Hyttehelg

Jeg er tilbake fra helgens hyttetur i Nordmarka. Alltid et av semesterets høydepunkter! To døgn uten mobildekning, internett og TV føles forfriskende (men nå er jeg glad for å kunne sende SMS og sjekke Facebook igjen)!

På fredag spilte vi hjemmelaget Alias (som heldigvis etterhvert ble erstattet med en ordentlig utgave, når flere folk kom til på lørdagen). Jeg elsker Alias og alle andre brettspill som har med ord å gjøre!

På lørdag spiste vi en litt sliten frokost (for meg besto den av juice og brødskiver, for andre av brus og piller).

Så ble det sofakos med kakao og en rufsete bibliotekbok...

 ...mens guttene tilbragte størstedelen av dagen utendørs og bygget et slags tissetempel.

 

Når lørdagskvelden kom, var det spilletid igjen. Gnav er et eldgammelt spill med nydelige trebrikker.

Jeg ble slått ut ganske fort, men rakk å ta noen bilder først! Her er flere morsomme og hyggelige hyttedetaljer...

Ikke rart at Radio Nova morer seg på tur til Tannlegehytta! Her er rapporten fra forrige hyttetur!

Nå skal jeg lage te, og snart kommer kjæresten min på besøk, og så blir det film og snacks. Sånn skal søndagskvelden være, i hvert fall etter en intens utflukt! Håper alle har hatt hyggelige helger!

Ni nye

Plutselig ble det så mye å glede seg over at en liten oppramsing er på sin plass.
Her er ni småting som gjør meg glad for tiden:

- Den nye, veganske muffinen fra Deli de Luca med pistasj og bringebær. Den er tung og myk og smaker ordentlig og ekte både av bær og nøtter. Er du heldig, får du et lite flagg med på kjøpet, selv om VM var over for ukevis siden.

 - Iskaffe-eksperimentering med Nespresso-maskinen. Taran lager bedre iskaffe enn alle Oslos utesteder til sammen!

- Ny, søt fuglefigur på Go'Morgen-yoghurten som kan holde meg med selskap i franskforelesningen.

- Nerdenett fra Serieteket.

- Knestrømper med romantisk blomstermønster.

- Strømpebukser med våryre polkaprikker.

- Loyalitetskort med bonusdrikk x 4. Det er ikke egentlig noe nytt, det er tvert imot et resultat av lang og trofast "tjeneste", men jeg har aldri hatt fire bonuser tilgjengelig på én gang! Slike kort er studentens beste venn. Velg og vrak, Synne. Gratis te/kaffe/kakao både her og der!

 - Søte pulsvanter med blonder og førtitallsfølelse.

- Den forestående hytteturen med Radio Nova. I dag drar jeg opp og ut i Nordmarka med femti andre radioentusiaster, og blir borte frem til søndag. Håper dere får noen supre dager i mellomtiden!

Det er viktig å ha hyggelig småtteri å kose seg med i disse tragiske tider. Vi får gi til Japan om vi kan, og ikke ha dårlig samvittghet for å smile og le. Hva gleder du deg over for tiden?

God helg!

Happy Paddy's Day!

I dag feirer Irland sin nasjonaldag og sin nasjonalhelgen, Saint Patrick. Hurraaaa!

I følge myten var det St. Patrick som forviste slangene fra Irland, for veldig lenge siden, og det finnes ikke slanger på øya i dag. Det var også Paddy som lærte irene betydningen av den hellige treenighet, gjennom å bruke en shamrock (den spesielle kløveren, landets nasjonalsymbol) som illustrasjon. Han var en allsidig og fin fyr, med andre ord.

Dagens St. Patrick's Day-feiring har lite med slanger og religion å gjøre; den består for det meste av å kle seg i grønt, se på parader og ta noen ekstra øl. Jeg finner frem det irske flagget mitt og inviterer til vorspiel, også i år.

Her er et foto fra fjorårets feiring på nærmeste irske pub. Jeg er VELDIG blid:

Legg merke til at Mikke Mus feirer St. Patrick's Day, han også. Det er så utrolig mange kule Disney-effekter i handelen, tilpasset enhver anledning! Her kan du se flere Disney/Paddy-muligheter!

Jeg fant en av mine favoritt-melodier på Youtube, og selv om videoen bare er et bilde, er det verdt å trykke på play. La oss markere dagen med Music for a Found Harmonium, her fremført av Patrick Street. Umiddelbar irsk stemning!

Jeg har satt sammen denne Spotify-spillelisten, med denne og lignende livlige melodier, for anledningen.

Hoho, jeg er så glad! Hurra for Paddy og mitt elskede Irland! Håper alle får en grønn og skjønn dag!

I Paris: Restaurant Chartier

Enkelte restauranter er annerledes. De serverer ikke bare mat og drikke, de serverer også en spesiell atmosfære og en følelse. I Paris ligger Chartier, en restaurant som vi besøkte på studietur og ble svært begeistret for. Det var vår foreleser og turguide som anbefalte den, men jeg har også lest om denne typen tradisjonelle spisesteder på bloggen Peter's Paris, så jeg ble veldig glad da vi satte kursen mot Rue de Faubourg Montmartre.

Chartier ligger gjemt inne i en bakgård og har ingen vinduer (noe som altså både gjør stedet vanskelig å finne og som gjør det vanskelig å ta gode bilder når man først er på plass).

Om dere unnskylder rosaskjæret, så vil jeg gjerne vise dere lampene, speilene, stukkaturen og det polerte treverket!

Vakre omgivelser er alltid en bonus!

Det var mange mennesker som spiste på Chartier, selv tidlig på en hverdag, og vi var glade for å ha reservert bord. Etter å ha sett oss om og slått oss ned, tok vi en titt på menyen, som besto nesten utelukkende av klassisk franske bonderetter. Maten var enkelt tilberedt og rimelig priset - ikkeno' snobberi, bare gode råvarer og lange tradisjoner. Kelneren hadde svart vest og fint smil, og skrev bestillingen vår på duken.

Vi spiste og skålte i flere timer. Jeg delte forrett med en studiekamerat, og smakte på snegler for første gang!

Det var slett ikke verst. Jeg er ingen stor tilhenger av svampete konsistens, den man også finner hos mange andre skalldyr, men disse sneglene var marinert i en masse krydder og smakte godt. Det føltes modig og veldig fransk!

Til dessert prøvde jeg også noe nytt, nemlig kastanjekrem. Det var ikke bare godt, men dødsgodt! Søtt, uten å være overveldende, men intenst nøtteaktig, liksom, og ulikt alt annet jeg har smakt. Den var tykk og varm, og kremen på toppen var iskald, og dette ble en umiddelbar favoritt.

Jeg burde ikke se så lenge på dette bildet, merker jeg. Nå må jeg ta meg en kjeks.

Om du er sulten både på mat og på en opplevelse, så ta turen til Chartier!

Enter the Matrix

Noen ganger tar trikken deg med til et annet sted enn du trodde.
Du havner ikke på Frogner, men i en annen virkelighet.

=

 

Også skitne vinduer kan ha sin sjarm!
Ta en rød pille, len deg tilbake og vær klar for et eventyr.

Mine demoner

Jeg fikk post på lørdag. En boblekonvolutt med en bøffel på.

Inni lå en CD. Ingen hvilken som helst plate, ikke en plate jeg hadde bestilt eller vunnet, men en plate jeg har lett og lengtet etter og endelig fått tak i. Det var Kaizers Orchestras Våre Demoner, utgitt i begrenset opplag i april 2009.

Om du nå får déjà vu, ta en titt på dette innlegget - du har helt rett, jeg fikk Kaizers-post for ikke så lenge siden. Det var også en spesiell utgivelse, og det var også stort. Dette her var riktignok enda større.

I april 2009 var jeg utenlands. Jeg var midtveis i en fem ukers reportasjereise til Florida. Jeg gjorde intervjuer og spiste is og hintet om at noen måtte kjøpe Våre demoner til meg i bursdagsgave, men den var i salg i kun én uke før den ble trukket tilbake. Utgivelsen kom overraskende selv på oss Kaizers-tilhengere, for låtene ble innspilt i løpet av en liten uke tidlig i 2009, og det er ikke et ordinært album, men en samling tidligere uutgitte låter fra de fire første albumene. En liten skatt med ukjente puslespillbiter. Som jeg ikke fikk kjøpt fordi jeg befant meg på et annet kontinent. Demonene forsvant, og jeg var trist og samlingen min ufullstendig.

Inntil på lørdag, altså. Da falt brikken på plass. Da hadde ryktene om at et lite restopplag ville bli lagt ut for salg på Kaizers-konserten i Bergen 4. mars, vist seg å være sanne. Da hadde jeg alliert meg med min ekskjærestes bestevenn (TAKK, Jakob!), som igjen hadde snakket med en kollega (takk til deg også!), og denne kollegaen skulle på konserten. Jeg vet faktisk ikke hva vedkommende heter, engang, men han ble utstyrt med betaling og beskrivelse. Han lyktes i å kjøpe et eksemplar, som min ekskjærestes bestevenn fikk og sendte, og som havnet hos meg på lørdag. Etter tre menneskelige ledd og nesten to år. Oi.

Det er så ekstremt tilfredsstillende å eie og høre på denne CD'en. Ettersom Kaizers Orchestra lager konseptmusikk, er det navn og steder og hendelser man må kjenne til for å få fullt utbytte av den, og her finnes bakgrunnsstoff, utbroderinger og ekstra informasjon. Tekstheftet åpner med en personlig introduksjon, og hver av låtene er utstyrt med merknader. Jeg lytter og leser med fryd og frysninger.

Det måtte altså en venn av en venn av en venn til, og det er to riper bak på omslaget som vitner om hvor lang tid som skulle gå og hvor mange som skulle involveres.

Endelig. Nå er deres demoner blitt mine demoner. Det føles så godt og så riktig.

Bakpå tekstheftet står det "Dette albumet er dedikert Kaizersfansen. We know who you are. Takk!".

Ingen årsak, dere. Tro meg når jeg sier at gleden er på min side. Selv takk.

Sett på runden: Vårsol og fine frimerker

Gårsdagens postrunde var full av glitrende is og store dammer av smeltevann. Det var ganske lite post, så jeg var tidlig ferdig, men jeg kunne kose meg underveis. Det var blå himmel og skinnende sol på staselige bygninger...

...og på kirken og de fine trehusene i toppen av Telthusbakken...

  

 ...og på noen av husene var det sol over dørene også.

Det var mye pakkepost, og det er ekstra koselig å levere!

 

 Noen av pakkene hadde flotte radio-frimerker på seg...

 

 ...og noen brev hadde kjente TV-fjes på...

 

 ...og noen av boblekonvoluttene skinte som perlemor. Fint!

Da jeg kom hjem fra jobb, hadde jeg selv fått post. Håper postbudet vårt liker jobben sin like godt som jeg gjør!

Den ene konvolutten inneholdt noe formidabelt som jeg skal fortelle om i morgen. Post er best, altså.

I kveld skal jeg se film med en god venn, og i morgen begynner nok en travel uke. Jeg er klar! Jeg skal blant annet sy sammen en såkalt dogmesending sammen med resten av Sorgenfri, og på torsdag skal jeg feire St. Patrick's Day, nasjonaldagen til mitt elskede Irland, og når helga kommer igjen, blir det hyttetur. Hoho!

Håper alle har hatt fine helger, og at du også har mye å glede deg til!