kjedelige deler av våre hverdagslige omgivelser. I innlegg som dette har jeg latt meg begeistre av bybildet her i hovedstaden.

En fin frøken tipset meg nettopp om Street Art Utopia, en enorm og anerkjent samleblogg som er blitt et slags internasjonalt utstillingsvindu med gatekunst fra hele verden. De oppsummerte nylig hele 2011 i dette innlegget. Her er noen av min favoritter fra deres overveldende utvalg av festlige, fargerike, uforutsigbare kunstuttrykk:

Alle bildene er altså hentet fra samme sted, nemlig dette, og der finnes mange, mange, mange flere! Klikk og smil!

Et lite middagsselskap

Jeg tenkte jeg skulle ta søndagen tilbake i 2012. Jeg vil fylle den med fine ting og litt av fordums frie glede!

For mange er søndagen det samme som "bakfulldagen". Jeg er ikke en av dem, ettersom jeg sjeldent drikker så mye at det påvirker dagen etter, men likevel vil jeg bli flinkere til å få noe ordentlig ut av søndagene. I vår familie er arbeidsmoralen høy, og helgejobbing er noe jeg har vært vant til hele livet. Søndag pleide for meg å være synonymt med radiosending i flere år, og det er kjempekoselig, men nå er jeg i studio hver mandag i stedet. Ettersom jeg jobber fullt i uken og i tillegg går med post tre av fire lørdager, er søndag stort sett den eneste fridagen min. Potensielt den beste dagen i hele uken. Jeg vil at søndagen skal være kronen på verket, liksom.

I går hadde jeg invitert søte Ine og hennes kjæreste, i tillegg min egen Jonasflotte, på søndagsmiddag. Dagen før sendte jeg ut en melding og ba dem kle seg opp litt, fordi det ble et slags middagsselskap i stedet. Jeg fikk nemlig så lyst til å gjøre litt ekstra ut av det, så jeg fant frem finserviset og det blankeste bestikket og dekket et bord...

 ...og tente mange flere lys rundt omkring i leiligheten...

...og brettet noen servietter med kattepuser på...

...og lagde bordkort av pepperkaker. Vi lar gjerne julen stå til tjuendedag, så jeg tillot meg julete oppdekking!

Tidligere på ettermiddagen hadde jeg bladd opp i min nye favorittkokebok. Jeg kokkelerte i timevis, og Jonasflotte hjalp til, og sammen tryllet vi frem en vegetarian baked ziti. En mektig, majestetisk rett som føles erke-italiensk!

Pastaformen skulle bakes i en time, så jeg hadde god tid til å finne frem en pen, retroinspirert kjole og kombinere den med mitt nyervervede arvegods. Slike perlekjeder er som kjent skapt for søndagsmiddagsselskaper.

Formen skulle dessuten stå og godgjøre seg i femten minutter etter at den var tatt ut av ovnen, så vi skjerpet apetitten med grissini og hjemmelaget oljedressing. God olje, salt, pepper og persille - nam!

Så slo vi oss ned og spiste lenge og vel, og drakk vin fra store glass, og hadde Amélie-musikken i bakgrunnen.

Ine sto for desserten, som besto av mørk Menuettkake og Kulinaris med vanilje. Med metal-kaffe i mummikopper til. Og et lite dryss kanel som fikk være prikken over i'en på min tallerken.

God mat og godt drikke i enda bedre selskap; en fin avslutning på uken. Hverdagsluksus!

Det krever ikke så mye å gjøre søndagsmiddagen til noe spesielt, og jeg tror at dette kan bli en fin tradisjon utover våren. Jeg gleder meg allerede til neste lille middagsselskap!

Faunalørdag

...og frilørdag. Jeg har altså ikke gått med post i dag, slik jeg vanligvis gjør; jeg har sovet til ni og stått opp til snø.

Den perfekte starten på dagen, vil jeg si! Særlig når man kan ta seg tid til å lese ved frokostbordet og dessuten drikke morgenkaffen fra en av sine favorittkopper, som ble kjøpt i Praha i 2010...

 

...og som har den lille muldvarpen på, min yndling fra oppveksten.

Etter frokost tok jeg på meg en varm genser og et skjørt som min mor sydde da hun var på min alder...

...for jeg skulle ut og treffe en annen av mine yndlinger, nemlig Jonasflotte. Det er hyggelig å tilbringe tid med ham på frilørdager! Vi gikk til botanisk hage, for der er det pent og fredelig både sommer og vinter...

...og der finnes trær med hull som er store nok til å gjemme seg i...

...og der kan man besøke flere spennende samlinger som hører inn under Naturhistorisk museum.

Vi valgte oss zoologisk museum, klare for fauna. Utenfor sto Visdommens ugle og hilste oss velkommen...

...og inne var det brede marmortrapper og fascinerende skapninger allerede i foajéen, slik man kunne håpe.

Vi ruslet rundt blant glassmontere med fingeravtrykk på utsiden og alskens spennende skapninger på innsiden...

...og lærte rare ting som at skater legger eggene sine i noe som ligner på en teppepose...

...og beskuet gauper og gjedder og pingviner og pinnsvin og slanger og sommerfugler om hverandre.

Jeg hadde håpet å få se en dodo, fordi jeg husker den underlige fuglen så godt fra Disneyfilmen Alice i Eventyrland. Da Jonas fortalte meg at den arten offisielt er utdødd, ble jeg oppriktig trist. Den har visst vært borte i flere hundre år allerede, så det burde jeg jo vært klar over, men det ble nå i hvert fall en vekker.

En del av utstillingen var innredet som en jungel, med trær og lianer og lydeffekter, og det som viste seg å være en to meter høy, forhistorisk "skrekkfugl" i et hjørne. Greit for meg at akkurat disse ikke løper rundt lenger.

Det var her vi traff Ida, den lille legendariske primaten som besvarte så mange spørsmål da hun dukket opp. Hun har tomler og negler som oss, tenk på det! Det var rart å lese om hvordan hun sannsynligvis levde livet sitt, for så å ligge trygt i bakken i 47 millioner år, og morsomt å se henne med egne øyne.

Dessuten hadde en annen del av museet en litt mer fantasifull vinkling. Ja til litterære og lekne utstillinger!

Etter å ha stappet hodene våre fulle av informasjon og undring i flere timer, fant vi ut at det var tid for kaffe. Vi besøkte Carinas smak til behag, som selger og serverer mye fint og godt, og som - til tross for at det sto seks barnevogner utenfor - var et rolig sted å slå seg ned på en lørdag ettermiddag.

 

I bokhyllen sto tilfeldigvis en Disneydinobok, som det passet fint å bla i til americano'en fikk drikketemperatur. Det var nok unge Oscar som hadde lagt den igjen, og som syntes at han hadde gjort seg fortjent til en ekstra A.

Så var det tid for å trekke inn til Jonasflotte og se på Irland-tur. Dessuten måtte vi se litt ut av vinduet, for en stor slange hadde materialisert seg i bakgården. Fjernvarmekabler kan bli til buktende vesener i snøvær!

I ettermiddag har jeg hørt på mørk musikk med høyt volum, ettersom Taran ikke er hjemme, og laget lørdagsgrøt.

Kanskje burde jeg ha puttet mandel oppi, bare for å kunne spise marsipangris til dessert, ettersom det har vært så mange dyr i bildet denne lørdagen? Jeg har i hvert fall brukt en ugle-ring i hele dag, egentlig uten å tenke over det, men det passer jo bra. Jeg fikk den av en god venninne til jul i fjor, og den får gjerne fly rundt sammen med meg.

Det er fint å føle at man får tilført noe! Jeg blir så inspirert av å utforske museer, gallerier, gamle hus, nye byer, store hager... Enda godt det er mye å ta av! Fortsatt god helg!