I New York: Biblioteket

Jeg har sagt det før, tror jeg. Jeg ELSKER bibliotek. Lukten og følelsen av å være omgitt av bøker, og muligheten til å slå seg ned i et hjørne og fordype seg i hva man måtte ønske, det gjør meg glad! Jeg er så heldig å kunne dele denne entusiasmen med kjæresten min, så da Jonasflotte og jeg var i New York i sommer, satte vi av en hel formiddag til å utforske The New York Public Library (NYPL) . En drøm av et marmorbygg som sto ferdig i 1911, og som altså feirer hundre år i år. Det ligger ved Bryant Park, og vi bodde bare fem minutter unna. Bonus!

Utenfor ligger to enorme løver og passer på. Inne lå to mindre utgaver som var laget av lego. Nytt møter gammelt!

I forbindelse med hundreårsjubileet arrangerte biblioteket en utstilling, og viste frem hva de har samlet opp av rariteter i løpet av årene - andre ting enn bare bøker, det skal være visst. Vi begynte her, for det var mye spennende å titte på. Utstillingssalen hadde tretak og flotte lamper, og kontrasten mellom nytt og gammelt gjorde seg gjeldende også her. Det er tydelig at biblioteket ønsker å følge med i tiden og gjøre seg tilgjengelig for et ungt publikum. Så bra!

Jeg er så svak for antikke kart! Når jeg får meg et eget hus med en masse bare vegger, skal jeg pynte opp med kart.

Mange spesielle ting har havnet i bibliotekets samlinger, som brevåpneren til Charles Dickens. Kult! Lengst til høyre ligger en hårlokk fra Mary Shelleys hode, og selv om jeg likte Frankenstein, så syntes jeg det var litt på grensen.

Etter en runde blant morsomme minner og sære saker, var det tid for å utforske selve bygget. Bare foajéen var flott!

Jeg gikk opp de brede trappene som dere kanskje husker fra den første Sex and the City-filmen; Carrie og Big planla jo å gifte seg her! På biblioteket! Hadde jeg vært giftelysten, kunne jeg sikkert gjort det samme.

I annen etasje var taket utskåret, forgylt og malt. Nydelig.

På venstre side fantes en liten lesesal for PC-brukere. De hadde selskap av avdøde presidenter i fine rammer.

Langs veggene var det varmt tre, fine rister og skap med glassdører...

...og taket var fullt av blomster og blader og annet staselig gips-nips.

På den andre siden av hallen i andre etasje, altså til høyre for trappen, lå en større sal med oppslagsverk i. Den hadde store lysekroner og enda større vinduer, og en takhøyde som gjorde at selv jeg følte meg lav.

Mange av bøkene var gamle og hadde fine gulldetaljer, som løvehoder...

...og et ur holdt øye med tiden, i tilfelle du skulle bli ordentlig oppslukt.

I enden av denne salen lå en slags portal med fine ord - "A good Booke is the precious life-blood of a master spirit, imbalm'd and treasur'd up on purpose to a life beyond life" - som førte videre inn til det aller fineste rommet.

Oi.

Til å bli overveldet og euforisk av! Tenk om alle bibliotek og lesesaler hadde sett slik ut!

Det var naturlig nok ikke lov til å snakke eller svinse rundt og potensielt forstyrre de lesende, så jeg måtte forlate dette området ganske fort, men neste gang jeg er i New York skal jeg sette av tid til å lese der inne. På veien tilbake til utgangen kunne man kikke til den ene og den andre siden og se flotte detaljer og dramatisk lys over alt.

Etter flere timer var det tid for å returnere til solen og sommervarmen. Jeg fikk pustebesvær av alt det fine i souvernirbutikken, men klarte å rive meg løs til slutt, og vi gikk ut for å nyte det deilige været og den flotte byen.

NYPL er nok det fineste biblioteket jeg har besøkt. Jeg gleder meg allerede til jeg kan hilse på løvene neste gang!