Sett på runden: Hittegods og viktigheter

Gårsdagens postrunde var solrik og koselig. Det føles godt å jobbe, å gjøre noe meningsfylt, å måtte tenke på andre ting og andre mennesker. Jeg går med lørdagsposten hele året, men det er ekstra fint om sommeren! Det var nesten i overkant varmt å bære på brev og pakker, men jeg har i det minste ikke pels, som denne skeptikeren.

Jeg elsker katter, og setter stor pris på denne typen selskap! Dessuten fant jeg nok en pusekatt på en vegg.

I en annen oppgang fant jeg spor etter sommerkos. Ikke rart at folk nyter finværet!

I en tredje oppgang lå noe som sannsynligvis blir savnet i større grad. Håper eieren plukket dem opp!

Området jeg går i ligger på St. Hanshaugen og er fint både på bakkeplan og i høyden...

 ...og dessuten har det ganske høy nerdefaktor. Jeg så et nytt ekstraliv (det forrige kan sees her)!

Postmengden er ganske liten i fellesferien, men denne lørdagen delte jeg ut valgkort til absolutt alle. Det tok sin tid, naturlig nok, men det er jo en viktig del av valgprosessen, og jeg håper flest mulig bruker stemmeretten sin.

Jeg hadde noe på lur også til dem som ikke er gamle nok til å stemme. Viktig, det også!

Ferie-utgaven av Donald-pocket gir meg skikkelig sommerfølelse! Det samme kan sies om voldsomme regnskyll som forvandler Pilestredet til en elv på et øyeblikk.

Posten skal frem, som det heter, men da det regnet som verst, tillot jeg meg å vente litt under et tak. Papir og vann er jo ingen praktisk blanding, og brev som går i oppløsning er ikke så morsomt. Jeg passer godt på posten!

Jeg oppdaget forresten noen nye frimerker. Mine retroradio-favoritter satt på en koselig gråpapirpakke, og hadde fått selskap av gammeldagse telefonkiosker, som jeg ikke har sett før. Slik sjarm er ekstra hyggelig å dele ut!

Den kommende uken skal jeg gå med post hver dag. Jeg krysser fingrene for mye finvær og ganske lite post, hihi. Om du er på St. Hanshaugen og ser et smilende og kanskje syngende postbud, er det sannynligvis meg!

Noen kontraster og et kupp

Plutselig kom sommeren for alvor! Jeg har gått med post i dag, og det ble en usedvanlig varm og solrik lørdagsrunde.

Været har riktignok vært vanskelig å forholde seg til i det siste; det plutselige, voldsomme juliregnet er ikke til å spøke med! Da vi spiste ute-lunsj på torsdag, og ante fred og ingen fare, endte vi opp med regn i glassene...

 

...og Taran, som ikke hadde jakke, måtte pent finne seg i "ståpels".

Det samme skjedde i går, men da kunne jeg søke ly under en baldakin og ventet til uværet hadde passert. Snart kom solen kom frem igjen, og da tok jeg med meg Taran bort til Botanisk hage, som er frodig og fredelig og flott...

...før jeg avsluttet fredagen på Rockefeller. Jeg vant billetter til Tiger City, en trippelkonsert med Rock'n'Roll-tema. Jeg skulle jobbe dagen etter, men har man gratis inngang, må man jo i det minste ta en liten tur! Jeg kjente ikke til noen av artistene i noen særlig grad, og var forberedt på det meste. Da hovedbandet The Carburetors gikk på scenen, var det med ett "oh yeah!" og pyro-effekter for alle pengene. Etter kort tid var testosteronmengden i lokalet helt enorm, nesten like stor som sleiken til bassisten. Morsomt!

Hvem sier at man ikke kan beundre fargerike blomster og se sortkledde rockeband på samme dag?

Tidligere denne uken var jeg innom UFF, og ettersom jeg har lett etter en ensfarget rød kjole i lang tid, endte jeg opp med å gjøre mitt andre second hand-kjøp. (Her er det første, og så fort det blir litt kaldere ute, skal skjørtet få svinge seg igjen!) Nyanskaffelsen kommer fra danske Chiki, som jeg ikke klarer å finne noe informasjon om, så jeg går ut ifra at de har sluttet å lage klær. Denne søtsaken er som ny, og den har brede stropper, rysjer og bittesmå sting øverst.

Strikk i livet gir den (og meg) festlig fasong...

...og gjør at skjørtet bølger seg og fanger lyset veldig fint.

I kveld skal jeg på fest med Jonasflotte, og den nye kjolen skal få være med. Den har sikkert vært på fester før!

Kjolen kostet femti kroner. At det går an. Kjolekupp er kanskje den beste typen kupp!

God lørdagskveld til alle!

Morgensol

Denne torsdagen har Oslo sett norsk sommer på sitt mest ekstreme; stekende sol fulgt av dundrende regn. Jeg hadde paraplyen parat, så jeg slapp å bli søkkvåt, og tenkte som så at rosene sikkert hadde godt av regnet. Rosene er flere enn noen gang, og Søstrene Suse har hatt sin mor på besøk, og det føles godt å være sammen med familie.

Sol og lys er fascinerende! Jeg har vist dere noen lekende lys tidligere, som fulgte av prismene i leiligheten vår, men de siste dagene har ikke solen trengt noe hjelp. Den har kommet piplende inn gjennom persiennene...

...og falt og laget sirkler på kommoden ved sengen min...

...og på sengetøyet...

...og på Totoro.

Jeg fulgte lyset ut i stuen, for det krøp under døren og hvisket at jeg skulle bli med...

...og der var gardinene trukket fra, og vinduet hadde havnet på gulvet...

...mens man høyt oppe på veggen kunne trykke på play, som for å starte dagen. En klar beskjed!

Jeg fulgte oppfordringen og forsvant ut i byen, og har vært ute hele dagen. Sol, regn, is og varm kaffe, alt til sin tid.

La oss håpe på en like lys og livlig fredag! Snart er det helg igjen, tenk det. For en uke vi legger bak oss.

Håper alle kan kose seg med ferie og finvær!

Bibliotek og benk-bonanza

I dag bestemte Jonasflotte og jeg oss for å gjøre noe fint sammen. Vi tok turen opp til Solli for å besøke Nasjonalbiblioteket, som ligger der eføykledd og majestetisk, men som man kanskje har lett for å glemme likevel.

En rose hadde funnet veien hit også. Blomsterbyen vår er så fin for tiden, selv om bakgrunnen for det er fryktelig.

Nasjonalbiblioteket er gammelt og enormt, og minst like flott inni som utenpå.

Fin fyr, han der i blått... Jeg er så glad for at vi kan se på sære ting som antikke bøker sammen! Han fant en gammel bygdebok fra Lillestrøm, der han har vokst opp, og kunne vise meg hvordan byen har forandret seg.

Jeg hadde med meg min egen bok, og slo meg ned og leste noen kapitler, for det føles så riktig når man er omgitt av bøker i utgangspunktet! På lesesalen satt en hel del folk som vi gjorde vårt beste for ikke å forstyrre.

Vi trivdes ekstra godt i mediateket og musikkavdelingen, med film- og musikkstoff fra hele verden. Og en grammofon.

Da vi kom ut, fulle av inntrykk, så vi at det var blitt fint vær. Vi feiret med å rusle litt rundt på Frogner.

Vi gikk innom og kjøpte makroner hos Sebastien Bruno, for der er de jo best, og spiste dem i solen på en benk.

Det var fint å ferdes i en bydel uten knuste ruter og tenke på noe annet. Som at kjolen min fikk er ørliten flekk, at sjokositron er min nye favorittsmak, at himmelen var latterlig blå og at noen Frogner-hus er nesten som små slott.

Etter mer spankulering ble det tid for lunsj, og ettersom vi allerede hadde sittet og spist på én benk, fant vi oss en ny.

Pastasalat i Pilestredet Park var fint påfyll. I dette hyggelige området kan slappe av på plenen eller hoppe paradis.

Jonasflotte hadde aldri hoppet paradis, så jeg forklarte og demonstrerte hvordan det foregår. Lenge siden sist!

Senere traff jeg Taran, og da det ble middagstid, fant vi ut av været var for fint til at vi kunne spise inne. Vi gikk til nærmeste thai-sted i Thorvald Meyers gate, og kjøpte med oss godsaker som vi spiste ved Akerselva. På en benk, ja.

Godt selskap og grønne omgivelser, det er ren luksus.

En veldig fin onsdag! Rart hvordan solen gir overskudd og gjør godt for humøret. I kveld skal jeg på vernissage på Podium, det lille galleriet på Hausmania. Om det vanker vin, skal jeg drikke den på en benk.

En litt mykere mandag

Gårsdagen var en god dag, alt tatt i betraktning. Tallet på omkomne minsket mens blomsterhavet på Stortorget vokste. Jeg måtte stå tidlig opp og gå på jobb, og ble tvunget til å tenke på noe annet mens jeg delte ut postkort, pakker og annen glede. Fordi vi var to som samarbeidet om samme rute, var jeg ferdig før klokka tolv. Da sto alle de postansatte ute på St. Olavs plass, sammen med hotellgjester og kafégjengere, og var stille i ett minutt, i likhet med hele resten av landet. Det føltes veldig fint, selv om tårene trillet. Lurer på når jeg vil slutte å gråte?

Jeg sa at jeg var ferdig med å skrive om det triste. Beklager. Etter det tause minuttet fikk jeg i alle fall en nyhet som er både god og dårlig, for det har skjedd en feil i ferie-systemet hos posten, og jeg har fri resten av uken. På den ene siden er det fint å ha ferie, på den annen side blir august-lønnen min halvert. Jeg velger å fokusere på all tiden jeg kan bruke til hva jeg vil, for eksempel en hyggelig forespørsel jeg har fått fra flotte Ina. I går kveld kom dessuten Taran hjem, så vi kan være masse sammen denne uken, og i dag kunne vi sove lenge og lage smoothie til frokost. Nam!

Etter jobb ville jeg rusle litt, for stadig flere gater åpnes opp. Jeg gikk inn i en UFF-butikk for å lette humøret ved å se på morsomme kjoler Jeg fant en dyprød skatt som ble med hjem i en knallblå pose, og som dere skal få se senere.

Jeg kjøpte et nett nektariner på vei hjem, for nå er de helt utrolig gode, og jeg rekker nesten ikke begynne på en før den er borte. Selv om dette ikke akkurat har vært den mest solrike sommeren, er frukten og bærene på sitt beste!

Da kvelden kom, dro jeg opp på Det Norske Studentersamfund (DNS) for å møte og klemme på venner og kolleger. Sammen med Radio Nova, det øvrige DNS og Velferdstinget gikk jeg i rosetog fra studentslottet Chateau Neuf og ned til Rådhusplassen. Der var det som kjent så store folkemengder at å gå i tog ikke lot seg gjøre, så vi sto side om side, flere hundretusener, og det var godt å være sammen. Det var nesten like mange smil som tårer å se. Vi er sterke.

Nå skal jeg ut i sommervarmen og møte fine folk, og poste noen brev og et kort med koselige frimerker på veien.

Gjør noe fint i dag! Det blir lettere, gradvis og sakte, men helt sikkert.

Det søteste spøkelset

Midt i sorgen finnes grunner til å smile. Jeg vet at jeg ikke kommer til å være trist for resten av livet, selv om det kjennes slik for øyeblikket. Ettersom jeg har vært alene hjemme hele helgen, har jeg satt pris på selskap fra kjæresten min, og fra min nye venn. Han kostet ti kroner og skal få lyse opp soverommet mitt når høstmørket faller.

Da han ble med meg hjem i juni, manglet han batterier. Han lyste opp som en jalla julekule da de kom på plass.

Hei, søte og kitchy spøkelse!

Jeg skal gå i fakkeltog/rosetog i kveld, og jeg håper vi blir mange, både her i Oslo og rundt omkring i resten av landet.

Håper begynnelsen på denne uken har vært bedre enn slutten på den forrige - klem til alle som leser!