Jeg fant ham i en annerledes og litt bortgjemt handlegate, i en butikk som så sær og masete ut. Jeg gikk inn, mest for moro skyld, og der dukket han opp. Jeg har lett etter ham i årevis, helt siden jeg så den fantastiske filmen Min nabo Totoro og skjønte at jeg ikke kunne gå gjennom livet uten et slikt grått og godslig vesen.
Nå bor han i senga mi, og jeg vet at uansett hva som skjer fra nå av, uansett hva slags kjipe situasjoner jeg måtte havne i, vil jeg alltid kunne smile ved tanken på min egen Totoro.
Så fin Totoro :)
SvarSlett