Søstrene Suse

Å reise bort og hjem på samme tid

2012-02-10T20:48:00.001+01:00

...det er kanskje noe av det fineste som finnes.

I natt har Jonasflotte og jeg avtalt å møtes 03.25 for å ta en liten tur. Til mitt elskede Irland!

Håper dere får fire fine dager, alle sammen!

Sitrus på sjokoladens dag

2012-02-09T20:33:00.000+01:00

I kveld spiser jeg en appelsin som Taran har kjøpt til meg. Det er ingen hvilken som helst appelsin, men en laget av sjokolade. Hun vet at dette er en av mine favoritter, og i dag er International Chocolate Day, så det passer ekstra godt!

Jeg husker at da denne kom, gikk det TV-reklamer der folk kranglet om den og kastet den rundt, og jeg ble så nysgjerrig på å finne ut om den var verdt å kjempe for. Det var den, for jeg husker også at da den forsvant fra helårsmarkedet, skrev jeg brev til Freia sammen med en venninne, fordi vi syntes det var så trist. Jeg pleier å unne meg en når de dukker opp i butikkene igjen i julen og i påsken. Det vet Taran, så hun fant en julerest til meg!

Det er ikke alltid at slipp-den-elegant-og-se-den-åpne-seg-teknikken fungerer; noen ganger blir det mer slå-den-i-bordet-til-den-tvinges-opp-teknikken. Stilig er det likevel, synes jeg, at den er inndelt i båter.

Taran er ikke glad i appelsinsjokolade, så jeg får ha disse herlighetene helt for meg selv, og fordeler dem gjerne utover fire dager. Fem båter hver dag, det passer bra. Jeg starter i kveld, i anledning merkedagen, hoho.

Egentlig er det underlig at jeg synes denne er gå god, for jeg spiser stort sett ikke melkesjokolade lenger - jeg vil ha mye høyere kakaoinnhold. Denne, derimot, er mer enn godkjent. Det må være den syrlige sitrussmaken.

Små gleder, vet dere! Gratulerer med dagen, alle sjokovenner!

Te-treffet og min nye forelskelse

2012-02-08T19:47:00.002+01:00

I forrige uke inviterte tøffe og trivelige Ina til VIP-kveld på en av mine favorittforretninger, nemlig tebutikken Le Palais des Thés. Hennes venninne Roscoe hadde brygget masse god te og funnet frem fristende tilbehør, så vi smakte oss rundt i butikken. Jeg traff både Maren, som jeg har vært så heldig å få lage radio og drikke te med i årevis allerede, og Josefine, et nytt bekjentskap som kommer fra samme lille sted som meg. Dessuten hilste jeg på stilsikre Rakel, og det var også veldig hyggelig. Gode smaker og godt selskap er oppskriften på en koselig kveld!

Kameraet mitt likte ikke lyssettingen i butikken, så jeg tok ikke så mange bilder (dessuten var jeg opptatt med å drikke te og spise sjokkis, muaha!), men de fargerike omgivelsene og folkene fortjener litt uklar oppmerksomhet.

Langs veggene i butikken står søte skåler, små kanner og annet fint utstyr. I vinduene finnes fine utstillinger, for øyeblikket fulle av hjerter med tanke på Morsdag og Valentinsdag. Roscoe og hennes kollega ga de fremmøtte en liten innføring i de ulike te-typene, og oppfordret oss til å spise og drikke i vei, så vi tok dem på ordet.

Teen drakk vi fra små, runde kopper. De var som glassbobler, og denne er full av grønn glede.

Bak kassen ser man hele det overveldende utvalget av te, og folk smakte og skålte og smilte over alt.

Takk for en fin aften, alle sammen! Ina sin rapport fra kvelden finner du her, forresten, og der er bildene bedre!

Ettersom de besøkende fikk rabatt på alle varer, benyttet jeg anledningen til å kjøpe med meg noe hjem. I tillegg fikk alle en goodie bag med smaksprøver i. Jeg var glad for å ha denne posen i svingende i den ene hånden da jeg gikk.

Esken inneholder noe helt, helt supert. Noe helt, helt meg. Noe jeg vil se og stryke på hele tiden, egentlig.

Dette er en pu-erh, en lagret, kinesisk årgangste som er full av spesiell smak og spennende historie. I en boks som er laget av - hold deg fast, kjære venn - kanel. Bark fra kaneltreet, liksom. Boksen er laget av kanel. Av KANEL.

Jeg er glad pu-erh, og jeg er enda mer glad i kanel, og jeg er veldig begeistret for denne boksen.

Snart kommer Jonasflotte på besøk (jeg byr på te, så klart!), og vi skal planlegge helgens Irland-tur.
God onsdagskveld til deg der ute!

Blomster, bakst og Mummitroll

2012-02-06T21:32:00.000+01:00

Forrige helg var Mor og jeg på vårmesse for å hente inspirasjon og impulser. Hvert år i januar samles gave- og interiørbransjen til fagdager på Norges Varemesse i Lillestrøm, og ettersom Suse-foreldrene pleide å drive en liten butikk, får vi billetter. Vi gikk rundt i timevis, for messen har en utstrekning på mer en femten tusen kvadratmeter, og vi trakk til oss atmosfære og inntrykk. Fra gulv til tak fantes fine farger, gode idéer og masse kreativitet.

Utstillerne viser frem alt fra enorme oppsatser...

...til små smykkedetaljer.

Fra bugnende blomstervegger...

...til silkebånd i alle regnbuens farger. Til å bli tummelumsk av!

Mange kjente butikker og merker var representert med egne stands, hvor de viste frem produktene og idéene sine. Hos Cakas fantes flere typer muffinformer enn noen kunne tenke seg (akutt bakelyst!)...

...og hos Blafre fantes drøssevis av fine ting med deres karakteristiske, morsomme motiver på...

...og hos Tulip&Tatamo kunne man titte på fargerike, feminine klær. Jeg passerer butikken deres i Pilestredet hver gang jeg går med lørdagsposten, og de har så mange søte skjørt, kjoler og kåper!

Interiørstands hadde ulike stiler, fra erkeamerikansk diner-stil med logoskilt, sjakkruter og røde, runde former...

...via sobre farger og stødig tre i industriell stil (legg merke til knappeknaggene!)...

...og orientalsk stil med fargesterk keramikk, vevde tekstiler og smidde lamper...

...til frodig, franskinspirert landhandel-stil og shabby chic med søtsaker, prikker og pastellfarger.

Etterhvert kom tiden for å utforske Mummi-standen, som Mor hadde tipset meg om og som jeg hadde gledet meg til å besøke i ukevis. Mange tablåer var satt sammen og skapte en egen liten verden. Himmelen besto av røde paraplyer.

Utstillingen het Fairytale meets Reality. Veggene var dekorert med hyggelige familiebilder og fine sitater...

...og utstillerne viste frem noen av de mange tusen produktene som lages med Mummi-lisens. Det finnes fire hundre lisenstakere i Finland, som alle lager innredning med inspirasjon fra Mummidalen! Til svale soverom...

...og yndige ungpikeværelser...

...og lekne barnerom...

...og til kjøkken, som kanskje er det rommet hvor flest Mummifigurer har flyttet inn i norske hjem.

På en av de største veggene var et stort tegneserietrykk fra en av de søteste Tove Jansson-fortellingene, og jeg synes det er så hyggelig at historiene hennes fortsatt gleder små og store i mange land.

Moralen er at dersom noen byr på billetter til gave- og interiørmessen på en kald januardag, så blir man med.

Iskrem med minner i

2012-02-03T10:09:00.002+01:00

Februar er godt i gang, og med den kom vinterkulden, men jeg synes man kan spise iskrem likevel. Særlig om man har en kopp kakao ved siden av, og særlig om iskremen kommer i små blomsterformer og smaker av barndom!

Denne uken har hatt høyt tempo, og da er det ekstra viktig å senke skuldrene innimellom. Dessuten kan man unne seg noe godt med god samvittighet, synes jeg, når man virkelig har gjort seg fortjent til det. Hele denne helgen skal brukes på å arrangere kurs på radiojobben, så i går kveld hentet jeg frem litt torsdagskos fra fryserboksen.

Man skal spare sjokoladen i bunnen til slutt, om noen lurer, og vippe den ut av fordypningene ved hjelp av skjeen.

Husker dere disse? Når jeg spiser en slik er jeg åtte år igjen, og tilbake på kjøkkenet til Mormor og Morfar.

I går var jeg forresten også på et annet koselig sted, nemlig på Le Palais des Thés, på Ina sin VIP-kveld. Jeg gleder meg til å vise dere bilder både derfra og fra messe-Mummi-moro i helga, så jeg kommer sterkere tilbake når jobben har roet seg litt. Det er forresten veldig fint å tenke på at jeg reiser til Irland med Jonasflotte om en drøy uke.

God fredag og god helg til alle! Husk å hygge dere!

Sett på runden: Hvite omgivelser og alternative avvisninger

2012-01-31T21:38:00.001+01:00

Dette lørdagspostbudet går visst aldri lei av å rusle rundt med tralle for å dele ut post og glede til folk i hovedstaden. Denne helgens runde ble lys og lun, ettersom snøen ligger trygt i Oslo for øyeblikket. Fin utsikt fra St.Hanshaugen:

Fargerike hus synes ekstra godt mot den hvite snøen, som her ved Damstredet, sett fra gravlunden.

Ikke langt unna ligger Ekebergslottet, en flott bygning som visstnok ble påbegynt allerede i 1901...

...og i det samme området står en skulptur som sannsynligvis var blitt oppdatert så sent som natten før.

Adding insult to injury når man stjeler en stereo? Fælt, spør du meg, men fuglen virket fornøyd med hatten.

Langt hyggeligere var det at noen hadde plassert et lite lekefly på postkassestativet i en oppgang.

På et annet sett postkasser sto en boks, og teksten hadde tilfeldigvis samme farge som kassene. Sånt liker jeg.

Andre postkasser er grønne og gamle, og har smale brevsprekker som vanlige brev ikke passer i. Da må budet åpne alle kassene for å få brevene oppi - med mindre det er snakk om brev i lite format, som akkurat får plass! Bonus!

Vi leverer ikke reklame på lørdager, og det synes jeg er fint. Det er ikke på langt nær like hyggelig å dele ut noe man vet at folk ikke har bedt om og mange egentlig ikke vil ha. Mange reserverer seg ved å sette lapper på postkassene sine, og det er bra, så kan vi postbud spare tid og dessuten skåne miljøet. Enkelte avvisninger er litt annerledes.

Hadde jeg hatt en liten gaupe, skulle jeg vurdert å legge den oppi her! Min favoritt er likevel denne:

WALL-E er en nydelig Disneyfilm med et klart miljøvernbudskap, og søte Eve takker nei til papirreklame.

Annet som gleder på den fronten: Å levere filmer og serier som folk ser frem til å se, gjerne med kjente sitater utenpå. Jeg har selv vært LoveFilm-kunde i mer enn fire år, og er kjempefornøyd med deres filmutleie på nett. Da er det ekstra hyggelig å dele ut slike konvolutter, og denne fikk meg naturlig nok til å tenke tilbake på en herlig klassiker.

Litt mindre inspirerende: Postkasser som ikke blir tømt.

Her var det ikke plass til mer, så jeg måtte ta med en pakke tilbake til postkontoret. Det er faktisk skikkelig demotiverende å bære rundt på store pakker som man gleder seg til å dele ut, for så å åpne en kasse hvor det ikke er plass. Som om mottakeren ikke bryr seg om posten de får eller jobben man gjør. Om du skal på ferie, så få noen til å ta inn posten din. Kanskje har glemt at du har bestilt noe som vil ta mye plass i postkassen? Om ikke for din egen, så for postbudets skyld, er det viktig å tømme kassen med jevne mellomrom.

Med pekefingeren hevet vender jeg oppmerksomheten mot Frustrerte Fruer. En fin tirsdagstradisjon! God kveld!

Den glemte gaven

2012-01-29T10:43:00.001+01:00

Åh, søndag. Denne uken har vært travel og full av tanker, og det er så godt å kunne vie en hel dag til hygge!

I kveld blir det søndagsmiddag, så klart, og denne gangen er det jeg som inviterer og kokkelerer. Før den tid skal Mor og jeg ut til gave- og interiørmessen på Lillestrøm, en årlig og inspirerende tradisjon, og der finnes det etter sigende en stor Mummiavdeling som jeg gleder meg til å utforske. I den forbindelse kom jeg på at jeg har glemt å vise dere noe!

Den ultimate katt-og-kopp-kombinasjonen, hoho! Dette lommespeilet beundret jeg i et halvt år før jeg kjøpte det. Plutselig var det nedsatt med førti prosent, og dermed havnet prisen under bruke-på-seg-selv-smertegrensen, og min materialistiske lykke var stor. Samme dag fant jeg dessuten Mummipappa til halv pris, og han hadde jeg også ønsket meg lenge, så pusen og pappaen ble min julegave til meg selv. Det er lov, vet dere, å belønne seg selv innimellom.

God søndag, alle sammen!

Eventyr i arkaden

2012-01-26T22:12:00.001+01:00

Når man har et ærend på et sted man ikke har vært før, er det lurt å være ute i god tid. Når man er ute i god tid, og det viser seg å være lett å finne frem dit man skal, får man noen minutter til overs. Når man har noen minutter til overs, og tilfeldigvis befinner seg i en arkade, kan man gå på oppdagelsesferd.

Kanskje begynner man med å legge hodet bakover og glede seg over følelsen av å være inne og ute samtidig...

...eller med å se på noen søte kjoler i et vindu.

Videre kan det hende at man ser en kjent logo inni et utstillingsvindu, ved siden av en mystisk trapp, som sannsynligvis kommer ut av en kinosal (en sal som jeg ikke har vært i, for dette visste jeg ikke om!).

I andre vinduer står det kanskje stilige torsomodeller og en kasse full av gammeldagse sjarmsaker.

Når man går inn i en av oppgangene, har den kanskje en heis, og heisen har kanskje fin ramme i tre...

...men dørene er muligens enda finere, hver av dem en liten labyrint!

Lampene på veggene kan se ut som noe futuristisk man finner på havbunnen...

...og kanskje kaster de litt lys over en spennende, uavklart situasjon.

Tar man til slutt trappene ned igjen, ser man kanskje ned på taket som man tittet opp på i utgangspunktet.

Jeg blir aldri lei av å utforske nye deler av Oslo, både store og små, både ute og inne! Hverdagseventyr!

I morgen skal jeg se The Descendants, forresten, den Golden Globe-belønnede og Oscar-nominerte nye filmen med George Clooney i hovedrollen. Har noen sett den? Jeg gleder meg! Det er fint med eventyr i kinomørket også!

Fargefunn: Fiolett

2012-01-24T16:00:00.001+01:00

...eller lilla, om du vil. En farge som på mange måter er litt undervurdert, føler jeg. Den brukes riktignok i forbindelse med advent, før det røde tar over når julen kommer for alvor, men ellers i året ser man ikke så mye til den.

Fiolett finnes i flere nyanser, fra rosalilla på den varme siden til blålilla på den kalde, og ute i naturen er det ofte slik at ting vi tror er blå, egentlig er lilla. Det er jo en grunn til at blå matvarer ofte inneholder forbudte stoffer, og dermed blir strengt regulert - blått kan ikke utvinnes naturlig fra omgivelsene våre. For eksempel er både blåbær og blåklokker egentlig fiolette, om vi tenker etter. La oss utforske hva annet i denne fargen som finnes der ute!

For en innføring i Fargefunn, se begynnelsen her.

Et CC-søk hos Flickr på ordet "purple" ga 267 177 treff. Her er de fem første bildene som utmerket seg hos meg:

Fiolett er en eventyrlysten farge! Jeg får lyst til å kaste meg på en lilla sykkel og fare gjennom et frodig landskap i strålende solskinn. Kanskje har jeg en sånn fjollete gummileke i den ene skjørtelommen, som jeg kan kaste i været når jeg føler meg modig nok til å styre med bare én hånd. I den andre lommen ligger kanskje en liten bok og noen fargestifter, sånn at jeg kan forevige inntrykkene på veien, og den ene stiften har fått to navn for å unngå forvirring. Hvis jeg passerer et marked, kan jeg stoppe og kjøpe lilla løk (og kanskje lilla poteter og gulerøtter også, for det finnes!), før jeg sykler videre til jernbanestasjonen, hvor jeg skal treffe noen jeg er glad i som kommer med toget. Hvis vedkommende har tung bagasje, kan vi legge den på en lilla tralle og rulle ut i solen igjen.

For en fin, fiolett dag det ville vært! For en festlig farge!

En stjerne, en snøgave og masse godt å spise

2012-01-22T15:28:00.000+01:00

Søndag igjen! Håper dere nyter den der ute! I kveld skal Jonasflotte og jeg lage søndagsmiddag - jeg kan med glede rapportere om at konseptet har slått an og ser ut til å bli en fast tradisjon - og min uke har vært ordentlig fin.

Jeg feiret fredagen med en kinotur. Det er en super måte å innlede helgen på! Særlig om man går sammen med to fine frøkener, og har avtalt at man skal ha på kjole og drikke vin. Om kinoen heter Gimle og filmen heter My Week With Marilyn, så er hverdagsglamouren komplett. Jeg har vært nysgjerrig på Marilyn Monroe og sett en del av filmene hennes i det siste, og denne filmen viser litt av hva som foregikk bak kamera. Et interessant innblikk i arbeidet og personligheten til en av filmhistoriens største stjerner. En severdig film, og en nydelig kino!

Denne uken har vært kald og vinterlig. Mørket faller fortsatt fort og tidlig. Da er det ekstra fint å spise fargerik mat og kose seg litt ekstra, sånn at man får overskudd til å kle på seg godt og gjøre noe ut av kveldene.

Man kan for eksempel starte dagen med en smoothie. Ikke selv om det er januar, men fordi det er januar.

Til middag kan man spise god, næringsrik mat selv om man har jobbet overtid og vil ha noe raskt. For eksempel kan man bruke toppen ti minutter på en omelett med ost, selleri, paprika og persille, og spise byggris med pesto til.

Som helgegodt kan man bake monstermuffins med mandler og mørk sjokolade i, og bruke festlige former, og fylle på med masse sjokoglasur, og pynte med sjarmstygge dyrefigurer. Morsomt å lage, morsomt å spise.

Om noen på jobben tilfeldigvis har bursdag, kan man benytte anledningen å kjøpe ferske boller på veien, og pynte både dem og kontorlokalene litt. Jeg sverger, boller og ballonger er tidenes bursdagskombinasjon.

Har man hyggelige ettermiddagsplaner med Maren og Ine, så står kanskje tehuset T for drikkevarene. Jeg elsker at man får en liten tekanne hver! Min inneholdt hvit te med sjasmin, og den minnet meg veldig om Kina. Kos!

Lørdagen kom og gjorde meg lykkelig. I går snødde det nemlig hele dagen i Oslo. Da jeg sto opp tidlig for å gå ut med lørdagsposten, hadde det allerede begynt å lave ned, og jeg smilte stort på vei til trikken. Åh, som jeg elsker snø.

Postrunden ble en lang og ganske slitsom affære, ettersom de store trallene vi bruker ikke har piggdekk. Jeg dyttet og dro og spant rundt i det som etterhvert ble femten centimeter nysnø. Det var dessuten veldig mye post, så arbeidsdagen ble omlag to timer lengre enn vanlig. Likevel smilte jeg hele tiden; jeg var jo ute i snøen, og kunne glede meg over synet av euforiske hunder eller foreldre som trakk barna sine på akebrett, og i tillegg hadde jeg fått en idé.

Jonasflotte bor bare noen hundre meter fra meg, og man trenger ikke nøkkel for å komme inn i bakgården hans. Kjøkkenvinduet til Jonasflotte har utsikt mot hagen. Jeg hadde boblebukser på. Det var snøengeltid.

Etter jobb gikk jeg dermed en liten omvei, mens jeg fisket frem mobilen og forfattet en melding som oppfordret Jonasflotte til å se ut av vinduet. Så fant jeg et egnet sted i bakgården blant busker og belysning, og trykket på "send", og så la jeg meg ned i søen så lang jeg var. Jeg har ikke laget en snøengel siden i fjor vinter, og det er en så spesiell følelse når snøen omslutter kroppen! Jeg veivet med armer og ben til engelen fikk form, og da jeg så en figur dukke opp i vinduet, spratt jeg opp og løp min vei. Telefonen min ringte noen sekunder senere, og jeg svarte med "hihihiih!" og la på. Jeg løp videre i barnlig rus, rett hjem, og inn til lørdagsgrøt og påfølgende kakaokopp.

Man kan gi en snøengel i gave til noen som fortjener det, tenk. God søndag videre, alle sammen!

I New York: Referans-o-rama

2012-01-20T00:00:00.000+01:00

Vet dere hva, jeg snublet over et innlegg som jeg trodde var blitt publisert, men som det viste seg at var blitt glemt i mylderet. Det er nå et halvt år siden jeg var i New York med Jonasflotte, men egentlig var det fint å finne tilbake til disse bildene nå, ettersom det er ganske mye mørkere og kaldere her enn det var der! Bli med en tur over havet!

For de som er nysgjerrige på andre sider ved turen: De tidligere New York-innleggene mine er et overblikk, en matrapport, en kjolepresentasjon, en kulturell oppsummering og en hyllest til hovedbiblioteket. Noen ting fra de innleggene kunne med fordel vært med her også, men dette blir langt nok i utgangspunktet - gjør dere klare!

New York må være referansebyen fremfor noen. Så mange filmer og serier utspiller seg i denne byen at det føles som at man kjenner den før man har satt side ben på Manhattan. I tillegg kommer låttekster, beskrivelser i bøker, kjente fotografier... Alt slikt former jo det mentale bildet vårt. Jeg forventet selvfølgelig skyskrapere og Starbuck's-filialer i fleng, samt travle forretningsfolk, nummererte gater og gule drosjebiler. Alle disse brikkene falt på plass, og flere til. Times Square var like glorete som jeg hadde trodd, og the Chrysler Building like majestetisk.

Dessuten var Central Park enda større enn jeg hadde forestilt meg, og mange steder virket kjente. På ett område kunne jeg liksom se Phoebe og Rachel i Friends jogge (løpe!) rundt, og et annet var fra scenen der de to Alene hjemme-skurkene drar med seg Kevin inn blant trærne. Parken var ikke like skummel i strålende sollys, da.

Når vi er innom Kevin: Det var fint å se Rockefeller Center, hvor han og moren gjenforenes helt til slutt i film nummer to. Foran byens største juletre. Det sto naturlig nok ikke der i juni, men man kjenner igjen hagen.

En annen figur som har mistet foreldrene sine: Penny i Disneyfilmen Bernhard og Bianca (The Rescuers). Hun bor på barnehjemmet Morningside, så denne gaten vekket gode filmminner fra barndommen.

Foruten Broadway, Fifth Avenue og en del av de andre kjempekjente gatenavnene, var det også morsomt å rusle på Fashion Avenue. Der satt en skredderstatue som jobbet iherdig, og der sto en stor nål og en enda større knapp utenfor The Fashion Center, og der fantes en egen Walk of Fame for moteskapere.

Forresten, før Disney-referansene og gateskiltene slipper unna: Vi var på Waverly Place, hvor en gjeng magikere bor, som gjerne surrer og går på TV-skjermen i bakgrunnen når jeg spiser helgefrokost...

...og selv de som ikke kjenner serien The Wizards of Waverly Place, drar sannsynligvis kjensel på denne karen.

Kaptein Krok fra Peter Pan passet på inne i Disney Store (som jeg alltid besøker når jeg har sjansen, uansett hvor jeg er i verden), og det er altså tilrettelagt for både sjørøvere og trollmenn i New York. Og for sjakkspillere:

Ikke bare viser dette bildet en hverdagslig og hyggelig scene som man gjerne ser i mange store byer, men det er tatt i Washington Square Park, den parken hvor Rory treffer Jess i slutten av Gilmore Girls' andre sesong. Jeg så ikke den episoden før etter at jeg hadde kommet hjem, men jeg synes likevel at det er gøy å vite.

En annen seriereferanse, og en som vi faktisk oppsøkte aktivt, var denne:

Det er fasaden fra Seinfeld! Det er her de alltid spiser og snakker om problemene sine! Restauranten har fått stå undret frem til i dag, og interiøret er også kjempetypisk diner. Vi drakk milkshake, så klart.

Jeg er veldig begeistret for Tom Waits, som noen av dere kanskje husker. De som kjenner og liker albumet Rain Dogs, vet at en av låtene heter Union Square. Derfor var det kult å ta turen dit! I am a rain dog too.

En annen musikkreferanse som Jonasflotte hadde: 53rd and 3rd er navnet på en Ramones-låt, så han passet på å finne og forevige det krysset.

Ikke langt unna Union Square ligger et av de underligste og mest fotograferte byggene i byen. The Flatiron Building, "strykejernet". Et smalt, triangelformet hus, så høyt at jeg ikke fikk bunn og topp inn i ett bilde. Fascinerende!

Når det gjelder høye bygninger med morsom arkitektur, ble jeg veldig positivt overrasket da vi besøkte Empire State Building. Jeg forventet egentlig bare et utkikkspunkt i toppen av et kontorbygg, men så viste det seg at akkurat dette kontobygget var en art deco-drøm! Innredningen var fargerik og flott over alt!

Dessuten er utsikten i en klasse for seg. Man går i kø for å se den, men det er verdt det, selv på en litt disig dag.

Det blåste forresten noe voldsomt der oppe, slik at kjolen min ble en blomstrete ballong.

På et annet kjent sted var utsiktet en annen og mye mindre morsom. Ground Zero var fortsatt et hull i bakken da vi besøkte New York i juli, selv om deler av reisverket til de nye tårnene var på plass. Det er uvirkelig å tenke på hva som skjedde der, og hvordan det påvirket byen og landet og egentlig hele verden.

Når livets harde realiteter blir litt for mye, søker jeg tilflukt i nerdete filmer og spill og bøker. Det kan være helt nødvendig å drømme seg vekk iblant, og unngå de virkelig store spørsmålene. De andre av dere som kjenner Douglas Adams, vil ganske sikkert forstå at denne metrostasjonen har svaret.

Om noen velger vanlig tog fremfor metro i New York, skjer det via Grand Central Terminal. De enorme vinduene, det firesidede uret og de flotte lysekronene gjør dessuten denne stasjonen til en severdighet i seg selv.

En lignende firesidet klokke sto forresten utenfor Trump Tower på Fifth Avenue. (Det ligger ikke langt fra Tiffany's, som jeg hadde gledet meg til å se, og som blir behandlet i det nevnte kjoleinnlegget.) Forretningstårnet var innredet med masse glass, gull og åttitallsglamour, og var blitt ganske harry, men det hørte med likevel.

Om vi holder fast ved åttitallet: Dere har sett Wall Street, sant? En klassiker! Det gjelder jo egentlig både filmen og gaten som filmen er oppkalt etter. Selve gaten viste seg å være smal og lite storslått, men midtveis treffer man på børsen, som er et digert marmorbygg med masse stolthet og innflytelse murt inn i veggene.

Carrie fra Sex and the City er jo på børsen i en episode, og får ringe med klokkene for å starte finansdagen. Nå er vi over på en av de viktigste referanserammene, altså. Serien bruker jo byen som en sentral kulisse! For eksempel brukes Bryant Park flere ganger, og denne lille kvartalsparken er verdt et besøk uansett.

Carrie blir dessuten innkalt til jury duty, og da ser vi henne rusle inn her og film-kysse Berger på trappene.

Da Carrie og de andre jentene besøker Staten Island for å overvære en kalenderkåring, tar de en slik ferje. De er ikke spesielt begeistret for hverken farkosten eller øya, men jeg syntes det var en morsom utflukt!

Det finnes også andre måter å krysse vannet på, på andre siden av byen. Brooklyn Bridge er like fin i virkeligheten som på bilder (selv om deler av den ble pusset opp da vi var der), og den krysses best til fots, gjerne i sommerkjole. Om man går i retning byen, møter man det kjente Manhattan-skiltet.

Den neste referansen kommer faktisk fra en blogg. Selveste Glamourbibliotekaren er jevnlig i New York, og jeg tok en titt på tipsene hennes før jeg reiste. Jeg syntes det var morsomt at hun hadde snublet over kaffebaren Oslo i Brooklyn, og selv om jeg ikke merket meg hvor den lå, gjorde vi etterhvert det samme.

Brooklyn og Williamsburg var områder med masse trær, uavhengige småbutikker og morsomme detaljer både inne og ute, akkurat slik jeg hadde håpet. Som i denne grønne gaten og denne fargerike arkaden.

Andre områder i byen har også sine særpreg. New York (og USA forøvrig) er jo kjent for å være en smeltedigel for folk fra en masse ulike nasjoner. Det kommer tydelig frem i bydeler som Chinatown...

...og Little Italy. Her følte vi oss som en del av Sopranos-settet!

Store deler av byen ser riktignok ut akkurat som man tror, som en endeløs labyrint av latterlig høye hus, krydret med masse reklameplakater og store mengder folk. Erkeamerikansk og akkurat som man forventer. Mulighetenes by.

Håper dere ikke ble overveldet av denne rundturen! Referanser og opplevelser står i kø i New York!

Superpost

2012-01-17T18:39:00.003+01:00

De siste dagene har jeg fått fire fine forsendelser, noen elektroniske og noen fysiske. La oss se på dem!

Jeg vinner aldri noenting, jeg. Er det ikke slik vi alle føler det? Man ser fremmede stikke av med drømmereiser, kaffemaskiner og fruktkurver, og tenker at selv om vinneren sikkert ble kjempeglad, ville nok jeg blitt ENDA gladere. Man deltar i alskens konkurranser i nærbutikken og på nett og på barneskolens basarer, og hører aldri noe. Det må være håpet og spenningen som driver oss; vi vet at sjansen er mikroskopisk, men den er der. Dersom vi deltar, kan vi vinne. Jeg kan faktisk huske å ha vunnet inngangsbilletter til Tusenfryd og gavekort på kinobilletter ved to ulike anledninger, så det er ikke helt sant at jeg aldri vinner, men det er likevel helt uventet når navnet mitt dukker opp etter en trekning. Det gjorde det likevel ved nyttår; søte Åshild bak bloggen The Labyrinthine fisket opp en Synne-lapp fra en blomstrete boks etter at leserne hennes hadde delt sine fineste juleminner. Jeg fikk vite at jeg skulle få en overraskelse i posten, og ble veldig glad, for det er tross alt noe av det beste jeg vet!

I dag lå en tykk konvolutt og ventet tålmodig på at jeg skulle komme hjem fra jobb...

...og oppi den var det fine farger og en helt herlig lukt...

...og det viste seg at jeg hadde fått et morsomt kort med fine ord på, et Lush-stykke med forfriskende sitrusfrukter og populærkulturelt navn og en masse kjærlighet i teposeform. For en fin tirsdagspakke!

Tusen takk, Åshild!

Forleden dag fant jeg også en hentelapp i postkassen, og på postkontoret fikk jeg en stor og flat konvolutt. Inni den lå to magasiner og en brosjyre fra min franske brevvenn Bruno. Det er så fint å kunne holde fransken ved like gjennom å lese det han sender til meg. Dessuten fikk jeg et kunsttrykk (det var da så altfor mye) og et blad fra et appelsintre!

Tusen takk, Bruno!

Nå går vi over på de elektroniske forsendelsene. Disse krever litt mer utbrodert forklaring.

En av de morsomme epostene har emnet "You won this item on eBay". Jeg registrerte meg der for omtrent en uke siden, og dette var min første internett-auksjon. Jeg fant nemlig en flaske parfyme av en type som har gått ut av produksjon, og som jeg har lett etter i årevis. Den heter Mystery, og jeg har sett og spurt etter den over alt både innenlands og utenlands, men uten hell. Inntil det nå dukket opp en uåpnet eske på eBay til fjorten pund. Jeg skaffet meg eBay og PayPal og is i magen, og så la jeg inn det ene budet etter det andre, da det viste seg at jeg ikke var alene om å ønske meg mer av mysteriet. Dager gikk, og prisen økte jevnt, inntil tiden var i ferd med å renne ut på lørdag kveld. Jeg forklarte Jonasflotte at vi ikke kunne forlate leiligheten og gå på fest før auksjonen var over, og satt med fingeren på klikkeknappen når minutter ble til sekunder. Fire sekunder før tiden rant ut, gikk prisen opp med nok et pund. Min konkurrent satt også og fulgte med, og gikk til angrep helt på tampen! Selv om jeg fikk sjokk og panikk og hjerteinfarkt på en gang, klarte jeg å summe meg til å høyne prisen igjen i aller, aller siste øyeblikk. Så var det over, og jeg pustet lettet ut, og parfymen var min. Åh, jeg ser sånn frem til å kjenne den lukten igjen! Jeg har litt dårlig samvittighet på vegne av den andre byderen, og håper hun har mer hell i sin søken etter denne duften, og lover å nyte den på vedkommendes vegne. Prisen endte på i underkant av fem hundre kroner for en ny flaske i stor størrelse, inkludert frakt fra England - rimelig, trass i klikkekrigen. Mystery er på vei til meg! Enda mer pakkepost!

Som om ikke dette var nok, fikk jeg en annen epost samme lørdagskveld med tittelen "Bekreftelse og reiserute". Den betyr at billettene er i boks og at jeg endelig skal tilbake til Irland. Til mitt elskede Irland, hvor jeg tilbragte et år som utvekslingsstudent i 2004/2005, hvor jeg brukte skoleuniform og paraply hver dag og ble en del av en familie. Dette er fjerde gang jeg reiser tilbake etter oppholdet, og det er like hyggelig hver gang, og nå er det flere år siden sist. Snart skal jeg se Den grønne øya og den flotte familien igjen, om så bare for en liten stund. Jonasflotte skal være med, og vi tar noen dager i diggbare Dublin etterpå. Det blir en drøm, og dessuten drar vi om mindre om en måned! Det må bli en liten tur på fire dager, men det blir fire forteffelige dager, det er jeg sikker på. Jeg gleder meg sånn!

Spenning i hverdagen, store smilegrunner og fine ting å se frem til. Så heldig jeg er.

En god uke to

2012-01-15T19:18:00.000+01:00

Årets andre uke er snart omme. For meg begynte den med full arbeidsaktivitet fra mandag av, da Radio Nova hadde første ordinære sendedag etter jul. Det er alltid så fint komme tilbake dit etter ferier, og denne uken har vært full av hyggelige gjensyn. Tirsdagen kom dessuten med premiere på et nytt program, og det ble markert behørlig med bobler i glasset, suksessterte og serpentiner. Hurra for fargerike feiringer!

Begynnelsen av denne uken var tåkete. Jeg elsker hvordan tåke gjør bybildet lysere og litt magisk...

...og hvordan utsikten fra kontoret mitt ble forvandlet til et ullent hav av blått og grått og sol og snø.

Noe jeg ikke liker like godt: De nye plakatene som reklamerer for tulipaner. Blomstene er flotte, så bildet kunne fått stå for seg selv. Dessverre så noen seg nødt til å legge til noen lite velvalgte ord.

Torsdagskvelden tilbragte jeg hos en god venn som bor i en oppgang med fine vinduer og pen trapp.

Fredagskvelden var viet til avskjedsfest for en radiokollega. Det var en sånn sitte-på-gulvet-fest.

I går morges sto jeg tidlig opp for å gå med lørdagsposten. Himmelen var lillarosa, og byen sov fortsatt.

På vei hjem fra den fine postrunden så jeg et lokalt gatekunstverk! Noen hadde strikket en genser til ett av trærne i Akersgata, som om de visste at jeg hyllet gatekunsten tidligere denne uken. Veldig morsomt og uventet - en optimal avslutning på arbeidsdagen.

Det ble fest på lørdagskvelden også, og denne gangen var det stå-på-kjøkkenet-fest. Dørkarmen var superskjev.

Dessuten ble det litt dansing i stuen, hvor en diger rosett skapte stemning.

I dag har jeg vært ute og ruslet i dagslyset og den fine vinterbyen vår...

...for å kunne søke tilflukt i mørket og reise hit:

Om du liker god tegnefilm, så se Ariettas hemmelige verden på kino nå.

Nå skal jeg på søndagsmiddag hos Ine, for å følge opp dette, og snart er en ny uke over. Håper dere også har kunnet fylle den med masse fint!

Et kjært skjørt og en takksigelse

2012-01-13T18:35:00.000+01:00

Jeg vil gjerne vise frem et skjørt som er blitt en favoritt, og som jeg nevnte såvidt tidligere denne uken. Det er et halvlangt, utsvingt midjeskjørt i en fin rustrød farge, som gir meg festlig fasong og sier "svisj" rundt knærne mine. Et kordfløyelsskjørt som min mor sydde til seg selv da hun var omtrent like gammel som jeg er nå. Veldig morsomt at det nå passer til meg! Det kan kombineres med både damete bluser, tykke gensere og - som i går - en litt stor skjorte med nostalgisk trykk. Med blå strømper og leggvarmere ble det et fargerikt og lekent antrekk.

Dessuten vil jeg bare si at jeg setter stor pris på deg. På deg, ja. Jeg har fått så mye koselig oppmerksomhet i det siste, og det gjør meg ordentlig ydmyk og glad. Egentlig er jeg ikke så opptatt av sidevisninger og statistikk og sånt, ettersom jeg skriver og knipser bilder fordi jeg synes det er gøy, men jeg har merket et oppsving i aktivitet i 2012. Jeg har fått mange flotte kommentarer på alle innlegg siden nyttår - det er så hyggelig å høre fra dere! Jeg blir glad for absolutt alle ord dere legger igjen, og for nye følgere (velkommen skal dere være!), og for de som sier fine ting til meg i en ikke-elektronisk sammenheng. Dere er best.

Til hver og en som klikker og leser og følger og skriver, fra Taran og Mikke og meg:

I kveld skal jeg på fest. Jeg skal gå med lørdagsposten i morgen tidlig, så det blir ingen utagerende affære (jeg vil jo uansett få mest mulig ut av søndagen), og å skåle med fine folk er alltid en strålende start på helgen!

God fredagskveld til alle!

Gatekunstglede i stor skala

2012-01-11T20:48:00.000+01:00

Jeg blir glad av gatekunst. Jeg begynner å smile av kunsteriske innslag i nærmiljøet, av små detaljer som dukker opp der du minst venter det, eller av store installasjoner du aldri ville klart å konstruere selv. Egentlig blir jeg inspirert bare av tanken på at det finnes kreative mennesker som gir sin livsglede utløp ved å dekorere tilsynelatende kjedelige deler av våre hverdagslige omgivelser. I innlegg som dette har jeg latt meg begeistre av bybildet her i hovedstaden.

En fin frøken tipset meg nettopp om Street Art Utopia, en enorm og anerkjent samleblogg som er blitt et slags internasjonalt utstillingsvindu med gatekunst fra hele verden. De oppsummerte nylig hele 2011 i dette innlegget. Her er noen av min favoritter fra deres overveldende utvalg av festlige, fargerike, uforutsigbare kunstuttrykk:

Alle bildene er altså hentet fra samme sted, nemlig dette, og der finnes mange, mange, mange flere! Klikk og smil!

Et lite middagsselskap

2012-01-09T22:45:00.000+01:00

Jeg tenkte jeg skulle ta søndagen tilbake i 2012. Jeg vil fylle den med fine ting og litt av fordums frie glede!

For mange er søndagen det samme som "bakfulldagen". Jeg er ikke en av dem, ettersom jeg sjeldent drikker så mye at det påvirker dagen etter, men likevel vil jeg bli flinkere til å få noe ordentlig ut av søndagene. I vår familie er arbeidsmoralen høy, og helgejobbing er noe jeg har vært vant til hele livet. Søndag pleide for meg å være synonymt med radiosending i flere år, og det er kjempekoselig, men nå er jeg i studio hver mandag i stedet. Ettersom jeg jobber fullt i uken og i tillegg går med post tre av fire lørdager, er søndag stort sett den eneste fridagen min. Potensielt den beste dagen i hele uken. Jeg vil at søndagen skal være kronen på verket, liksom.

I går hadde jeg invitert søte Ine og hennes kjæreste, i tillegg min egen Jonasflotte, på søndagsmiddag. Dagen før sendte jeg ut en melding og ba dem kle seg opp litt, fordi det ble et slags middagsselskap i stedet. Jeg fikk nemlig så lyst til å gjøre litt ekstra ut av det, så jeg fant frem finserviset og det blankeste bestikket og dekket et bord...

...og tente mange flere lys rundt omkring i leiligheten...

...og brettet noen servietter med kattepuser på...

...og lagde bordkort av pepperkaker. Vi lar gjerne julen stå til tjuendedag, så jeg tillot meg julete oppdekking!

Tidligere på ettermiddagen hadde jeg bladd opp i min nye favorittkokebok. Jeg kokkelerte i timevis, og Jonasflotte hjalp til, og sammen tryllet vi frem en vegetarian baked ziti. En mektig, majestetisk rett som føles erke-italiensk!

Pastaformen skulle bakes i en time, så jeg hadde god tid til å finne frem en pen, retroinspirert kjole og kombinere den med mitt nyervervede arvegods. Slike perlekjeder er som kjent skapt for søndagsmiddagsselskaper.

Formen skulle dessuten stå og godgjøre seg i femten minutter etter at den var tatt ut av ovnen, så vi skjerpet apetitten med grissini og hjemmelaget oljedressing. God olje, salt, pepper og persille - nam!

Så slo vi oss ned og spiste lenge og vel, og drakk vin fra store glass, og hadde Amélie-musikken i bakgrunnen.

Ine sto for desserten, som besto av mørk Menuettkake og Kulinaris med vanilje. Med metal-kaffe i mummikopper til. Og et lite dryss kanel som fikk være prikken over i'en på min tallerken.

God mat og godt drikke i enda bedre selskap; en fin avslutning på uken. Hverdagsluksus!

Det krever ikke så mye å gjøre søndagsmiddagen til noe spesielt, og jeg tror at dette kan bli en fin tradisjon utover våren. Jeg gleder meg allerede til neste lille middagsselskap!

Faunalørdag

2012-01-07T21:47:00.000+01:00

...og frilørdag. Jeg har altså ikke gått med post i dag, slik jeg vanligvis gjør; jeg har sovet til ni og stått opp til snø.

Den perfekte starten på dagen, vil jeg si! Særlig når man kan ta seg tid til å lese ved frokostbordet og dessuten drikke morgenkaffen fra en av sine favorittkopper, som ble kjøpt i Praha i 2010...

...og som har den lille muldvarpen på, min yndling fra oppveksten.

Etter frokost tok jeg på meg en varm genser og et skjørt som min mor sydde da hun var på min alder...

...for jeg skulle ut og treffe en annen av mine yndlinger, nemlig Jonasflotte. Det er hyggelig å tilbringe tid med ham på frilørdager! Vi gikk til botanisk hage, for der er det pent og fredelig både sommer og vinter...

...og der finnes trær med hull som er store nok til å gjemme seg i...

...og der kan man besøke flere spennende samlinger som hører inn under Naturhistorisk museum.

Vi valgte oss zoologisk museum, klare for fauna. Utenfor sto Visdommens ugle og hilste oss velkommen...

...og inne var det brede marmortrapper og fascinerende skapninger allerede i foajéen, slik man kunne håpe.

Vi ruslet rundt blant glassmontere med fingeravtrykk på utsiden og alskens spennende skapninger på innsiden...

...og lærte rare ting som at skater legger eggene sine i noe som ligner på en teppepose...

...og beskuet gauper og gjedder og pingviner og pinnsvin og slanger og sommerfugler om hverandre.

Jeg hadde håpet å få se en dodo, fordi jeg husker den underlige fuglen så godt fra Disneyfilmen Alice i Eventyrland. Da Jonas fortalte meg at den arten offisielt er utdødd, ble jeg oppriktig trist. Den har visst vært borte i flere hundre år allerede, så det burde jeg jo vært klar over, men det ble nå i hvert fall en vekker.

En del av utstillingen var innredet som en jungel, med trær og lianer og lydeffekter, og det som viste seg å være en to meter høy, forhistorisk "skrekkfugl" i et hjørne. Greit for meg at akkurat disse ikke løper rundt lenger.

Det var her vi traff Ida, den lille legendariske primaten som besvarte så mange spørsmål da hun dukket opp. Hun har tomler og negler som oss, tenk på det! Det var rart å lese om hvordan hun sannsynligvis levde livet sitt, for så å ligge trygt i bakken i 47 millioner år, og morsomt å se henne med egne øyne.

Dessuten hadde en annen del av museet en litt mer fantasifull vinkling. Ja til litterære og lekne utstillinger!

Etter å ha stappet hodene våre fulle av informasjon og undring i flere timer, fant vi ut at det var tid for kaffe. Vi besøkte Carinas smak til behag, som selger og serverer mye fint og godt, og som - til tross for at det sto seks barnevogner utenfor - var et rolig sted å slå seg ned på en lørdag ettermiddag.

I bokhyllen sto tilfeldigvis en Disneydinobok, som det passet fint å bla i til americano'en fikk drikketemperatur. Det var nok unge Oscar som hadde lagt den igjen, og som syntes at han hadde gjort seg fortjent til en ekstra A.

Så var det tid for å trekke inn til Jonasflotte og se på Irland-tur. Dessuten måtte vi se litt ut av vinduet, for en stor slange hadde materialisert seg i bakgården. Fjernvarmekabler kan bli til buktende vesener i snøvær!

I ettermiddag har jeg hørt på mørk musikk med høyt volum, ettersom Taran ikke er hjemme, og laget lørdagsgrøt.

Kanskje burde jeg ha puttet mandel oppi, bare for å kunne spise marsipangris til dessert, ettersom det har vært så mange dyr i bildet denne lørdagen? Jeg har i hvert fall brukt en ugle-ring i hele dag, egentlig uten å tenke over det, men det passer jo bra. Jeg fikk den av en god venninne til jul i fjor, og den får gjerne fly rundt sammen med meg.

Det er fint å føle at man får tilført noe! Jeg blir så inspirert av å utforske museer, gallerier, gamle hus, nye byer, store hager... Enda godt det er mye å ta av! Fortsatt god helg!

Noen oppfordringer for det nye året

2012-01-06T21:24:00.000+01:00

Helgen er her igjen, og det er tid for å kose seg. Mørket inviterer til kosekvelder med sofalektyre og rødvinsglass. Kanskje har man en brunch-avtale med gode venner når søndagen kommer, kanskje skal man hoppe på et tog og drikke rød saft hos en tante i morgen, kanskje skal man i likhet med meg bruke fredagskvelden til å se en god film og spise pepperkakerester. Vi har så mange ting å glede oss over, vi har det så bra.

Ikke alle er like heldige som oss. Det nye året er en symbolsk sjanse til å tenke mer på andre enn på oss selv, og til å faktisk gjøre alle de tingene vi noen ganger vurderer, men som vi kanskje ikke gjennomfører. Jeg har noen oppfordringer til deg som leser, som vi kan være sammen om i året som kommer. Hvis du vil. Kanskje kan de gjøre noe for samvittigheten vår, og dessuten gjøre livet litt lettere for noen andre.

Gi penger til veldedighet. Det er ikke alltid man har penger å avse. Studenter, lavtlønnede, pensjonister, de som nettopp har måttet kjøpe ny vaskemaskin fordi den forrige sprang lekk - ikke alle kan gi hele tiden, og det er greit. Likevel er det slik at de fleste har litt til overs av og til, som kan komme noen andre til gode. Kanskje har du noen kroner ekstra nå og da som du kan overrekke eller overføre til en organisasjon? Det trenger ikke være mye, for alle monner drar. Et mylder av gode formål kan motta hundrelappen din og bruke den på noe fornuftig og fint. Kanskje er du opptatt av regnskogen, kanskje av dyrene, kanskje av barna. Kanskje har du litt å gi likevel, sånn innimellom.

Bli blodgiver. Det er fascinerende at vi går rundt med ganske store mengder av noe vi ikke tenker over, som kan bli det eneste leger og pårørende tenker på. På et hvilket som helst tidspunkt kan noen komme ut for en ulykke, noen med din blodtype, noen du kan bidra til at overlever. Det er ganske overveldende å tenke på at en time i en stol kan redde livet til noen du ikke kjenner. Om man får lov til å gi blod, så oppfordrer jeg til å melde seg og gjøre det. Du kan til og med få Mummikopp som takk!

Bruk refleks. Denne oppfordringen er enkel, nesten banal. Den kommer fordi at selv vi som er heldige kan ha uflaks. Uhell hender, og lite skal til for å snu liv på hodet. Om du ikke selv synes det er pent med et gult refleksbånd rundt armen på din nye, vinrøde vinterkåpe, så tenk på de som er glade i deg, og at det er viktigere å være trygg enn å være lekker. Finn søte og morsomme reflekser formet som smilefjes og sommerfugler om det får deg til å føle deg bedre, og fest dem på alle ytterplaggene dine. En mørkkledd fotgjenger som plutselig krysser en dårlig opplyst gate på kveldstid, og som ikke bruker refleks, nærmest ber om å bli påkjørt. I slike situasjoner har ikke bilisten noen forutsetninger for å se den som går, eller for å stoppe i tide, og ansvaret ligger hos deg. Bruk refleks.

Bli organdonor. Noen får frysninger bare ved tanken. Noen foreldre orker ikke på å miste en del av barna sine, selv etter at barna er døde og ikke lenger trenger dem. Det er et morbid tema, men det er en personlig avgjørelse, og noe man bør ta stilling til lenge før det faktisk er nødvendig, om den dagen skulle komme. Det tar kun minutter å registrere seg, og det kan redde opptil sju andre liv om ens eget går tapt. Jeg har hatt den vårgrønne papirlappen i lommeboken i mange år (den tar seg til og med godt ut blant de kjedelige kortene!), og håper selvfølgelig at den får ligge i fred også i årene fremover, men jeg er glad for at den er der. "Aldri så galt at det er godt for noe" passer usedvanlig godt i en slik sammenheng; om jeg dør, kan jeg bidra til at noen andre får leve videre. Da vil det ikke være forgjeves.

Tenk på miljøet. Jeg er ingen klimaaktivist og ingen Enøk-ekspert. Jeg har ikke solcellepanel eller kompostbinge. Likevel er det mange små ting jeg kan være bevisst på, og alle bør bidra, for miljøproblemene er reelle og endringene i gang. Ofte kan man spare tid og penger i tillegg til miljøet, slik at det egentlig ikke finnes så mange gode grunner til ikke å tenke seg om en ekstra gang. Det kan handle om å bruke handlenett på butikken, skru av lyset og ned temperaturen i rom en ikke oppholder seg i, spise mindre kjøtt, bruke småsamleren og kildesorteringssystemet, skru av dusjen når en sjamponerer håret og kjøre kollektivt. Sånt småtteri, liksom. Det er der det begynner.

Gi klær og ting du ikke bruker til noen som trenger dem. Vi behøver ikke akkurat gi avkall på alle materielle goder, men at vi lever i overflod er det ingen tvil om. Gå gjennom skap og skuffer med jevne mellomrom, og ta ut plagg som ikke passer eller ting ikke blir brukt, og la dem glede noen andre! For eksempel kan du legge klær i en UFF-container, slik at de blir solgt eller sendt til slumområder, eller levere stygge tallerkener til Blå kors, slik at noen med ulik smak kan kjøpe dem billig. Før jul tok jeg initiativ til at Radio Nova skulle bruke våre mange tilsendte CD-er til noe fornuftig. Vi pakket inn til sammen 22 julegaver, hver bestående av tre album, som vi merket med passende aldersgruppe og ga til Fattighuset. Jeg håper at mange som ikke hadde råd å kjøpe julegaver, kunne gi en av disse til sine kjære, og at det kunne gjøre både givere og mottakere glade.

Alle bilder unntatt dette siste er lånt og linket.

Jeg får ikke lov til å bli blodgiver - fordi jeg i følge legen behøver alt blodet mitt selv, og i tillegg kunne trengt litt ekstra, hehe - men ellers er dette en liste over ting som jeg praktiserer, og noe av det vil jeg gjerne videreutvikle i 2012.

Nå er jeg nysgjerrig på dere! Hva er deres oppfordringer til meg?

Årskavalkade 2011

2012-01-04T23:05:00.000+01:00

På den fjerde skal det skje! Gjør dere klare for et drøyt dryss bilder og en liten gjennomgang av 2011, et år som vi alle vil huske for én horribel hendelse, men som heldigvis inneholdt også veldig mye annet.

Fjorårets litt mer moderate oppsummering finnes her, forresten.

I januar var det mye snø, selv midt i Oslo. Et utmerket utgangpunkt!

Jeg gikk på skøyter med Jonasflotte...

...og vi opprettholdt tradisjonen med å utforske hovedstadens hoteller. Turen var kommet til Bristol.

Jeg studerte fransk og trivdes veldig godt med det, og håper å kunne ta språket ordentlig i bruk etterhvert.

I februar var Søstrene Suse på golfferie i Tyrkia med familien, slik vi gjerne er et par ganger i året.

I mars kom mine første to Mummikopper flyvende, og dem er det blitt flere av.

Våren meldte etterhvert sin ankomst med masse sol og blomstrende trær...

...og bragte med seg mitt første ordentlige second hand-kjøp, som også fikk flere oppfølgere gjennom året.

En rekordvarm påske betød parkliv allerede i april...

...og da været gikk tilbake til sitt regnvåte og vårvanlige, kunne vi være inne med Sofie, som var på besøk.

I mai viste jeg frem en av de mange gamle kjolene jeg tok med hjemmefra denne våren...

...og en enda eldre trikk plukket meg opp en tilfeldig morgen, til min store overraskelse og glede.

I juni måned ble det litt golfspill innenlands også...

...og jeg tilbragte en del tid i botanisk hage...

...og det ble klart at jeg fikk drømmejobben, at jeg skulle få jobbe fulltid hos Radio Nova når høsten kom.

I juli pakket jeg ned seksten kjoler og reiste på eventyr med Jonasflotte, vårt største hittil, i New York.

Det var en herlig tur, og vi rakk å bli glad i byen på de ti dagene vi var der...

...men ikke lenge etter at vi kom hjem, var det kjærligheten til en annen by som ble sentral.

Jeg husker faktisk ikke så mye fra slutten av juli og begynnelsen på august. Jeg husker mange detaljer fra ettermiddagen i sentrum da bomben sprang og vi gikk rundt blant knust glass og paniske medborgere, men ukene etterpå er bare en tåke av tårer og vantro. Jeg fant fort ut at jeg måtte uttrykke litt av sorgen for ikke å kveles av den, men begrenset meg til tre innlegg. Jeg delte ut klemmer i pøsregn, for både andres og min egen del. Det føltes godt å være i Oslo og godt å være sammen.

Da høsten kom, var det fint å koble av ved å gå i barndommen på Tusenfryd...

...og ved å reise til Tyrkia med familien igjen.

Dessuten sørget jeg for kulturelt påfyll i september, gjennom blant annet Høstutstillingen...

...og for påfyll av øl på Oktoberfest.

Jeg hadde det superbra på jobb i hele høst, og følte meg kjempeprivilegert. Slik er det fortsatt.

I november falt mørket for alvor, og jeg gikk inn i kosemodus.

Da kulden kom i desember, var det på tide med et nytt hotellopphold, denne gangen på Comfort Xpress.

Etterhvert kom endelig snøen, og selv om den bare ble liggende en stund, så kom vintergleden med den...

...og juleferien hjemme ble like hyggelig som jeg hadde håpet.

Skulle du ha sett, det var tolv måneder på rappen!

2011 inneholdt altså mye morsomt. Jeg spiste og drakk godt, så et ekte sjørøverskip, fikk en rutete regnkåpe og en legokloss til å henge rundt halsen, sendte og mottok fin post, var på flere festivaler, leste på trikken og i parken og på biblioteket, besøkte spennende museer, så mye god film både hjemme og på kino, kjøpte ny PC, var på to gallaer og ett ball, utvidet lommespeilsamlingen, kysset i sol og regn og snø, fotograferte gatekunst og spilte flipperspill.

I arkivet finnes en masse innlegg som jeg nesten hadde glemt - ta en titt, om du vil!

Gjennom året har jeg dessuten bakt jevnlig, for det gjør meg glad...

...og drukket mange kopper kaffe, kakao og te rundt omkring i Oslo...

...og en del hjemme også, for kaffemaskinen vår gir deg noen ganger kattepus i koppen.

På musikk-fronten fikk jeg endelig fatt i en sjelden Kaizers-utgivelse som jeg hadde lett etter i årevis...

...og jeg gledet meg også over deres to siste utgivelser, samt nytt fra for eksempel Foo Fighters og Tom Waits...

...og var på konserter med (i tillegg til Kaizers og Foo Fighters) blant andre Dimmu Borgir og Kvelertak.

Dessuten har jeg gått med post stort sett hver lørdag, og både sett og levert mye fint og festlig.

Jeg liker å dele smått og stort med dere! Takk for et innholdsrikt 2011!

Hittil i år: Sjokoladefest og smykkemakron

2012-01-03T17:34:00.001+01:00

Det er så forfriskende at vi er i gang med et helt nytt år! Fullt av muligheter! Dette er min siste fridag før jeg går tilbake på jobb, og jeg har kost meg veldig med ferie siden årsskiftet.

De første timene i 2012 tilbragte jeg på Sjokoladefabrikken, et festlokale i den gamle Freia-gården på Rodeløkka, hvor noen gode radiokolleger arrangerte kjempefest. Nå på nyåret skal den gamle bygården rives og bli til nye leiligheter, så jeg er glad for å ha besøkt dette sjarmskranglete stedet før det forsvinner!

Inne var det ganske mørkt, så bildene ble uklare, men stemningen taler for seg selv. Flere hundre fine folk på ett sted må jo bli bra! Det var ganske mørkt ute også, for det var jo midt på natten, og det var vanskelig å finne frem - før jeg fant inngangen til festlokalet, måtte jeg gå hele kvartalet rundt og i tillegg spørre om veien. Jeg henvendte meg i informasjonsluken hos Freia, som fortsatt har produksjonslokaler i området, og han bak glasset ga meg ikke bare veibeskrivelse, men en pose sjokolade! Slik skulle man tro at det fungerte bare i fantasien, ikke sant? Nei, slik er det faktisk i den formidable virkeligheten også. Dessuten snødde det tett, så jeg var i det hele tatt ganske lykkelig.

På første nyttårsdag var jeg i strålende humør og i kjempefin form (jeg vet at mange var reduserte på søndag, men for meg virker det uaktuelt å ødelegge den første dagen i året på den måten!). Jeg lagde gode, stygge knekkebrød...

...beundret den overdådige amaryllisen...

...og frydet meg over at herlige Min nabo Totoro gikk på norsk TV. Ja til Ghibli-filmer tilgjengelig for barn her til lands!

Første nyttårsdag var jeg faktisk innendørs hele dagen. Jeg så på flere episoder av tre forskjellige serier, og jeg drakk masse te og kaffe, og tok meg tid til å lese og pusle og nyte mitt eget selskap. Det er ferie for meg!

Dagen etter begynte jeg så smått å tenke på radio-jobben igjen, så jeg merket at feriemodusen svant, og jeg tok en tur ut. Jeg ruslet rundt i en nesten folketom by, men jeg traff denne fyren der han hang på en postkasse.

Når ettermiddagen kom, var det tid for å treffe Jonasflotte. Vi har tilbragt mye tid i Sopranos-universet i det siste, og da jeg fant The Sopranos Family Cookbook til seksti kroner, fikk vi anledning til å ta del i den fristende gastronomien som er så sentral i serien. I går kveld lagde vi pastagryte og så en episode. En optimal kombinasjon!

Etterpå ble det Champagne-skål og en liten gaveutveksling, for det var ingen hvilken som helst mandag. Vi kunne nemlig feire to og et halvt år sammen. Jeg fikk en grønn makron jeg kan ha på fingeren!

Jeg har forresten sett litt på flybilletter de siste dagene, for dette blir forhåpentligvis våren da jeg reiser tilbake til mitt elskede Irland, for fjerde gang siden jeg bodde der i et år. Det er alltid så supert å treffe vertsfamilien min igjen! Denne gangen blir kanskje Jonasflotte med, og det ville vært fint å dele Den grønna øya med ham.

I dag har jeg endelig truffet Taran igjen, etter at vi har vært på ulike steder i nesten hele ferien. Vi har tatt en kaffekopp og tittet på nyttårssalget i byen, og nå skal det lages middag. Årets tredje dag er i ferd med å bli ordentlig fin, den også! Håper dere koser dere med blanke ark og fargestifter!

Hva har du gjort hittil i år?

Ganske perfekte presanger

2012-01-01T21:34:00.000+01:00

Her kommer en liten presentasjon av noe av de fine tingene jeg fant under juletreet denne gangen. Heldige Synne!

I tillegg til blant annet spennende spill og bøker, flere interessante filmer, velduftende kremer, noen penger som alltid kommer godt med, morsomme julehefter og varme skjerf og votter, fikk jeg følgende.

En pen og praktisk tebrygger fra Far, en søt boks med fransk trykk fra Ine og et nydelig russisk lommespeil til samlingen fra min kjærestes lillesøster. Takk, May Ona!

To mummikopper fra Mor, et Amsterdam-krus fra Ken og en sjarmerende krukke med drops fra tantefamilien. Dropsene fikk jeg etterhvert to stykker av, og ettersom de viste seg å være vegetariske i tillegg til gode, tok jeg med et glass til Ine på romjulsbesøk. Det er alltid så hyggelig å treffe gode venner når man er hjemme i juleferien!

Fra Mor fikk jeg også en annen og ganske unik gave, i form av et nydelig perlekjede. Det tilhørte hennes mormor i sin tid, altså min oldemor, og hun var visstnok "en liten, sart og hvithåret dame som brukte perler og kaméer", hoho. Perlekjedet gikk fra oldemor til mor og har nå gått til meg, og jeg bærer det med stolthet. Dette er mine første ekte perler, og jeg elsker at de er ulike og uperfekte - det er jo det som gjør dem perfekte, og til en perfekt presang!

Perlestilen blir i alle høyeste grad videreført av neste gave. Den kom fra Jonasflotte, og besto av to store inspirasjonskilder: en praktfull utgave av Edgar Allan Poes samlede verker og en herlig hatteeske full av Audrey Hepburns mest kjente filmer. Samleboksen heter Couture Muse Collection og har fokus på Audrey som stilskaper; den inneholder åtte DVD-er og dessuten en rosa konvolutt med bilder av de mest ikoniske antrekkene hennes.

Den var én siste gave som virkelig stakk seg ut. Det var den tyngste og styggeste av dem alle, og den kom fra mine to søsken. Jeg ble så voldsomt glad og overrasket da jeg pakket den opp, for den inneholdt noe som jeg har ønsket meg i sju år, men som jeg hadde gitt opp håpet om å få og belaget meg på å kjøpe en dag det føltes riktig. Her kommer nerden i meg frem for alvor: Jeg synes denne presangen er så fin at jeg nesten ikke vil dele den med dere, for jeg vil liksom ha den for meg selv - jeg vil beskytte den og stryke på den og fortelle den hvor fin jeg synes den er, hihi. Jeg begynte å gråte masse da jeg fikk den, fordi denne bokserien utgjør en av de aller største leseropplevelsene jeg noen gang har hatt, og fordi jeg har lest hele serien to ganger, men har måttet låne alle bøkene på biblioteket fordi jeg ikke har hatt råd til å kjøpe dem, og nå eier jeg alle sammen. Alle tretten bor hos meg. Jeg er lykkelig.

Jeg må ha vært skikkelig snill i året som gikk! Hva var de mest perfekte presangene du fikk til jul?

Dette er den første dagen i 2012, og det føles fint å bruke den til blant annet å være takknemlig for alt det fine jeg har fått. Ellers har jeg puslet rundt hjemme helt siden i morges. I går var jeg på nyttårsmiddag og nyttårsfest, hvor jeg hadde på meg en liten svart kjole, med røde lepper og nygamle perler til. Ingen dum måte å avslutte 2011 på.

På den aller siste dagen i dette året

2011-12-31T17:39:00.000+01:00

...har jeg skaffet to pakker med store stjerneskudd, som jeg skal vifte henrykt med når midnatt nærmer seg.

...ble det kaldere i Oslo, og det gjorde meg glad, for man skal liksom småfryse litt og få røde kinn når man står ute og venter på at klokken slår tolv.

...har jeg planer om å spise fem retter og skåle i sprudlevin med en god gjeng, og så feste med flotte radio-venner.

...kjøpte jeg to bokser med en av mine te-favoritter, den grønne med goji og granateple, og drakk fra Mummikopp.

...har jeg gått med post og levert enkelte forsinkede julehilsener. Bedre sent enn aldri, og koselig uansett!

...spiste jeg knekkebrød med geitost til frokost. Ekte geitost er en sånn juleferie-greie for meg. Nam!

...skal jeg om en stund pynte meg med noe fint jeg fikk til jul.

...overførte jeg litt penger til World Food Programme, med håp om at flere får den maten de trenger i 2012.

...har jeg tenkt tilbake på 2011, og planlagt en liten kavalkade som dukker opp om noen dager.

...vil jeg bare takke, på vegne av begge søstrene, for alle besøk og koselige kommentarer i året som har gått.

...håper jeg at alle får en formidabel feiring av årsskiftet, og ønsker alle alt godt for året vi har foran oss.

Vi snakkes i 2012!

Sett på runden: Juleposten 2011

2011-12-29T17:00:00.000+01:00

Vi er ikke helt ferdige med julen, er vi vel?

Jeg håper dere alle fortsetter å kose dere sammen med familie og venner, og at dagene deres starter med lange frokoster og slutter med peiskos og gløgg, for slik er romjulsdagene mine.

Her følger noen bilder fra mine fire postrunder før jul. Julepost er kanskje den triveligste typen post, hoho! Kort med koselige motiver, konvolutter i rare formater og fine farger, julefrimerker fra mange land og masser av morsomme klistremerker i tillegg ...og det er bare utsiden! Best av alt er jo tanken på innholdet i konvoluttene og teksten på kortene - hyggelige hilsener fra fjern og nær i anledning julen.

Favoritter fra juleposten 2011:

Hurra for å få bidra til at Oslofolk finner så mange fine ting i postkassene sine denne julen!

Stemning og snop

2011-12-26T11:13:00.000+01:00

Det er så godt å være hjemme. I det store, hvite huset som knirker og knaker når vinden blåser, slik som i natt, og som rommer så mange hyggelige ting og morsomme minner, og som samler familien år etter år.

På lørdag sto jeg opp tidlig for å pakke ferdig, og så på Snekker Andersen mens jeg spiste frokost ("Sjå på'n, er'n itte lang?!".) Etter å ha delt ut juleglede til postmottakerne, møtte jeg Taran og busset hjem til jul. Vi hadde hver vår store bag med oss, med julegaver og juleantrekk i, som lå og liksom glødet i bagasjerommet på bussen. Det tar to timer å kjøre fra Oslo til lille Løten, og det er egentlig akkurat passe. Bussjåføren var blid som en sol og forklarte over høyttaleranlegget at "I dag e det julafto, og når me kjem fram, då e det jul", og vi smilte og gledet oss veldig.

Så kom vi hjem til blåtime og pyntede barndomsrom.

Jeg hoppet i dusjen etter et glass sprudlevin og en skål, og ikledde meg mitt kanskje aller fineste skjørt.

Så kunne vi samles rundt bordet, og nyte god mat og godt selskap i flere timer...

...før vi flyttet oss over i salongen og tok fatt på hemmelighetene under juletreet. Jeg har fått så mye fint i år, som dere skal få se etterhvert! Jeg må ha vært snillere enn jeg trodde, hihi.

Siden har hele familien sovet godt og mye, spist store frokoster sammen, drukket gløgg, spilt brettspill, tenkt på hvor heldige vi er, hørt på hyggelig musikk og lest julehefter i behagelige stoler. Alt i julepyntet hus.

Noe av pynten har vi barna laget som små. Mor fant en masse gamle greier på kottet forleden. Synne, sju år:

I dag lager jeg heller spiselige ting til jul. Som improvisert julegodt i form av sjokogrus med mørk sjokolade, valnøtt og pepperkake. Det er godt og enkelt og kan spises med relativt god samvittighet, og tilberedes slik:

En annen spiselig favoritt er julegrøten. Risengrynsgrøt er og blir noe av det beste jeg vet. Med mengder av kanel på, så klart! Vi rakk ikke spise grøt på julaften i år, ettersom vi kom sent hjem, men kjøleskapet er likevel fullt av muligheter med juledekor. Jeg blir glad bare av å se på Tine-produktene!

I dag blir det Disneyfilm med fine folk, og utveksling av flere julegaver, og fortsettelse på den gode følelsen fra de siste dagene. I morgen våkner samfunnet sakte til liv igjen, og vi skal i det årlige juletreselskapet med omtrent hele slekten på farssiden, og når det går mot kveld, kommer Jonasflotte på julebesøk. Dette blir bra.

Håper dere koser dere like mye som meg! Fortsatt god jul til alle!

Julemorgen

2011-12-24T08:37:00.000+01:00

Etter å ha spist stor kosefrokost i selskap med stemningsfulle tegneserier på TV, og etter å ha pakket alt jeg (ikke) trenger til fine feriedager hjemme, og etter å ha besluttet å gå rett fra jobben til bussen, og etter å ha funnet frem nisseluen og julesmilet: Nå er jeg klar. Til å dele ut den siste juleposten og til å reise hjem til jul.

Fra alle oss - Timmi Gresshoppe, Taran og Synne - til alle dere:

Takk for at du leser! Riktig god jul!

Førjulsfint og lukten av ferie

2011-12-22T18:57:00.001+01:00

Tenk at det er 22. desember! I går snudde solen, og nå går vi lysere tider i møte, men heldigvis kan vi kose oss med julefeiring og nyttårsfest og funklende snø og hyggelig, hemmelighetsfullt mørke i mellomtiden.

De siste dagene har jeg ruslet rundt i en julepyntet leilighet, gjerne ikledd pysj, og puslet med koselige ting. Akkurat slik skal juleferien være, synes jeg. Den skal dessuten lukte av kongerøkelse...

...og av fristelser på alle bord...

...og kanskje av en dobbel cappuchino ved et kafébord, med kaneldryss og morsom skje...

...og av julestjernene som pynter opp i vinduskarmen...

...og av julete som smyger seg rundt i bunnen av koppen.

Jeg ble kjempeglad da jeg våknet til flere centimeter snø på bakken i morges. Det er jo ingen selvfølge her i hovedstaden at den faktisk blir liggende! Snø lukter også godt, synes jeg; en slags kald og klar fornemmelse i nesen, og aller best er snølukten i kombinasjon med lukten av vedfyring... Jeg gleder meg sånn til å reise hjem til Løten, hvor det er kaldere, og hvor brøytekantene er høye og snøhulene mange hver vinter. I mellomtiden beundrer jeg julekortene i vinduet og den hvite bakken nedenfor...

...og tenner lys med fyrstikker fra den fineste esken, og spiser klementiner som om jeg fikk betalt for det. Sitrus og svovel lukter også juleferie!

Småkaker i søte bokser hører denne høytiden til...

...og det samme gjør nisseluer. På biler, butikkansatte, teddybjørner og katter laget av tre. Jeg har dessuten besluttet å bruke nisselue i stedet for vanlig lue da jeg går med posten på julaften! Det blir koselig!

Forresten så var jeg innom biblioteket i dag, og der lukter det jo alltid godt av bøker og støv og store leseropplevelser, og der var det også pyntet til jul.

I kveld skal de siste hemmelighetene mine utstyres med papir og band og merkelapper, og så hadde jeg tenkt å se noen episoder av en hyggelig serie og kanskje spille dataspill i noen timer, og plutselig er nok en feriedag over. Enda godt jeg nyter dem til fulle.

Hva er lukten av din jul?

Juleferie

2011-12-21T00:20:00.000+01:00

Enkelt og greit.

Jeg er ferdig på radioen for i år, men har gått med førjulspost de to siste dagene, og de tre neste skal jeg ha ferie. I morgen skal jeg sove lenge, og spise lang frokost med cherrytomater, sukkererter og kaffe med kanel, og pakke inn hemmeligheter, og rusle rundt i byen, og treffe Mor til lunsj, og lese julehefter med julemusikk i bakgrunnen, og lage middag med Jonasflotte, og bare kjempekose meg. Dessuten skal jeg sende de aller siste julekortene. Det ble 59 stykker i år - håper de sprer mye glede! Nå er det sent, men det gjør ikke noe, ettersom ferien er et faktum.

Var bare det!

En noe trist oppdagelse og flere fine ting som veier litt opp

2011-12-18T22:56:00.000+01:00

I går gikk jeg med lørdagsposten. Jeg leverte en masse brev og kort og pakker med klistremerker og hyggelige hilsener på, og selv om det er litt strevsomt for oss i Posten nå i førjulstiden, synes jeg det er ekstra koselig å få levere juleposten. Jeg skal vise dere bilder om ikke lenge, så ser dere hvor mye fint folk sender!

I går ble jeg oppmerksom på at jeg skal gå med post også neste lørdag, og det var egentlig ikke like koselig. Neste lørdag er Julaften. Jeg visste faktisk ikke at det gikk post på Julaften, men det gjør det, og jeg skal dele den ut. Min opprinnelige plan var å reise hjem til jul på torsdag, og tilbringe de siste dagene hjemme, og ta en gave-runde på lille Julaften, slik jeg pleier. Denne planen er blitt endret, for første gang siden jeg flyttet hjemmefra, og vennene mine vil få gavene sine i romjulen i stedet. Nå er planen å reise etter jobb på lørdag, og forhåpentligvis rekke å dusje og skifte først, og krysse fingrene for at jeg kommer hjem i tide til å høre kirkeklokkene ringe julen inn.

Dette blir rart. Det blir rart å ikke være hjemme før på selve dagen, og å skulle se på Grevinnen og hovmesteren alene kvelden før, og å gå glipp av den sedvanlige seansen med Tre nøtter til Askepott, en stor bolle klementiner og Taran og jeg inntyllet i hver vår dyne. Jeg har feiret jul i Irland og i Florida, så jeg vet at det blir jul uansett, selv når det kanskje ikke føles slik på forhånd, men å skulle våkne i en tom leilighet og gå på jobb på Julaften, det blir rart.

Slike ting betyr jo nesten ingenting i den store sammenhengen - jeg er selvfølgelig kjempeheldig som kan reise hjem til jul i det hele tatt, og som har en familie å reise hjem til, og et hus fullt av julestemning og gode minner. Saken er den at jeg var ikke forberedt, jeg var ikke klar, jeg visste det ikke. Nå vet jeg det, og nå tilpasser jeg meg litt etter litt, og gleder meg kanskje mer enn noen gang til å komme hjem til jul.

Når dette er sagt, så har det siste døgnet også inneholdt mye fint. Som juleproviant på postkontoret...

...og en lørdagskveld som besto av brettspill, masse hjemmelaget gløgg og fine folk på besøk...

...og verdens kanskje søteste babushka, som jeg fikk lov til å leke med i dag...

...og kveldens juleavslutning med ledelsen på Radio Nova, hvor vi fjaset med julepynt og nøt varmen fra peisen...

...og ny, fargerik førjulsdekor utenpå Oslo S som holdt meg med vente-selskap på veien hjem.

I kveld har jeg tent fire lys, og nå skal jeg legge meg, og det blir godt å sove etter en lang og travel uke. Håper alle har hatt fine helger! Nå er det under en uke igjen til jul, og jeg har ni hemmeligheter under sengen min. Julegavehemmeligheter er som kjent den beste sorten hemmeligheter. De veier opp litt, de også.

Femti sekunder av barndommens jul

2011-12-15T12:57:00.000+01:00

Når dagene går fortere enn man skulle ønske, når gjøremålslisten er lang og kveldene korte, når fristen for juleposten nærmer seg - da er det fint å koble av med noen fine toner og naive forventninger til ferien og familiekosen.

Nostalgien blomstrer i disse tider. Julen sies å være barnas høytid, og jeg har fortsatt veldig god kontakt med barnet i meg. Likevel er det naturlig nok noen ting som ikke er helt som før. Eksempelvis er jeg i dag mer glad i å gi gaver enn å få dem, selv om jeg som barn frydet meg over store hauger med presanger. Fjernsynsunderholdningen er viktig for mange i julen, kanskje særlig for barn, og jeg var (og er) ordentlig glad i for eksempel Jul i Skomakergata. Siden jeg så på barne-TV i oppveksten er riktignok en del av de gamle TV-seriene og -vignettene blitt byttet ut, gjerne mange ganger, og etterhvert er flere blitt erstattet av upersonlige dataanimasjoner. Derfor er det fint å finne igjen gamle kjenninger; det er som å møte noen man er glad i og som man ikke har sett på en stund.

Denne vignetten gikk da jeg var veldig liten. Jeg tenker og husker i bilder, og melodier og musikk fester seg dessuten litt ekstra godt hos meg. Denne vignetten har jeg prøvd å beskrive for folk på min alder i mer enn ti år, men bare to har forstått hva jeg har snakket om. Da jeg fant den, falt en brikke på plass, og nostalgien fikk fritt utløp.

Til de av dere som husker den eller som får en aha-opplevelse: Nyt. Til de av dere som er født etter 1990: Dere har ingen forutsetninger for å huske den, så det er helt greit, og jeg håper dere kan kose dere med den likevel.

Hihi! Jeg er fem år igjen, og jeg gleder meg til i overimorgen, for da får jeg lørdagsgodt.

Hittil i desember

2011-12-12T21:46:00.000+01:00

Tenk at vi er halvveis til jul allerede! Første halvdel av min desember har inneholdt blant annet dette:

- Kaffe med kanelstang i og kakeboks innen rekkevidde.

- Blåtime og påfølgende soloppgang over Majorstuen på vei til jobb.

- Vintersport på TV i bakgrunnen hjemme. Det er noe med snø på skjermen, ringlingen av kubjeller, engasjerte tilskuere med flagg på kinnene og de kjente kommentatorstemmene som skaper skikkelig vinterfølelse!

- Frisørbesøk og juleklipp.

- Nytt, hjerteformet lommespeil. Det kostet ti kroner. Små gleder, altså!

- Ny forsendelse fra Frankrike med alskens godsaker og julete lesestoff.

- Juleverksted med mange tekopper og klementiner, tre digre kjeler med grøt, haugevis av snop og fine folk i tillegg til julekort, kartong, klistremerker, frimerker, esker, maling, lim, saks og servietter.

Koselige desemberaktiviteter gjør travle dager veldig fine!

Jeg hilser fra Taran, forresten, som får juleferie i morgen, og som nå er så lei av å lese til eksamen at jeg er ganske lei av å høre at hun er lei av å lese til eksamen... Jeg krysser fingrene for at hennes siste skoleeksamen går bra, og at dere som er i samme situasjon har en god følelse knyttet til deres egen semesteravslutning.

Ha en fin uke, alle sammen! I morgen kan vi spise åtte lussekatter hver!

John Cleese og julehelg

2011-12-09T11:24:00.000+01:00

Nå som det er blitt sendt på Radio Nova, både i flere små deler og i sin helhet, kan jeg publisere intervjuet med John Cleese. Jeg var altså så heldig å få en telefonintervjuavtale med denne mannen, og han ringte meg opp fra Sør-Afrika. Jeg holdt som tidligere nevnt på å forgå av nervøsitet, men det gikk heldigvis bra! Sånt kan en leve på lenge!

Samtalen varer i 14 minutter og handler mye om kreativitet, ettersom Cleese besøkte Norge i november for å holde et foredrag om det temaet. Til de av dere som ikke er helt ferdige med eksamenene: Her får dere noen studietips fra høyt hold! Intervjuet er ikke finklippet, så det inneholder både innledende og avsluttende småsnakk, og man kan høre hvor oppspilt jeg er, haha:

Jeg kan fortsatt kjenne det boble i kroppen bare jeg tenker på dette intervjuet, selv om det ble gjort for mer enn en måned siden. Jeg har sett opp til og ledd med denne mannen hele livet!

Nå har tempoet økt jevnt siden slutten av november, og enkelte dager forsvinner liksom bare i gjøremål og avtaler. Jeg elsker juleforberedelser og trives med å være litt travel, men innimellom er det godt med et avbrekk! Derfor tar Jonasflotte og jeg en pause fra hverdagen ved å tilbringe en natt på hotell denne helgen. Morsomt hvordan man senker skuldrene når man å sover et annet sted og noen andre tilbereder frokosten! Vi skal sove på Comfort Hotel Xpress i Torggata i natt, for der har ingen av oss overnattet før. Vi pleier å ta minst ett opphold i halvåret på et eller annet hotell i Oslo - rart hvordan man kan være midt i sin egen hjemby, men likevel føle at man er "borte"!

I morgen kveld er det julebord med radioen. Det betyr rundt hundre feststemte og festkledde mennesker og mingling, mat, prisutdeling og nattsending. Jeg gleder meg! Når søndagen kommer, er det tid for juleverksted, grøt og gløgg. Slike helgeplaner er ren luksus!

Håper dere også har mye å glede dere til denne helgen! Kos dere!

Endelig

2011-12-07T18:39:00.001+01:00

I går kom det første snøfallet, og noen gledestårer fulgte på, og noe falt på plass i meg. I går møttes Jonasflotte og jeg i tett snødriv for å hoppe og hoie (det var mest meg, for å være ærlig) og lage fotspor og le og klemme og kysse til vi ble våte i håret og kalde over alt. Det var SÅ verdt det, for i går kom endelig snøen, og nå kan julen også komme.

Pannekakeverksted

2011-12-06T19:01:00.000+01:00

En kald kveld skulle Jonas og jeg lage middag, og valget fant på pannekaker. I Norge er det mange som spiser pannekaker først og fremst med blåbærsyltetøy, men jeg vil argumentere for at det finnes mange måter å gjøre dem både bedre og mer spennende på.

Jeg synes kanskje at pannekaker er ekstra godt fordi at det tar litt tid å steke dem, og fordi at det er vanskelig å få dem pene, slik at det ligger litt innsats i hver gyldne (nesten)sirkel.

Ettersom pannekakerøre i utgangspunktet ikke er særlig søtt, kan man gjøre som på kontinentet og begynne med å spise matpannekaker, med for eksempel ost, grønnsaker og pesto, sennep eller krydder.

Så kan man ta den andre delen av røren og lage dessertpannekaker, for eksempel ved å blande inn kanel, most banan eller sjokolade. Man kan ha på seg rød prikkekjole når man kokkelerer, hvis man vil.

Hvis moren til kjæresten din tilfeldigvis er glad i å gi bort hjemmelaget syltetøy, har man den muligheten også...

...og for en frisk avslutning er det fint med litt frukt man kan drysse over de siste pannekakene.

Så er det bare å rulle og nyte og spise seg skikkelig mett.

Snart er det tid for juleverksted, men pannekakeverksted er også å anbefale! Hverdagshygge og middagskos!

Snøsavn

2011-12-04T18:15:00.000+01:00

Hvor blir du av, fine, lyse, lune?

Det er andre adventssøndag, og nå begynner jeg å bli nesten desperat etter snø. Jeg ELSKER snø.

Det finnes heldigvis trøst i bilder fra i fjor!

Jeg vil så gjerne se ut av vinduet og oppdage dansende fnugg, som blir til et hvitt teppe og dekker fortau, hus og biler. Rent og fullt av muligheter. Jeg vil gå ut og se opp og fryde meg over at den faller.

Jeg vil så gjerne lage snøengler og snømenn i parken, og kna snøballer til fingrene blir stivfrosne...

...for så å bomme på vennene mine og i stedet lage karakteristiske merker på vegger og trær.

Jeg vil finne frem vinterskoene, og etterlate meg slike spor når jeg går fra ute til inne...

...og jeg vil få røde kinn og tjafsete hår ute på postrunden, for jeg kunne likevel ikke hatt det stort bedre.

Den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves, sies det. Jeg venter på snø og hvit jul.

Sett på runden: Vekslende vær og juleporto

2011-12-03T17:35:00.001+01:00

Da jeg våknet i dag morges, kunne jeg høre drypping utenfor vinduet. Da jeg tok trikken til postkontoret, regnet det fortsatt, og det blåste mer enn jeg trodde. Da jeg var kommet par timer ut i postrunden, var det styrtregn og storm i vindkastene. Send gjerne en tanke til postbudet når ruskeværet regjerer! Man gjør hva man kan for å beskytte posten på slike dager, men noen aviser og brev blir dessverre våte likevel. La oss håpe mottakerne synes det har sjarm!

Da det regnet som verst, valgte jeg å ta en pause under tak. Trallen min ventet trofast og standhaftig, og er nå utstyrt med "votter" - håndtakene har fått trekk, slik at jeg ikke skal fryse på fingrene. Ganske søtt og veldig praktisk.

Jeg hadde støvler og regntette klær fra topp til tå, så jeg klarte å holde meg forholdsvis tørr. Man får ikke akkurat julestemning av dette været, men det finnes heldigvis andre ting som får det til å krible:

Årets julefrimerker er utpreget nostalgiske, med duse farger og fine motiv. Gleder meg til å ta dem i bruk!

Mengden pakkepost stiger jevnt før jul. Jeg elsker å levere pakker! Det er så fint å se at blant de vanlige eskene med vitaminpiller og månedslinser og slike ting i, ligger pakker med juledekor utenpå og juleglede inni.

Omtrent midtveis i arbeidsdagen min kom et væromslag. Det lysnet litt og sluttet etterhvert å regne. Plutselig brøt solen igjennom, og solbadende bygg skapte stilige kontraster mot den urolige himmelen.

Fem minutter senere var det ikke en sky å se. Som ved et trylleslag: Bare klar, knallblå himmel.

Jeg benyttet meg av det fine været og satte opp farten. Jeg møtte stadig flere folk, som sikkert var fornøyde med å kunne spasere rundt uten paraply og regnponcho, og som kanskje skulle til byen og kjøpe julegaver?

Solskinnet fulgte meg de siste timene, helt til jeg var tilbake på postkontoret. Så skjedde på nytt: Da jeg kom ut igjen etter å ha parkert trallen og sortert returposten, var de tunge skyene og halvmørket tilbake.

Nå er halvmørket blitt helmørkt, og jeg har funnet frem adventsteen, og ønsker alle en fortsatt fin helg!

Spilleliste, boklån og glede på glass

2011-12-01T23:02:00.000+01:00

Små ting er søte. Per definisjon, liksom.

Disse glassene er på størrelse med telys, og de får meg gjerne til å hvine.

Første desember-frokosten besto av havregrøt med kanel, hakkede hasselnøtter og eplegelé på. Anbefales.

Disse glassene var det Mor som hadde med seg sist hun var i byen, og selv om jeg ikke engang liker honning (tro meg, jeg har prøvd), så falt disse i smak på flere måter. Geléene er laget uten gelatin, og alle ingredienser er økologiske. Bondens marked har mange fine julegavemuligheter!

Dagen fortsatte forresten med tente lys og høytlesning på jobb. Jeg var nemlig på biblioteket i går, og lånte med meg Et julekvad (A Christmas Carol). Vi tenker å lese litt hver dag frem til jul, og det er morsomt å sette seg inn i en historie som alle kjenner til, men som få faktisk har lest! Høytlesning er topp, både for små og store barn.

I kveld har jeg dessuten ruslet litt i byen for å se på juledekorasjonene, spist god middag ute sammen med enda bedre venner, og prøvd å vende meg til min nye hårlengde etter gårsdagens frisørbesøk. Fin torsdag.

Julemusikken er også på plass. Min julespilleliste i Spotify inneholder gamle kjenninger, moderne klassikere, nye versjoner av de låtene du trodde du var lei av, underlige anti-julesanger, filmmusikk, fjas og mye annet morsomt og stemningsfullt. Den varer i fire timer og heter Yule, og du finner den her, om du vil.

Håper alle kunne kose seg på denne første desemberdagen! Nå er vi i gang for alvor!

Hjemme hos-reportasjen

2011-11-28T22:09:00.000+01:00

Jeg har nok ingen oppstilte bilder av oss med lusekofter og sprudlevin sponset av Se&Hør, men ettersom noen etterspurte et slikt innlegg, og fordi vi har ominnredet litt i høst, tenkte jeg å vise dere hvordan det nå ser ut her vi bor!

Dette er oppholdsrommet, med kjøkken og stue i ett. Rett frem står en antikk seng, med kenguru, kart og katter.

Til høyre finnes to nye sofaer, som vi fikk av snille bekjente. Tidligere fungerte sengen som sofa, og det var litt lite praktisk når vi hadde besøk. Det er fint å ha mange sitteplasser hvis man vil invitere til fest!

Til venstre finner man kjøkkenkroken. Der bor matgleden og kaffemaskinen.

Vi har innebygget kjøleskap, og savnet magnet-muligheten ganske fort. Løsningen ble en tavle, som brukes mye.

Om man snur seg rundt, kan man se etter Yoshi. Han viser nemlig vei til badet...

...som ser slik ut.

Vi har forresten sett på noen småting tidligere: For Disney-detaljer, se dette innlegget, og for flere farger, gå hit.

Jeg vil også gjerne benytte anledningen til å vise frem kaktusene i vinduskarmen, da de er omtrent det eneste jeg klarer å holde liv i. På denne benken er det for øvrig veldig fint å sitte å lese og kikke på folk utenfor.

På selve kjøkkenbordet, som oldefaren vår i sin tid laget, bor prismer og bier og en brevåpner som vrinsker...

...og på hyllene mellom bordet og kjøkkenbenken finnes fine damer og noen av Mummidalens innbyggere.

Slik ser det altså ut hjemme hos Søstrene Suse! En adventsoppdatering kommer etterhvert, hihi.

Søndagsstemning

2011-11-27T22:21:00.003+01:00

Det er noe spesielt med første søndag i advent, altså. Selv om desember ikke har begynt, så er ventetiden i gang!

I går gikk jeg med lørdagsposten. Jeg leverte mange pakker og gledet meg over novembersolen, og det skal dere få høre mer om etterhvert. Når kvelden kom, var jeg på julebord med andre post-ansatte, og det er alltid morsomt å møte kolleger i en annen sammenheng! Vi spiste på Ekebergrestauranten. God mat og stilig dekor, som vanlig.

I dag har jeg tilbragt tid med Jonasflotte, og så har jeg vært på kino. The Rum Diary var ordentlig underholdende! Handligen foregår i 1960, og jeg ble litt forelsket i alle kjoler og alle kjøretøy.

En ny uke er på trappene, og den inneholder første desember, og jeg gleder meg til å finne frem kalenderen, pynten og spillelisten som hører til årets koseligste måned. Dessuten blir det pepperkaker til morgenkaffen - herlig!

Håpr alle får en fin adventsuke!

Ekstra fine arbeidsdager

2011-11-25T14:22:00.004+01:00

I dag tidlig skjedde noe på jobb som fikk meg til endelig å skrive dette innlegget. Jeg har hatt noen bilder liggende den siste uken, og tenkt at "nå må jeg snart følge opp denne, og vise frem hvor fint det er å jobbe for Radio Nova".

Nå som november snart er over, og alle begynner å glede seg til jul, er det høy klem- og klemetinfaktor i våre lokaler. Koselig! Det er så viktig å trives der man er, spesielt når man er der åtte timer hver dag. Det gjør jeg!

Den kjedelige glassdøren inn til kontorplassen min har fått hjertepynt. Det fine papiret fulgte med Klassekampen, som er en av de mange avisene vi abonnerer på for å holde oss selv og andre oppdatert. Bonus!

En vegg får smykke seg med noen av de mange musikkprøvene vi finner i postkassen vår.

Jeg er en periodeperson. Nå er jeg litt inne i en sånn leke-med-tråd-på-fingrene-periode, og har gjerne hyssing rundt håndleddet i tilfelle jeg får ånden over meg. Husker dere hvordan man sto i skolegården og laget motiv av tråden?

Mange møter er en del av min arbeidshverdag, og noen ganger dukker det opp dyr på sakspapirene mine...

...og ved middagsbordet. Når det er møter på kveldstid, blir det gjerne middag i Glassbaren, spisestedet på Det norske studentersamfund. Man får papirskilt med nummer på, og i forrige uke hadde skiltet blitt mitt favorittdyr!

Kjøligggrønne strømper og søte sko er fint for å rusle opp og ned i korridorer og snurre på en kontorstol.

Over pulten min har jeg en hylle, og der bor det to selskapsglade Kinderegg-skapninger som jeg fikk av kolleger.

Sist, men ikke minst: I morges sto det en candy grabber, en sånn godtekran, på redigeringsrommet vårt. En av våre beste har vært på tur, og hadde tatt med seg en mumsemaskin hjem til oss.

Den spiser små plastpoletter, og når man putter dem på, spiller den tivolimusikk. Det er veldig vanskelig å få tak i noe, men folk prøver stadig, og andre ender gjerne opp med å stå rundt og komme med oppmuntrende tilrop og høylydte utbrudd. Godtekranmaskinen er min nye forelskelse! (Og ja, det er en ballong i bakgrunnen. Jeg får eufori-anfall.)

Ikke rart man gleder seg til å gå på jobb under slike omstendigheter og i slike omgivelser, vel.

Forresten, til de av dere som lurer: Jeg er nå å høre på radioen en time i uken, mellom 12.00 og 13.00 hver tirsdag.

Hurra for å få lov til å gjøre noe man elsker å holde på med!

Mickey Notes

2011-11-23T20:56:00.009+01:00

Små papirlapper er mine beste venner. Hjemme, på jobb, på tur. Jeg er og blir distré, så jeg skriver ned alt jeg må huske, og glemmer gjerne alt som ikke finner veien ned på papiret!

Jeg snublet over en søt snutt som inneholder 25 000 papirlapper. Oi! Her er sticky notes blitt Mickey Notes.

En av mine store gleder og inspirasjonskilder, nemlig Disney, kombinert med et av mine viktigste hverdagslige hjelpemidler - dette er så meg at det nesten blir latterlig.

God onsdagskveld til alle!

HMS Bounty

2011-11-21T21:50:00.001+01:00

Jeg tror jeg helt har glemt å fortelle at et vaskeekte sjørøverskip la til kai i hovedstaden i høst, og at jeg tok turen ned for å beundre og hilse på. At det går an!

Jeg vet ikke helt hvor min pirat-interesse kommer fra, men det var nok en kombinasjon av dataspill (Monkey Island-serien er sentral i så måte) og litteratur (klassikeren Skatten på Sjørøverøya, for eksempel) som dro det hele i gang i barndommen. Jeg er glad i alskens sjørøver-referanser, og markerer Talk Like A Pirate Day hvert år. Da den første Pirates of the Caribbean-filmen kom i 2003, så jeg den tre ganger på kino og ble helt bergtatt. Johnny Depp har sikkert bidratt til at mange unge jenter er blitt litt ekstra svake for sjørøvere, hihi, men for meg stikker det altså dypere.

Det var følgelig helt naturlig å legge turen ned til bryggekanten for å besøke selveste HMS Bounty, kjent fra (og bygget for) filmen Mytteriet på Bounty fra 1962, og visstnok en ganske eksakt kopi av et sagnomsust skip fra 1700-tallet. Håper dere er klare for en titt på dette ramsalte røverskipet! Kast loss!

Stor og stolt i motlys og motvind, med flagg og vimpler fra alle landene hun har besøkt, og en dame i front.

Galleonsfigurer er viktige! Jeg vet ikke hvem den sortkledde damen representerer, men hun er flott!

Andre detaljer som er verdt å merke seg kan være tau og taljer...

...fine vinduer som man nesten kan skimte skjegg og øyelapper gjennom...

...mystiske tall i bunnen av baugen...

...og ikke minst kanoner.

Den høyreiste hovedmasten er som et symbol på frihet og eventyrlyst...

...og akterenden minner deg på navnet om du skulle være i tvil.

Er det rart man drømmer seg vekk? Splitter mine bramseil, så fin hun er!

Franske fristelser

2011-11-18T21:52:00.003+01:00

Pakkepost, altså. Det finnes vel omtrent ikke noe morsommere. Jeg er så heldig at jeg har flere brevvenner, og en av dem bor i Frankrike og sender mye fint. I forrige uke mottok jeg en stor og tung pakke, som måtte hentes på postkontoret fordi den ikke fikk plass i postkassen, og som viste seg å være full av gøyal gastronomi!

Et glamorøst kort forklarte at jeg skulle få et innblikk i noen nye smakstradisjoner. Tusen takk, Bruno!

Jeg er kjempeglad i fisk, så det var spennende å pakke ut middelhavskaviar...

...og makrellfilet i hvitvin og supersjarmerende eske.

Det søte var også sørget for, i form av nøttenougat...

...og om jeg skulle føle for noe friskt, er slike drops fine å ha.

Hvis jeg så vil avslutte med noen edle dråper, kan jeg smake forsiktig på en av disse.

Slik post er overveldende hyggelig, naturligvis, så jeg prøver å sende noe fint tilbake innimellom. Jeg har ikke råd til å kjøpe og poste alkohol og andre tunge ting (og tror heller ikke at det er helt tillatt her til lands), men jeg har blant annet sendt en kalender med flotte bilder av norsk natur. Jeg tar veldig gjerne imot innspill fra dere som leser:
Hva er typisk norsk og dessuten fint å sende i posten til utlandet?

Når vi først er inne på morsomme ting som kommer fra Frankrike: I går var tredje torsdag i november, og da kommer årets Beaujolais Nouveau hvert år. Min mor har lært meg å sette pris på denne morsomme skikken, som ikke nødvendigvis er synonym med god vin, men som er en lite selvhøytidelig hyllest til livet! Ung rødvin med blomstermønstrede etiketter er blitt en tradisjon på denne torsdagen - for millioner av franskmenn og for meg. I fjor var jeg så heldig å oppholde meg i Paris på dette tidspunktet, og i dette innlegget kan du lese litt om markeringen der. Vi gjorde det litt enklere i går kveld, men vi smakte oss frem, og skålte for vin og familie og fine tradisjoner.

Det ligger så mye glede i god mat og godt drikke!

God helg!

Scener fra den siste uken

2011-11-15T20:07:00.000+01:00

Jeg kan ikke tro at vi er halvveis i november! Her er noen ting som har engasjert og aktivisert meg i det siste:

- Restene av høstfarger, nå gjerne på bakken i stedet for på trær og busker, og pyntet med frost.

- Spillkveld med redaksjonsledelsen på Radio Nova. Medbragte kortspill og brettspill i hyggelige lokaler.

- Den nye laptopen som Multicom har bygget til meg, som krever litt overføring, utforskning, konfigurasjon og kjærlighet, og som skal få beholde sitt plasttrekk litt til. Det er så tilfredsstillende å fjerne sånt!

- Filmkveld med Ine og Maren. Nøtter, sjokkis, pomelo og grønn te? Ja, takk.

- Konsert med Kvelertak. Fett.

- Stemningsfull novembertåke.

- Violeta, Violeta vol. II. Selvfølgelig.

- Måneskinn over metrosporet på vei til jobb om morgenen.

Kanskje er månen på vei opp igjen etterhvert? Jeg synes det er så koselig når kveldsmørket senker seg, for det blir liksom lunt ute. Snart er det mørkt store deler av døgnet, og hele dagen blir en invitasjon til å tenne lys og drikke te og kose seg på andre måter, og mørket ligger rundt oss som en beskyttende venn. Jeg gleder meg.

Nå skal jeg ta et glass hvitvin og se på Grey's Anatomy, slik jeg gjør på tirsdager (med mindre jeg tar et glass hvitvin og ser på Desperate Housewives, da). Kveldskos er viktig når dagene går litt ekstra fort!

I høyden i bunnen av Grünerløkka

2011-11-13T12:57:00.000+01:00

Ettersom min nye laptop - iiih, den fungerer og er fin! - ikke har fått overført alle bilder og sånt ennå, tar jeg en titt på et gammelt utkast som inneholder bilder allerede! Jeg tok dem på en rusletur en gang utpå sensommeren. Det var varmt i luften, og kveldssolen var på vei ned, og jeg kunne svinse omkring og knipse litt, slik jeg gjerne gjør når jeg er ute.

Alle bildene er tatt etter hverandre, men avhengig av hva som er i fokus, får himmelen forskjellige farger!

Solskinn på grønne blader med blå himmel i bakgrunnen - et udødelig motiv.

Det samme gjelder skulpturene som pryder den gamle brua. Eventyrfigurer!

Noen av husene har pyntet seg litt, de også. Som dette, rett ved et trikkestopp, med en dame.

Det gamle bryggeriet har fått beholde noen elementer. Irrgrønt kobber gjør meg glad.

Åh! Nå kjører isbilen forbi utenfor leiligheten! Den er altså ikke i høyden, men på bakkeplan. Pling-pling!

Beklager, det var en digresjon. Her er den fine glass-sylinderen i det nye kulturkvartalet...

...og en fin pipe med snurretopp i et av de gamle.

Spiret på Jakobskirken får gjerne det siste av kveldssolen...

...og så er det morsomt at alt jeg så opp på, så denne fyren ned på. Fugleperspektiv vs. Synneperspektiv!

Slik ser det ut der oppe her nede på en sensommeraften, altså.

I kveld skal jeg se Disneyfilm sammen med to fine frøkner, og så skal jeg ringe faren min og fortelle at jeg er glad i ham i løpet av dagen. Det kan jeg gjøre ellers også, men i dag er det som kjent farsdag, og det hører med!

Gode søndager ønskes alle!

Bakgrunnsbilder til glede

2011-11-10T11:19:00.000+01:00

Jeg er ordentlig travel for tiden, men jeg koser meg sånn! For en luksus at de to tingene går hånd i hånd i hverdagen! Ettersom jeg har jobbet flere tolvtimersdager denne uken, og ettersom PC'en min synger på siste verset, er det litt vanskelig å skrive jevnlig. I går la det imidlertid en hentelapp i postkassen min, så i dag skal jeg gå hjem litt tidlig for å hente min nye maskin! Oioioi!

I mellomtiden tenkte jeg å vise dere noen fine bakgrunnsbilder som våre venner i Disney har laget til oss. En ny serie fargerike og naive illustrasjoner har nemlig dukket opp på Disney Parks-bloggen. Vi tar en titt!

Den siste tapeten dukket opp i forbindelse med Hallowe'en, og tar utgangspunkt i filmen The Haunted House. Spøkelseshuset i Walt Disney World er nok det største og mest stemningsfulle - og skumleste! - jeg har besøkt!

En annen Disney World-favoritt er Expedition Everest, en berg-og-dalbane med brå svinger, høye fall og stilig fjell-tema. Denne attraksjonen har også fått sitt eget bakgrunnsbilde, som passer for de eventylystne!

En kjent og kjær scene fra Pirates of the Caribbean er også blitt datamaskin-tapet. "Here, boy!"

Søtest av alle er riktignok Dumbo. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett denne perlen av en film, men det er mange, og jeg går aldri lei av humoren, dramatikken, stemningen og musikken. Hei, min kjære.

Bakgrunnsbildene er alle å finne i forskjellige størrelser her, slik at man kan tilpasse dem datamaskin eller mobiltelefon etter ønske. Det har også dukket opp noen supersjarmerende, klassiske portretter av Mikke, Minnie og Pluto. De er i en annen stil, så de fikk ikke bli med hit, men de er også veldig fine!

Litt nostalgi og barnlig glede på en grå torsdag. Det liker jeg.

Sett på runden: En spion, et språklig signal og en hemmelighet

2011-11-07T23:30:00.000+01:00

På lørdag var det dårlig vær, men ganske fin postmengde, så runden var slett ikke verst. På en postkasse hadde det dukket opp et nytt og ganske sjeldent klistremerke. Mange reserverer seg mot reklame, men ikke alle:

På en annen kasse hadde det dukket opp et merke som jeg aldri hadde sett før, men som jeg ble glad i umiddelbart:

Morsomt at det finnes egne målmerker, for en festlig kampanje! Jeg vet ikke om jeg leverte noen nynorske brev i går, men jeg leverte i hvert fall flere postkort enn vanlig, og det er det alltid koselig å vite at mottakerne blir glade for. Jeg delte ut kort fra spennende steder som Guardamar, Tanzania og Curacao; folk får nok reiselyst i høstmørket!

En person i Pilestredet Park har visst allerede reist hit fra et spennende sted, og får veldig tøffe brev hjemmefra.

Kanskje har jeg en spion blant mine postmottakere? En modig fyr som får innfløkte ordre via brev? Man vet aldri!

Omtrent halvveis på turen hørte jeg en underlig lyd da jeg åpnet postkassestativet, og da jeg tittet oppi for å være sikker på at posten ville få plass, oppdaget jeg en hemmelighet. Ikke av det hyggeligste slaget, dessverre.

Jeg ser for meg en ung mann eller dame som er litt ekstra stresset for tiden, og som har gitt etter for det personlige presset. Han/hun insisterer alltid på å ta inn posten, kanskje uten at samboeren tenker noe mer over det. La oss håpe vedkommende etterhvert kan være ærlig med seg selv og sin bofelle! Jeg stemmer for røykeslutt som nyttårsforsett!

Nest siste stopp på min postrute er et lite galleri, nemlig BGA-Art i Hegdehaugsveien. De har en utstilling gående som ser veldig fin ut fra utsiden! Bildene til russiske Alisa Kaufman virker søte og stemningsfulle. Jeg skal stikke innom også utenfor arbeidstiden når jeg har anledning!

Da runden var over og jeg returnerte med trallen og returposten, kunne jeg more meg over en tegneseriestripe som min flotte kollega Kristina hadde hengt opp. Kanskje er det mange der ute som føler det samme som Nemi?

Husk at om man sender kort og brev, så får man kort og brev! I hvert fall blir sjansen ganske mye større!

Novemberfint

2011-11-05T14:35:00.004+01:00

Grått og vått vær betyr egentlig ingenting (selv om lørdagsposten blir litt mindre morsom å levere når det regner, det skal jeg innrømme!). Trikset er å fokusere på alt det fine, på alle de små lyspunktene i høstmørket.

Her er noen ting jeg kan glede meg over og glede meg til denne måneden:

- Ekstra mange tekopper, kanskje med Mummi-figurer utenpå, og espressokopper med svarte katter.

- Konsert med Clutch, et amerikansk stonerrockband som jeg oppdaget da jeg hadde kjøretimer med en festlig fyr.

- Levende lys i alle hjørner hele døgnet. Hverdagskos!

- Nytt album fra mitt kjære Kaizers Orchestra. Jeg er klar for neste kapittel i Violeta-historien. Samtidig med platen gir de ut en DVD med opptak fra Spektrum i vår, og den konserten var en av de mest intense jeg har opplevd. Jeg skal sette av tid og slå meg ned, og jeg skal se og lytte og la tårene trille. Slik fungerer mitt forhold til Kaizers, nemlig.

- Årets Beaujoulais Nouveau, den livsglade franske rødvinen som slippes tredje torsdag i november hvert år.

- Juristball med Jonasflotte. Allerede i kveld. Jeg er altså på to gallaer og ett ball hvert år, og synes alltid det er morsomt å finne frem de høye hælene, de fotside aftenkjolene, den gliltrende hårpynten og de sorte hanskene. Kveldens kjole er i sånt silkemykt, sølvskimrende stoff som man aldri helt klarer å ta gode bilder av.

- Nattsending med Sorgenfri, min gamle radioredaksjon. Om du er våken mellom 00.00 og 06.00 i natt, så høres vi!

- Filmen The Rum Diary med Johhny Depp, basert på de ville beretningene til gonzo-journalisten Thompson.

- Varm og mettende høstmat. Nå er det høysesong for spennende supper, gryter og former fulle av gode grønnsaker!

- Varme klær i fine farger. Gjerne arvet eller kjøpt brukt. Tid for å grave frem skattene i garderoben!

- Å bli enda bedre kjent med Bad As Me. Tom Waits er like sær, skranglete og sjarmerende som alltid.

- Store mengder varm sjokolade. Dere vet at regnværsreglene sier at man skal drikke kakao når det drypper, sant?

- Ny laptop. En flott følgesvenn er på vei, som jeg etterhvert kan konfigurere og kose meg med. Så kan jeg spille spill som den gamle ikke helt takler, og slippe å bruke et kvarter på å åpne nettleseren for å blogge. Dette blir bra.

- Kaffekopper og klemmer etter jobb, med gode venner på hyggelige steder, som hos Evita på Teaterplassen.

- Konsert med fete Kvelertak, som fortsatt turnerer landet og verden rundt og skaper kjempestemning over alt.

- Den første snøen. Jeg velger å tro at den faller før måneden er omme. Lyst og lunt med ett: Åh, som jeg gleder meg.

Hva har du å se frem til og å sette pris på for tiden?

Fargerike gråværsdager

2011-11-04T19:03:00.002+01:00

Når man står opp lenge før solen og hører lyden av regnet som dundrer i bakken, er det fint å tilføre dagen litt farge.

Om man er så heldig at man har en kjæreste som iblant kommer innom med blomster, kan man nyte synet og lukten av dem ved frokostbordet. Hvis ikke, kan man kjøpe dem selv. Uansett er det fint med et lass kiwi på havregrøten.

Om man vil ha noe annet som lukter godt, kan man skaffe seg små såpestykker fra Lush. Jeg var innom Byporten-butikken etter jobb i går, mest for å gi Ina en bursdagsklem, og hun sendte med meg to små biter hjem. Takk!

Så kan man driste seg ut (eller kanskje har man ikke noe valg) og putte en pen paraply i vesken. Det er også lurt å ikle seg noe som både holder en varm og tørr, og som har fine farger attpåtil. Rutete regnkåpe, for eksempel.

Slik ble denne fredagen fargerik, selv om været er vått og tiden er knapp. I kveld skal jeg drikke øl med gamle kolleger. Tenkte å ta en Guinness eller to, ikke bare fordi det er dødsgodt, men for å variere litt i fargen. God fredagskveld!

Alexis Mabille

2011-11-02T10:12:00.000+01:00

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av mote. Jeg er veldig glad i klær, sånn generelt, men trender er ikke viktige for meg. Jeg liker å eksperimentere med farger, snitt og tilbehør, og har utviklet en personlig stil med stor variasjon og høy matche-faktor. Jeg er ikke interessert i å tilpasse meg fordi noen bestemmer at noe er moderne eller ikke, og har alltid hatt på meg akkurat det jeg har lyst til, uavhengig av hva motebildet har sagt.

Det kan naturligvis være inspirasjon å hente når nye nytt blir "in", for man kan for eksempel få idéer til kombinasjoner man ikke har tenkt over tidligere, men hvem bryr seg vel om hva som er "ut"?

Når dette er sagt, så har jeg oppdaget en ny designer. Han heter Alexis Mabille og er franskmann, og da jeg snublet over en visning på fransk TV en formiddag, ble jeg fascinert. Mabille lager både prêt-a-porter (butikktøy) og haute couture (skreddersøm), og blander det enkle og klassiske med det lekne og feminine.

Her er noen smakebiter fra høsten og vinterens kolleksjon...

...og fra denne vårens og sommerens klær...

...og fra haute couture-kolleksjonen for sommerhalvåret.

Store skjørt, søte sløyfer og fine farger på den ene siden, stram og svart/hvit dramatikk på den andre.
Ja takk, begge deler. Hoho!

Forresten: Denne onsdagen er Día de los Muertos, eller De dødes dag. Tenn et lys i kveld!

Happy Hallowe'en!

2011-10-31T13:14:00.006+01:00

Jeg sier det igjen, la det være hevet over enhver tvil: Jeg elsker høytider og merkedager, og jeg er en barnlig sjel. I dag er det engelsk allehelgensaften, eller All Hallow's Eve, eller Hallowe'en. Hipp hurra for det!

Min Halloween-interesse ble ekstra stor etter at jeg bodde et år i Irland, ettersom skikken opprinnelig er irsk. Det var interessant å se hvordan folk markerte dagen med kostymer, skummel musikk og spesielle tilbud i butikkene, alskens dekorasjoner overalt og ikke minst store gresskar og enda større smil. Grøssende god stemning.

De siste fire, fem årene har jeg vist film i forbindelse med Halloween. Filmen er den alltid inspirerende og høyt elskede The Nightmare Before Christmas. Like herlig musikk, humor og estetikk i dag som da den kom i 1993.

Filmkvelden ble lagt til i går, ettersom mine mandager er travle. Jeg tente lys, trakk te og inviterte gode venner. Jeg hadde kjøpt lakrisgodt som skulle forestille biller (men som viste seg å bare være båter med ulike farger og smaker - nuvel!) og funnet frem noen gamle skrekksamlinger som gjestene kunne bla i mens vi ventet på kaken i ovnen.

Flaggermusene fra i fjor fikk være med og leke, og de fikk selskap av mitt søte, grelle spøkelse.

Knerten var utkledd som mumie for anledningen, hoho, og passet på Spotify-spillelisten min. Den finner dere her!

I dag er det altså selve dagen, og jeg har på meg toppen fra dette innlegget - Cruella De Vil er en skummel skurk, og passer godt på en dag som denne! Pulten min på jobb ser dessuten slik ut for øyeblikket.

Jeg spiser ikke egentlig smågodt, men det er fint å ha noe å by på når kollegene kommer innom for en klem!

I år rekker jeg ikke å lage noen Jack-O'-Lantern, for jeg har mange møter på planen for kvelden, men det pleier jeg å gjøre. Jeg elsker den søte lukten av stekt gresskar som sprer seg i rommet når man tenner telyset inni!

Som en siste allehelgens-oppfordring: Om dere ikke har besøkt Google i dag, så gjør det nå. Trykk på bildet og smil.

Happy Hallowe'en, alle sammen!

Oktobergleder

2011-10-28T20:30:00.001+02:00

Den tiende måneden går mot slutten. Det er nesten ikke til å tro! Jeg tillater meg å se litt tilbake allerede nå, selv om det er tre dager igjen. Her er noen små og store ting som jeg har gledet meg over i oktober:

- Den klare, høye, superblå høsthimmelen.

- Første sesong av Sopranos.

- Filmkveld og fruktsalat med Maren. Til de som spiser fruktsalat uten nøtter og kanel: Dette er et tips.

- Hyggelige hilsener i posten.

- Morsomme lokaler og enda morsommere, kistelignende menyer på tapasrestaurant med Ine og Tine.

- Gamle, sære filmer, gjerne i svart/hvitt, med rar dialog og fine klær.

- En hvalross som dukket opp på postkassestativet.

- Varmt yttetøy man kan pakke seg inn i, slik at man fortsatt kan kose seg ute, selv om det begynner å bli kaldt.

- Ny vannkoker. Det er kanskje skikkelig nerdete å bli litt forelsket i nye kjøkkenting, men slik er jeg bare. Den har finere form og varmere farge enn den forrige, og jeg inbiller meg at teen smaker enda bedre, hoho.

- Tanken på at det bare er en måned til advent.

- Blå kveldshimmel, gult løv og rødt lys utenfor arbeidsplassen etter jobb.

- Kjæresteri.

- Importkaffe med retrodesign. Den viste seg å smake støv, så jeg anbefaler ingen å drikke den, men den pynter opp!

- Golf med familien i varmt vær og grønne omgivelser.
For et innblikk i hvordan det ser ut og hvordan vi har det på banen, se dette innlegget fra i fjor!

- Domkirkespiret i skumring.

- Denne kjolen. Jeg har den på meg i dag. Den sprer smil, det er som om noe skøyeraktig er sydd inn i stoffet!

- En rød ballong som hadde rømt og så funnet seg til rette i taket på Gardermoen. (Hva er det med meg og ballonger?)

- Mørk sjokolade. Det er en tidløs glede, men jeg tar den med likevel, fordi den er så stor!

Hva har du gledet deg over i oktober?

I kveld skal skøyerkjolen og jeg på konsert, og i morgen skal jeg gå med post. Kryss gjerne fingrene for fint vær!

Kjolekjøp

2011-10-27T21:00:00.000+02:00

En ørliten oppdatering: Jeg har nettopp kjøpt denne kjolen for 19 - nitten - kroner.

Jeg bruker ikke mye penger på klær, men dette er nesten latterlig. Det er hverken meningen å oppfordre til økt forbruk eller å reklamere for noen, men når man finner kupp som dette, sier de uskrevne handlereglene at man må dele dem! Bildet er lånt av Lindex, som har supersalg i nettbutikken sin. Superdupersalg, i dette tilfellet.

Kjempesøt, kjempebillig kjole på vei til postkassen min? Ja, takk. Hvit te og nytt Tom Waits-album? Gilmore Girls og sjokolade innen rekkevidde? Ja, takk. Levende lys inne og ruskevær ute? Ja, takk. Jeg koser meg i kveld.

Fargefunn: Gul

2011-10-26T18:50:00.007+02:00

Høsfargene holder stand, og til ære for de store haugene av høstløv, er det gult som gjelder. Tid for Fargefunn!

For første utgave og forklaring av konseptet, ta en titt her!

Gul er en glad farge. Gult har mange assosiasjoner, og omtrent samtlige er positive! Gult representerer solskinn, styrke, blomster, ballonger, varme, vennlighet og andre joviale ting og egenskaper. I alle fall for meg. Dessuten finnes så mange nyanser, fra forfriskende sitrusgul til varm solsikkegul, og de er alle oppløftende!

Mitt CC-søk hos Flickr på ordet "yellow" ga 632 275 resultater. Her er mine fem favoritter.

Alle bilder er lånt og linket

Det nest nederste bildet er jeg ikke en gang helt sikker på hva forestiller, men det får meg til å smile! Er det et slags telt? Jeg får lyst til å hoppe rundt blant de varmgule veggene, kanskje på jakt etter en knallgul frosk, etter å ha kjørt en sjarmerende sitrongul bil gjennom et pent landskap. Først måtte jeg gå hjemmefra, så klart, ned gjennom den gulmalte trappeoppgangen. Om jeg fikk fatt i frosken, kunne den sittet på skulderen min, og så kunne vi ruslet til en strand med en blomstergul bod og sett på solnedgangen. Haha, for en dag.

Etterhvert vil de hyggelige høstfargene våre bli borte, og da er bilder som dette ekstra fine å ha i bakhånd. Inspirerende!

God, gul onsdagskveld til alle!

Trivsel og terror i Tyrkia

2011-10-24T19:48:00.001+02:00

Søstrene Suse kom hjem i går kveld etter en herlig uke i Belek. Hele familien på fem kunne spille golf, spise god mat og nyte sol og varmt vær sammen. Det blir ikke stort bedre! Flyet hjem ble to timer forsinket, men denslags betyr selvfølgelig absolutt ingenting sammenlignet med at flere hundre mennesker har mistet livet i et jordskjelv i landet vi nettopp forlot. Store konstraster og en trist avslutning på uken. Heldigvis var resten av oppholdet veldig bra!

Vi bodde på et hyggelig hotell med fine detaljer både innendørs...

...og utendørs.

På golfbanen var det latterlig blå himmel og flotte fjell i horisonten...

...og Taran fant en ny venn til oss. Noen som vet hva Knerten heter på tyrkisk?

Da jeg ikke spilte golf, skrev jeg postkort...

...eller forsynte meg av buffeten...

...og hadde hårete selskap i solskinnet.

Nå er det deres tur! Jeg er nysgjerrig! Hva har dere gjort i uken som har gått?

Jo, Jonas, John og jeg

2011-10-15T18:23:00.002+02:00

Den store J-helgen er godt i gang. Jeg har Jobbfri, så det alene skiller denne helgen fra andre helger, og har gitt meg masse ekstra tid i dag. Jeg er jo kjempeglad i å dele ut lørdagsposten, men det er fint med fri iblant!

Det er praktisk å ha fri når man skal feire bursdag. Jonasflotte fyller år i uken som kommer, men vi feirer på forskudd, ettersom jeg er utenlands i uken som kommer. Jeg ELSKER jo bursdager, og i dag har jeg kunnet pusle med presang og kort og kake og ballonger. Det er nok ingenting som gjør meg mer glad enn slike sysler.

Jonasflotte er den største lakris-tilhengeren jeg kjenner, så det ble sjokoladekake med lakrisstrøssel på. Dessuten blir man aldri for gammel for noen pirateffekter, særlig ikke om man spiller sjørøverspill sammen, og det gjør jo vi! Boksen ved siden av kaken er for øvrig en enorm legokloss, som jeg egentlig helst ville beholde selv, men som Jonasflotte kan oppbevare hemmeligheter i. De finnes i alle de originale fargene, og man kan til og med bygge med dem! Nerdelykke!

Neste J ut står for Jo Nesbø. Denne talentfulle mannen har jeg kanskje mest respekt for som solo-artist (albumet Karusellmusikk må være noe av det mest poetiske og skrudde som noen gang er spilit inn og gitt ut i Norge), men de fleste kjenner ham kanskje som forfatter, og dessuten som en del av Di Derre. Ettersom Mor alltid har vært glad i Di Derre, forbinder jeg musikken deres med henne, og med bilturer, hveteboller og solbriller. I kveld skal Søstrene Suse og Mor på konsert sammen - det blir altså Jentekveld med allsang og klemmer og mimring! Jeg gleder meg!

Så kommer den kanskje heftigste J-en av dem alle. I går intervjuet jeg John Cleese over telefon. Oi. Ja. Det er helt sant. Jeg snakket med et av mine største forbilder, en av verdens mest kjente underholdere, som har fått meg til å le hele livet. Vi konverserte i omtrent et kvarter, og vi lo og hadde det hyggelig, selv om jeg trodde at jeg skulle forgå av nervøsitet i forkant, og nå en stund i etterkant er jeg fortsatt litt satt ut. Som journalist får man anledning til å treffe og snakke med mange spennende mennesker; jeg er så glad for at jeg kan gjøre slike ting! Dere skal få høre intervjuet når det blir gjort tilgjengelig på nettsidene til Radio Nova. Oi, oi, oi.

Forresten: Sist jeg skrev et innlegg med lignende tittel var jeg i en nesten skummelt lik situasjon. Da som nå var det noe som ble feiret på forskudd, og nå som da reiser jeg til Tyrkia den påfølgende dagen. For et sært sammentreff!

Vi skal altså tilbringe den neste uken i Tyrkia for å feire bryllupsdagen til Suse-foreldrene, så det er ikke sikkert at det kommer til å skje stort her inne, men jeg ønsker alle en super uke, og så snakkes vi igjen om en stund!

Finvær og penklær

2011-10-13T18:39:00.001+02:00

Happy International Suit Up Day!

Her har hele byen kledd seg opp. Nesten, i hvert fall. Solskinn og høstfarger er for pynt å regne!

Utenfor kontorvinduet mitt ser det slik ut...

...og på andre siden av bygget ser det slik ut...

...og jeg ser slik ut for anledningen.

International Suit Up Day er altså en oppfordring til å gå med dress. Jeg har ikke dress, men jeg har i det minste lånt et slips! Denne dagen er en hyllest og referanse til rollefiguren Barney i TV-serien How I Met Your Mother. Jeg elsker slike nerdete merkedager (Towel Day er for eksempel også en årlig begivenhet for meg)!

Nå skal jeg se fransk film og drikke kakao. Må passe på å ikke søle på slipset.

Fortsatt god torsdag, alle sammen!

Fra ett forkle til et annet

2011-10-11T22:08:00.000+02:00

Hvis man kommer hjem fra jobb etter en ekstra lang arbeidsdag og finner ut at fotballkampen har dyttet vekk kveldens avsnitt av Grey's Anatomy, passer det fint å bake litt.

Bake-forkleet brukes mye oftere enn helgens Oktoberfest-forkle, og det er jeg glad for! Øl er godt, men ingenting slår hjemmebakst, og jeg prøver å bake minst to ganger i måneden. Grønn er dessuten min favorittfarge.

Jeg skal alltids klare å vente på neste episode. Jeg har tross alt kake, te, ny sofa og gamle serier å kose meg med. Så ble det liksom ordentlig tirsdagskveld likevel.

Øl og nonstop

2011-10-09T19:34:00.002+02:00

Helgens meny!

Vel, ikke egentlig, men i går tok Jonasflotte og jeg turen opp til Oktoberfest-feiringen på DNS, så det ble noen øl.
Her følger noen mørke og til dels uklare bilder, men jeg vil gjerne dele opplevelsen med dere likevel!

Oktoberfest er en årlig ølfestival som varer i fire dager, og Studentersamfundet setter opp et enormt telt med 1500 sitteplasser. Det pyntes med lys, ballonger og bayerske farger, og invaderes av opptil tre tusen ølglade hver kveld.

På scenen står et band med lederhosen og Peter Pan-hatter som spiller autentisk ompamusikk ispedd gamle festslagere. En ganske tvilsom blanding ved alle andre anledninger, men i denne situasjonen er det helt perfekt.

Det finnes til sammen åtte barer, som alle serverer spennende øltyper fra hele verden. Jeg passet på å benytte anledningen til å drikke Guinness fra tappetårn! Øl kan være litt som musikk og sjokolade - jo mørkere, jo bedre!

Blir det for tungt i lengden, kan man for eksempel gå over til Erdinger Weissbier, en frisk og fruktig type hveteøl.

Man må bare omfavne konseptet og la seg begeistre av oppmøtet og den åpenlyse ølgleden. For meg er Oktoberfest et årlig høydepunkt, fordi det er så ulikt alt annet jeg vanligvis gjør! Man treffer alltid folk man ikke har sett på lenge, kanskje ikke siden fjorårets fest, og mange har spesielle klær og klassiske kostymer. Ølbriller (haha) i plast, hatter formet som ølfat, skjerf i Bayerns hvitt og blått, korte kjoler og dype utringninger og ikke minst disse underlige lærbuksene er å se over alt. Selv har jeg et vaskeekte Oktoberfest-forkle, som får være med hvert år.

Ølteltet stenger ved midnatt for å skåne naboene (tro meg når jeg sier at det trengs, for lydnivået er voldsomt høyt - man hører "skååååååål" over hele Majorstuen!), og i kjelleren er det konsert hver kveld. I går spilte Haddaway. Ja, haha, Haddaway. Han tyske techno-fyren som lagde den (etter min mening) håpløse hit'en What Is Love? i 1993. Det var så harry at det ble kjempegøy, og folk tok helt av, og selv om vi forlot konsertlokalet etter to låter, så var det en morsom måte å fortsette festen innendørs på.

Heldigvis fantes det alternativer. I Biblioteket i tredje etasje satt to trubadurer og spilte irske drikkeviser, som om de visste akkurat hva jeg helst ville høre! Fint med et avbrekk fra ompa-musikken og ikke minst Haddaway, selv om slikt selvfølgelig hører med. I tredje etasje var det triveligere! Her var lyset dårlig, men jeg var kanskje litt ustø i tillegg..?

Nattmaten besto av den tyske spesialiteten sauerkraut (surkål), potetstappe, sprøstekt løk og sennep. Haha! Godt!

Nok en vellykket, lite selvhøytidelig Oktoberfest! Jeg gleder meg allerede til å finne frem min indre tysker om et år!

Jeg sov hos Jonasflotte, som har flyttet inn i ny og egen leilighet, og på veien ut fikk jeg fargerikt selskap i oppgangen.

Et sært og morsomt syn! Kanskje noen mistet en (stor) neve nonstop på vei fra vorspiel i går kveld?

I dag har jeg skrevet postkort og drukket te og sett ut på regnet. Veldig passende på høstens hittil kaldeste dag! Nå blir det film og kanskje noe knask - jeg har faktisk allerede spist sjokolade i dag, til ære for Suse-foreldrene, som har 30 års bryllupsdag. Gratulerer igjen, Mor og Far, dere er best!

Riktig god søndagskveld til alle som leser!

Kunst og septembersommer

2011-10-07T19:58:00.002+02:00

I forrige uke tok jeg en fridag. Etter mange lange uker og flere fullstappede arbeidshelger etter oppstarten i august, kunne jeg avspasere en dag med (ganske) god samvittighet. Jeg måtte nemlig få med meg Høstutstillingen, som har vært en del av min høst så lenge jeg kan huske. Den står ut morgendagen, tror jeg, for de som ikke har vært innom!

Jeg var ekstremt heldig med været på fridagen min, for denne dagen bestemte sommeren seg for å komme tilbake en tur. Jeg sov så lenge at jeg kunne nyte at det ikke var arbeidsdag, men ikke lenger enn at jeg kunne få noe ut av formiddagen også. Det er trikset! Så spiste jeg kosefrokost, og deretter ruslet jeg ut i byen og opp til Slottsparken.

Høstutstillingen begynte allerede på utsiden, i form av en oppmuntrende påminnelse...

...og innsiden var som vanlig full av masse morsomt, ettersom samtidskunsten byr på alskens sære, søte, imponerende, tankevekkende og til dels tåpelige malerier, fotografier og installasjoner. Noen utsnitt fra årets utvalg:

Før jeg forlot Kunstnernes hus ville jeg vanligvis etterlatt billetten et morsomt sted, for de har i alle år delt ut karakteristiske klistremerker som man setter på klærne før man går inn, men nå har de byttet dem ut med sobre firkanter. Litt kjedelig, syntes jeg, men kanskje de hadde sett seg lei på de fargerike rundingene over alt?

Jeg spiste lunsj på Åpent bakeri, som ligger ikke langt unna, for de har uteservering i fine omgivelser.

Det ble rugbrød med gresskarfrø og valnøttkjerner fylt med brie, ruccola og aprikossyltetøy - nam!

Legg merke til det fine snurrebestikket! Slike detaljer liker jeg!

Da jeg var ferdig med å spise, kunne jeg beundre teboksen og skjørtet jeg hadde plukket opp på veien til Kunstnernes hus, som skal få gjøre høsten min enda finere. Skjørtet har dere jo fått se nærmere på, og boksen huser nå en av mine yndlingsteer. Bruktkjøp og gøyale bokser er blant mine favoritter for tiden!

Ingen dum måte å tilbringe første del av en torsdag på! Særlig ikke når det er snakk om den siste torsdagen i september, men den føles som den siste i august.

Nå skal Søstrene Suse ommøblere litt. Spennende! God fredagskveld, flottinger!

Sett på runden: Fine omgivelser og søte sykler

2011-10-05T19:40:00.005+02:00

Lørdagens postrunde ble kort, for nesten all posten var pakkepost! Det er tungt og tar mye plass, men man bruker lite tid på å levere pakkene, og det er ekstra hyggelig å dele ut noe som man vet at folk blir glad for å få!

Ute-Oslo er en fin arbeidsplass uansett årstid, men jeg er ekstra svak for gryende høstfarger og sensommersol.

Enkelte områder er dessuten ekstra koselige, med pynt i form av for eksempel stilige stener og pene blomsterbed.

Fint at det fortsatt blomstrer rundt omkring! Jeg klarer ikke holde liv i noe som helst, hverken ute eller inne, men det må være hyggelig å jobbe som gartner og se at folk setter pris på jobben du gjør - jeg trives med slikt arbeidsmiljø!

Dessverre hadde noen tatt seg til rette i en av oppgangene, og det er ikke like hyggelig...

...men i en annen var vinduene intakt, alle fire.

I en bakgård sto tre klassiske damesykler ved siden av hverandre. Slike syn gjør meg glad - lurer på om eierne kjenner hverandre, eller om de parkerer syklene sine side om side uansett, fordi de ser at det ser fint ut!

Neste gang jeg bor slik at det er praktisk, vil jeg skaffe meg sykkel igjen. En sånn tradisjonell, feminin sykkel med bagasjebrett, myke former, fin farge og gjerne kurv og/eller kjedebeskytter - kjempesjarmerende!

Helt mot slutten av runden, da nesten all lørdagsposten var levert ut, traff jeg på en enhjørning.

Den ønsket meg en fortsatt fin lørdag, og slik ble det.

Høst i garderoben

2011-10-03T20:59:00.001+02:00

Oktober! Oi! Etter noen sommerlige soldager i forrige uke, er det blitt friskere og mer høstlig i det siste. Jeg parerer kulden med telys og tekopper, og har oppdatert klesskapet med fine høstfarger. Noe er nytt, noe er gammelt, og jeg går den ordentlige høsten i møte. Med et sjarmerende second hand-skjørt, to pene kåper, mosegrønne solbriller, sjokoladebrune strømper, myke cardigans, et søtt sjal og - av alle ting - papirservietter.

Det er nemlig slik at om man blir oktober-snufsete, finnes det faktisk positive sider ved det også. Man kan gå rundt med denne! Sløyfer, kirsebær, parfymeflakonger og perlekjeder - her er det mye klassisk glamour på en liten pakke!

En hvit og en rosa cardigan blir varme og behagelige supplement til skjørt og kjoler.

Det siste skjørtet fant jeg i en bruktbutikk før helgen, og det har folder, fin femtitallsform og morsom lapp i livet.

På det nye sjalet finnes fugler og flora og en harepus.

Jeg gleder meg alltid til å finne frem min rosa trenchcoat! Den har fin fasong og søt farge. Den kamelfargede er ny og litt stor, slik at jeg skal kunne bruke selv de tykkeste gensere under. (Jeg har en svart en også, men den mangler en knapp, så den trenger litt husmorslig oppmerksomhet før den får fotograferes eller bli med ut i høstluften!)

Håper alle bruker refleks, forresten - det er som kjent kjempeviktig. De trenger ikke være stygge og kjedelige plastbrikker, de kan være myke figurer som lyser opp på flere måter enn én! De kan til og med bekjempe brystkreft!

Nå er jeg klar for kjølige dager og koselige kvelder!

Hva har du i høst-garderoben?

En frydefull tur

2011-10-01T16:16:00.002+02:00

Forrige helg var Jonasflotte og jeg på ekskursjon. Vi spiste søndagsfrokost sammen, og så fylte vi en termos med kaffe og fant frem varme klær, og så satte vi oss på en buss.

Jeg elsker fornøyelsesparker! På Tusenfryd får man forventninger allerede i rulletrappen på vei opp og inn. Folk skriker i skrekkblandet fryd mens de henger over hodet på deg, og de ansatte ønsker dem "en frydefull tur".

Jo villere turen er, jo gladere blir jeg. Likevel er det viktig å holde på tradisjoner, og mine Tusenfryd-besøk begynner alltid på samme måte. Selv om jeg har mest lyst til å henge opp-ned med én gang, starter jeg med Sverre.

Etter noen runder og litt vind i håret, er det fritt frem. "Vi tar den! Og den! Og den! Og den en gang til!" Jeg blir som et barn i ...vel, en fornøyelsespark. Heldigvis er Jonasflotte like glad i det som går fort og rundt og opp og ned, slik at vi kan kjøre i timevis, og bare ta pauser for å spise softis eller belgiske vafler på en benk i det fine været.

Den villeste turen på Tusenfryd er uten tvil Spin Spider. Den går rundt seg selv samtidig som den svinger frem og tilbake, og det går så fort og så høyt opp at tårene renner og håret floker seg. Her ser du en fyr miste hatten!

Ettersom denne parken er blitt ganske stor og mangfoldig etterhvert, er det viktig å se seg rundt og la seg begeistre. Selv om jeg har tilbragt ganske mye tid i Walt Disney World i Orlando, Florida, og vet hvordan fornøyelsesparker kan være på sitt beste, så vil jeg si at Tusenfryd er best i Norge! De har noe for alle. Om man føler for det, kan man kjøre fargerike radiobiler...

...eller besøke cowboy-landsbyen og Kitty...

...eller ta en kaffekopp under en fluesopp...

...eller hilse på Dragen, min barndomsfavoritt, og fortsatt den peneste av dem alle.

Kanskje med unntak av den gode, gamle karusellen, ekstra fin blant blomster og glade høstfarger.

Etter mange timer, mange turer og enorme mengder adrenalin satte vi kursen mot byen igjen. Ikkeno' er som å sette seg i et behagelig bussete etter å hylt seg hes! Man kjører forbi det hyggeligste stoppestedet på veien tilbake.

Slik kan søndager gjerne være, spør du meg!

Jeg regner riktignok med at førstkommende søndag, altså morgendagen, blir av den litt roligere typen. I kveld skal jeg nemlig på galla; Det Norske Studentersamfund arrangerer en hvert semester for å feire seg selv, sine medlemmer og sin maskot. Det er galla i ordets faktiske forstand, med alt det innebærer av kleskode og etiketteregler. Fotsid aftenkjole, svarte hansker og høye hæler (for meg noe svært sjeldent) skal på, så jeg må sette i gang!

Gode, glamorøse lørdagskvelder og fine, frydefulle søndager ønskes alle!

En familie på femti

2011-09-29T09:58:00.005+02:00

Siste: Skulle du ha sett, nå er vi førtini igjen. Haha! Jeg lar innlegget ligge likevel. Jeg beholder denne lille oppdateringen også, selv om tallet kanskje stiger igjen, så fortsetter kommentarene å gi mening!

Vi er nå femti i Suse-familien. Et pent og rundt tall som er lite i den store sammenhengen, men som jeg synes er verdt å nevne likevel. Femti Bloglovin'-følgere, som vil vite hva som foregår her inne hos oss. Så veldig hyggelig!

Jeg vil bare takke for at dere leser, også dere som ikke bruker Bloglovin' og som ikke er så glade i å kommentere. Både dere som er innom hver gang det dukker opp noe nytt, og dere som titter innom iblant. Dere som sier hyggelige ting om bloggen når vi treffes, og dere jeg aldri har møtt. Takk! Dere gjør meg så glad!

Når vi kombinerer dette lille jubileet med de fine faktum at det er spådd sol og tjue grader i Oslo i dag, at jeg nettopp har kjøpt billett til ny Kaizers Orchestra-konsert og at jeg skal besøke Høstutstillingen denne torsdagen, så blir dette usedvanlig god stemning her inne. Jeg synes det er tid for et dryss konfetti...

...og et ballongslipp...

...og en drage-drage!

Bildene er lånt og linket, og jeg håper at alle kan se opp og kanskje oppdage noe fargerikt og fint i dag.

Forresten så er det er alltid plass til flere i familien vår! Hurra for oss alle! Riktig god torsdag, flottinger!

Tid

2011-09-26T22:27:00.027+02:00

Vet dere, jeg samler på et servise. Jeg begynte i 2008, da jeg studerte statsvitenskap i Molde og hadde lørdagsjobb på Christiania GlasMagasin. Jeg smilte og solgte og pusset og pakket, og det var liksom helt naturlig å finne seg en favoritt blant de mange nydelige seriene til Porsgrund Porselen. Jeg valgte Tid.

Tid er et ensfarget og elegant servise i hvitt benporselen. Det er både klassisk og moderne på én gang, og passer til ulike bord og alskens anledninger. Foreløpig har jeg bare fire middagstallerkener og to kaffekuverter, men jeg gleder meg til å fylle ut samlingen litt etter litt - sånt kan man kose seg med! Voksenpoeng!

Alle delene har fin fasong, behagelig størrelse og dekor i form av et enkelt relieff.

Relieffet består av organiske og litt ujevne sirkler, basert på et utsnitt fra en 64 år gammel eikestamme. Man ser og kjenner årringene i treet. Fint, ikke sant? Vær og vind ligger i ringer rundt morgenkaffen min!

Jeg ser frem til å dekke opp med Tid i fremtidige middagsselskaper!

Fargefunn

2011-09-24T16:41:00.003+02:00

Jeg blir så inspirert av fine bilder. Det er vel estetikernes privilegium, å forsvinne inn i noe pent, å drømme seg bort. Noen bilder gir en noe ekstra - ett enkelt fotografi kan skape en følelse, et inntrykk, begynnelsen på noe kreativt.

Plutselig dukker det opp ord og toner inne i hodet mitt; noen linjer på rim, et riff, et blogginnlegg, en novelle, en låt. Slik har det alltid vært. Så skriver jeg ned etter beste evne, eller spiller inn med radioopptakeren min. Kanskje våkner jeg midt på natten av en god idé, eller kanskje har jeg en melodi klar i bakhodet når jeg står opp om morgenen.

Mye har med farger å gjøre, i alle fall for meg. En følelse, et menneske eller en type musikk kan forbindes med ulike farger. Jeg vil la meg inspirere av fargerike bilder, og dele dem med dere!

Slik vil Fargefunn foregå: Jeg søker på en farge blant Creative Commons-lisensierte bilder på Flickr, det internasjonale bildenettverket. Bilder med CC-lisens kan brukes av andre så lenge man refererer til opphavsmennesket. De fem første bildene som appellerer mest til meg, finner veien hit. Spennende!

Først ut er farger i seg selv! Et søk på "colour" ga 723 271 resultater, og jeg falt for følgende fem:

Alle bilder er lånt og linket

Til å bli glad av, er det ikke?!

Jeg får lyst til å løpe rundt i fargerike sko med fargerik paraply, over regnbuefargede fotgjengerfelt og langs pastellfargede strandhus, med et knippe fargeblyanter i hånden. Kanskje med grønn kjole på og en sjokoladeis i hånden. Eller makroner, de finnes i så mange farger, og er i tillegg så gode! Det ville vært flott.

Vi kan sette farge på hverdagen, også når høstmørket er på vei - alt som trengs er noen fine bilder!

Fortsatt god helg, fargeklatter!

Klossete

2011-09-22T18:46:00.002+02:00

Hils på min siste forelskelse!

Jeg har sett på dette kjedet i månedsvis. Humoristisk, nostalgisk og fargerikt! I forrige uke flyttet det inn hos meg, og i går fikk det være med på festpremiere og premierefest. Folk smiler når de ser det! Slik jeg gjorde da jeg først oppdaget det! Sånt gjør meg glad. Når man kan føle seg fin og spre smil samtidig, da er det noe som stemmer.

Ekstra fint i det siste

2011-09-20T23:51:00.001+02:00

Den siste uken har inneholdt mye høstkos og mange hyggelige tilfeldigheter!

Først vil jeg takke for utrolig overraskende og veldig koselig oppmerksomhet fra søte Mariell. Hun trakk frem Søstrene Suse som en av fjorten bra blogger, og det er en ære å være i så godt selskap. Jeg blir ydmyk og overveldet av sånt! Hei og velkommen til nye, fine følgere!

Jeg var på rusletur i regnet da jeg fant en klønete kar som kunne passet i dette innlegget...

...og en annen utsmykning som førte meg seg lukten av sukkerspinn og lyden av barnelatter. Nostalgi!

Innendørs har man kunnet kose seg med vin og ost og kjeks og alskens annet godt som hører med.

I helga ble det høytlesning både her...

...og her...

...og et midlertidig gateskilt fikk en ny dimensjon da en ballong fant seg til rette i et tre.

På en ekstra travel dag har jeg kunnet belønne meg selv med en kakebit (blandingen av ostekake og sjokoladekake med kaneldryss og rips kan ikke annet enn anbefales på det aller varmeste...

...og på bordet står blomster med en farge som får meg til å smile, samme hvordan været eller timeplanen ser ut.

Håper dere også har noen ekstra fine småting å glede dere over! Fortsatt god uke til alle!

Det magiske drivhuset

2011-09-18T12:23:00.000+02:00

Noen ganger er bare bildet der - alt du trenger å gjøre er å finne frem kameraet, sikte og trykke ned utløseren.

Klikk. Lyset er fanget. Ekte, inderlig, uredigert.

Dette er drivhuset i hagen til morfaren min i Våler. Siste helg i august var nemlig Jonasflotte og jeg på biltur. Vi lånte bil, kjøpte boller og tok med masse god musikk, og så bar det først til Morfar for å hilse på, og deretter til hotellet på Rena for å spise søndagsmiddag med Suse-foreldrene. Rart hvordan man kan tilbringe en hel dag i en bil og likevel føle at man utretter noe - jeg er så glad i å være i bevegelse, på vei mot noe fint!

Nå er jeg snart på vei mot Oslo Bokfestival! Jeg gikk glipp av Kulturnatten og Matstreifet på grunn av jobbing (håper mange der ute kunne kose seg med både det ene og det andre!), men i dag skal jeg sitte med smil og kaffekopp og høre flinke folk lese for meg i timevis. Kanskje blir det noen bokkupp også. Søndagsoptimalt!

Fortsatt god helg til alle!

Frokostkjolen

2011-09-15T20:13:00.008+02:00

Da min mor var 22 år gammel, sydde hun en blå og blomstrete kjole til seg selv. Det var i 1980. Kjolen var et eksamensprosjekt på Husflidskolen (hihi!), og oppgaven gikk ut på å lage noe nytt med utgangspunkt i noe gammelt. Min mor fikk et forkle av sin mor, og hun tok symaskinen fatt, og mer enn tredve år senere er resultatet like fint.

I mellomtiden er jeg blitt 24 år gammel. Nå passer kjolen til meg.

Den har stort skjørt med små blomster på og blå bord nederst...

...og skrå søm i overgangen fra livet til skjørtet...

...og et midjebelte i samme stoff som skjørtet, som man kan knyte i ryggen...

...og mange fine, hvite knapper.

Kjolen fikk være med til New York i sommer. Jeg hadde nemlig bestemt at jeg skulle føle meg fin hele ferien igjennom, og jeg føler meg nesten aldri så fin som når jeg har på meg denne! Dessuten hadde jeg en plan for denne kjolen, for at den skulle komme til sin rett. Jeg sto opp tidlig en morgen og fant frem strykejernet på hotellrommet.

Så tok jeg på meg søte pulsvanter og leppestift, og så kjøpte jeg frokost i papirpose og kaffe i hvit ta-med-kopp.

Skjønner dere hvor jeg er på vei? Eller rettere sagt, hvor veien gikk?

Til den glamorøse drømmen på Fifth Avenue!

Foran fasjonable Tiffany's, midt på Manhattan, i morgensolen. Der var vi fine og glade sammen, kjolen og jeg.

For de som ikke har sett klassikeren Breakfast at Tiffany's med udødelige Audrey Hepburn - åpningsscenen er slik:

Man kan ikke besøke New York første gang uten å spise frokost utenfor Tiffany's. I hvert fall kunne ikke jeg det! Heldigvis var Jonasflotte snill nok til å bli med, og til å ta bilder og bære over med meg der jeg svinset rundt og hvinte.

Kjæresten min er omtrent like bra som frokostkjolen er fin. Det sier sitt, synes jeg.

Film i bokform

2011-09-13T22:49:00.008+02:00

Movie Charts av Paul Copperwaite: Mye moro for tretti kroner på bakgårdssalg hos Tronsmo.

En grafisk fremstilling av mange kjente filmer, nye som gamle. Noen forstår man med én gang, andre krever litt tankevirksomhet. Jeg har ikke sett alle filmene som er med, men nå får jeg ekstra lyst! Humor og inspirasjon i ett!

Så enkelt kan det gjøres!

Sett på runden: Lydbøker og litt trolldom

2011-09-11T20:08:00.013+02:00

Gårsdagens postrunde ble skikkelig fin! Jeg jobber seks dager i uken nå, men det går fint, fordi jeg liksom får mer enn jeg mister når jeg går med post. Jeg har mer overskudd når jeg er ferdig enn før jeg begynner, ettersom frisk luft, bevegelse og hyggelige leveranser er oppløftende saker. I går ble det i tillegg fint vær, for en bonus!

Jeg tror det er blitt nevnt tidligere - jeg har et par blinde på ruten min. De får ofte lydbøker i posten, og jeg er jo lidenskapelig glad i både lyd og litteratur, så jeg synes det er kjempekoselig å kunne dele ut slike.

Noen av postkassene ligger i oppganger hvor sollyset tryller på veggene. Litt synd at ikke alle kan nyte synet, så klart, men det er i alle fall til stor glede for lørdagspostbudet.

Andre postkasser ligger i sjarmerende bakgårder. På slike steder føler man seg velkommen!

Etterhvert som septemberkulden kommer snikende, vil disse bakgårdene få fine farger og frostkrystaller å pynte seg med. Jeg liker hvordan skifter i årstid medfører nesten magiske forvandlinger!

Best av alt, uansett vær, er kanskje dette kottet som jeg oppdaget i går. Her kunne en bebrillet gutt ha bodd.

Jeg gleder meg til Pottermore gjenåpner, slik at jeg kan forsvinne inn i Harry Potter-universet på mørke høstkvelder.

Forresten: Tenk at det er ti år siden "terror" ble en del av den vestlige verdens vokabular. Jeg sender tanker til de etterlatte i dag, og da vi var i New York i sommer, var det fint å se at Ground Zero er i ferd med å bli noe nytt og positivt.

I kveld skal jeg se ut på regnet og drikke te og skrive brev. Perfekte søndagssysler. Litt magisk, det også.

Meta-møter

2011-09-09T21:10:00.001+02:00

Bare en liten notis om det store internettet og noen av de mange morsomme menneskene som finnes der, hihi. Jeg leser en hel del blogger, og de gleder og inspirerer meg, og jeg får ofte følelsen av å kjenne de som skriver, selv om jeg kanskje aldri har møtt dem i virkeligheten. I august traff jeg riktignok to stykker, helt tilfeldig! Sånn flaks!

Først støtte jeg på flotte Ina, bedre kjent som MEWKiD.

Jeg gikk forbi jobben hennes på vei hjem fra min egen jobb, og da jeg så at hun var på vakt, måtte jeg innom og gi henne en klem! Ina valgte forresten Søstrene Suse som fokus for sitt siste bloggportrett - en ære! Du kan lese det her!

Dagen etter møtte jeg en annen Ina. At det går an, hva er oddsen? Denne jenta er kjent fra bloggen Myldretid.

Ina måtte også få en klem, da hun plutselig dukket opp på Blindern. Jeg bodde i telt der oppe, og da det gikk forbi en jente med kjole og nett som så veldig kjent ut, måtte jeg gå bort for å veksle noen ord. Koselig!

Bildene er lånt og linket, så klart.

En tredje ting: Helgen etter ble jeg gjenkjent av en leser. Ja. Oi. Da ble jeg overrasket og glad, og rett og slett satt ut! En kjempesøt jente sa plutselig "Du er en av Søstrene Suse!", og så sa jeg "Ja, det er jeg!", og så sa hun "Jeg liker deg veldig godt!", og så fikk jeg stotret frem "Så hyggelig å høre!", og så skiltes våre veier. Sprøtt og smigrende. Takk!

Tidligere har jeg forresten hilst på Sigrid såvidt, og jeg kjenner jo mange forskjellige bloggere og bloggerinner fra før, og de finner du henvisning til på venstre side. For en fin omgangskrets, både virtuelt og i virkeligheten!

Har du sett noen du har kjent igjen, eller har noen dratt kjensel på deg?

Det er sannelig en liten verden vi lever i! Fortsatt god fredagskveld!

Sånt man kan unne seg

2011-09-07T21:02:00.004+02:00

Lange dager og dårlig vær kan være litt demotiverende i lengden. Nå når høsten har kommet med tidlige morgener og sene møter, for ikke å snakke om høy paraplyfaktor, så er hverdagskosen veldig viktig!

Her er noen ting jeg setter ekstra stor pris på for tiden.

- Rolige kvelder i mitt eget selskap med mange tekopper og telys og sjokoladebiter.

- Et nytt lommespeil med frisk farge og fint mønster.

- Et vinglass til middagen.

- En tur innom lagersalget til Tronsmo, som resulterte i to bøker til andre og fire bøker til meg selv. Åhåhå.

- Store klemmer fra venner og kolleger. Og fra Taran, så klart.

- En topp med et budskap som for alltid vil være forbundet med denne sommeren, og som jeg kan bære med stolthet.

- Morsom og uforutsigbar morgenradio som får en ut av sengen med et smil.

- Mørk sjokoladekjeks og kald melk.

- Hemmelig bursdagsgavehandling.

- Å vaske sånne klær som hører sammen, for eksempel stripetopper. Systematikeren i meg fryder seg ved synet.

- Flerstemt allsang på nattbussen hjem.

- Varm sjokolade som er laget fra bunnen og tilsatt kanel, og som nesten forsvinner helt før man rekker å ta bilde.

- En spontan Sopranos-episode i selskap med kjæresten som avslutning på mandagskvelden.

- Sushimiddag.

- Ny og nerdete skrivebordsbakgrunn på datamaskinen på jobb.

- Innkjøp av en bærfarget og diskret leppestift som føles lett og inneholder litt skimmer. Jeg er klar for fest og høst!

- Det nye nummeret av Cosmopolitan UK. Guilty pleasure!

- Frokost med ferskt rugbrød og hjemmelaget tunfisksalat.

Noen ting koster ikke en krone, andre er mest aktuelle om man har litt penger tilgjengelig. KOS er fellesnevneren!

Din tur igjen: Hva unner du deg for tiden?

Særdeles svart kaffe

2011-09-05T21:31:00.005+02:00

Mandag kveld allerede! Denne helgen var nesten ikke helg i det hele tatt, for kursing av femti nye medlemmer medførte nesten tretti timer på Radio Nova. Det var gøy og givende, men naturlig nok litt slitsomt. Lite søvn henger gjerne med meg i dagevis, så starten på uken kom liksom litt fortere enn forventet, men jeg var forberedt.

Når svart kaffe møter svart musikk, da får du denne. Som skapt for søvnige Synne.

Kaffen kommer fra Solberg & Hansen, og den gjør meg glaaad. Jeg elsker slikt som er litt ekstra forseggjort!

Tidlige morgener og regntunge mandager blir litt morsommere med slikt selskap. En presskanne full av den feteste kaffen jeg har sett. Ordentlig god er den også, og når man legger til tøff og annerledes, så blir det ti poeng.

Jeg kan ikke dy meg, hoho: \m/

En fortsatt hyggelig mandagskveld og en fin uke ønskes alle!

Kvadruppelkort

2011-09-03T15:14:00.001+02:00

I sommerferien var foreldrene mine i London. De vet at jeg elsker post og at London er min favorittby, så de sendte postkort. Fire i tallet, faktisk, med kjente motiver på, og med kjempefine frimerker i tillegg. Bonus!

Ikke bare var disse kortene usedvanlig hyggelige å motta; de må også ha vært morsomme å levere!

Nå vet postbudet vårt at jeg også er postbud, hoho!

Disse fire skal få henge på en vegg og være stilige og hjelpe på London-savnet. Jeg må tilbake om ikke så lenge, kjenner jeg, både til London og til mitt elskede Irland. Jeg skal utenlands i oktober, og takler rastløsheten inntil da.

Fortsatt god helg, alle sammen!

Feriefint

2011-08-31T10:59:00.018+02:00

Siste sommerdag, skal man tro kalenderen! Høsten ligger foran oss! Jeg regner med at de fleste av dere er tilbake på jobb eller har tatt opp igjen studiene. Jeg har jobbet for Radio Nova på fulltid i litt over tre uker, og synes det er godt med litt struktur i hverdagen igjen. Likevel velger jeg å forlenge sommeren med noen favoritter fra sommerferien!

Noen av de mange fine tingene som jeg har gledet meg over i sommer:

- Å våkne opp og ikke vite hva jeg skulle bruke dagen på. For meg er det litt av poenget med ferien - å ikke ha noen planer og kunne gjøre nøyaktig det som faller en inn, å være fri. Åh, det er det beste som finnes!

- Å finne mitt eget navn i et hjerte på den nye oppslagstavlen ved postkassene i oppgangen vår. Et mystisk menneske er glad i meg. (Sannsynligvis noen som var på besøk da jeg feiret bursdagen min helt i begynnelsen av sommeren.) Det ble stående i mange dager, og jeg smilte lurt hver gang jeg gikk forbi.

- Sommerfilmer på kino. Med vår ustabile værtype er det fint å kunne søke ly i kinosalen når det regner!

- Grønn pomelo. Jeg hadde bare smakt den hvite. De er like supergode begge to!

- Små og store turer og opphold med godt selskap og god mat.

- Så sterk morgensol ved frokostbordet at man må trekke for gardinene for ikke å bli blendet av gjenskinnet i skjeen. Så biter man i gresset, og stenger solen ute, og får fine striper når lyset kommer gjennom gardinene. Sommerbonus!

- Nye, gamle metalband å utforske.

- En katt i kaffekoppen. For flere drikkbare oppdagelser, se her!

- Bare legger, søte sandaler, blafrende sommerkjole og solhatt som standardantrekk.

- Hjerter på kjøkkenpapiret.

- Ekstra tykke sommerutgaver av favorittmagasinene mine.

- Oppvaskhansker med musikk på.

- Tid til å lese skjønnlitteratur. På takterrassen, på trikken, i parken, i sengen. Hvor som helst, hele tiden - herlig.

- Å lykkes med å skrelle et helt eple i én lang remse (og bruke eplebitene i kake etterpå).

- Iskrem, iskaffe, friske bær og hvit vin i mengder. Sommersnacks!

- Fargeglade servietter ved frokostbordet. Fugler har sine egne kaféer, tenk.

- Solglade og snakkesalige fremmede. Folk åpner seg og smiler mer når solen skinner!

- Å lakke tåneglene i en farge hvis navn er like sommerlig som nyansen.

- Å være litt ekstra betatt av Jonasflotte, helt uten grunn (men likevel av så mange grunner).

Hurra for sommer og frihet og ferie! Jeg har samlet masse energi jeg kan fokusere på arbeidslivet fremover!

Din tur: Hvilke feriefine ting har du kost deg med i sommer, og hva gjør du denne høsten?

Noen oppdagelser i august

2011-08-29T11:25:00.003+02:00

Tenk at august går mot slutten! Det er skikkelig grått og vått i Oslo i dag, men selv det grå kan være fargerikt.

Denne måneden fant jeg enda en slik sjiraff! Lurer på hvem som lager dem!

Klumper i sukkeret betyr høy luftfuktighet. Sommeren var ikke helt over, nemlig.

Høy luftfuktighet fører gjerne til torden. Da blir jeg glad, for jeg elsker lyden, og kanskje blir himmelen slik.

Jeg har fått post fra min franske brevvenn Bruno (i form av fine kort og brev, tørkede blomster, CD'er, oppskrifter, en roman og en utgave av Marie Claire idées - merci beaucoup!) og fra fine Veronic Mike. Jeg er så heldig!

Det nye bakeriet på Blindern heter Deiglig, og tibyr mer enn språklig snacks. Som små, grove, runde brød. Nam!

Jeg har blitt med i min første blogg-konkurranse denne måneden. Jeg måtte kaste et par støvler for et par uker siden, ettersom det var blitt hull i begge to. Jeg var glad i dem, for de hadde Paisley-mønster, men hos Mammadamen kan man vinne et par fra Ilse Jacobsen. Om flere vil være med i konkurransen, så trekkes vinneren i kveld! Klikk her!

Jeg har heldigvis både regnkåpe og paraply parat, og er klar for ruskevær! Snart er det lunsjtid, og jeg skal følge regnværsreglene og drikke kakao i dag. Gjør det samme, om du vil; det fortjener du!

Teltliv

2011-08-27T16:57:00.006+02:00

Hoi, nå går det fort i svingene! Det er lørdag, og jeg har gått med post, slik jeg pleier. Det ble en fuktig affære, ettersom det regnet ganske mye, men det gikk fint likevel. Jeg hadde regnjakke og liker ruskevær, så jeg koste meg med blinkende lyn og dundrende torden. Det er godt å ha en deltidsjobb som gir meg overskudd, selv når jeg jobber fullt noe annet, og som garanterer mosjon og frisk luft. Nylig har jeg riktignok vært mye ute i radio-sammenheng også!

De to siste ukene har Radio Nova bodd i et telt på Fredrikkeplassen på Blindern, altså midt mellom bygningene på Universitetet i Oslo, i forbindelse med festivalen STUDiO. Festivalen er ment å samle studenter ved alle studiestedene i byen, og vi bidro ved å lage radio for studentene blant studentene. Spennende gjester og gode intervjuer, live musikk fra flinke artister, konkurranser, drinkmiksing, rebusløp og mye annen moro har fylt teltet vårt i denne tiden. Jeg ser allerede frem til neste års festival!

I går flyttet vi produksjonen "hjem" til Chateau Neuf, der resten av Det Norske Studentersamfund (DNS) holder til. I kveld skal hele DNS feire seg selv og studiestart, og alle hovedstadens studenter er invitert til å bli med på Den store festen. Vi pleier å være rundt 3000 mennesker ved denne anledningen, og først skal jeg jobbe litt som frivillig, men så skal jeg feire, jeg også. Gleder meg!

Nå skal jeg lage lørdagsgrøt, slik seg hør og bør, og dere skal få se noen bilder fra teltlivet vårt!

Pynt og snacks og fine folk og sol og regn og radio. Skranglesjarm til tusen, hoho. Hurra for festival!

God lørdagskveld til alle!

Kunnskapens epletre

2011-08-24T21:34:00.002+02:00

Lurer på hvor mange ganger jeg har gått forbi dette treet, uten å tenke så mye på hva slags tre det egentlig er.

Det står helt nederst på Blindern, utenfor realfagsbyggene, og består egentlig av flere små trær, slik at jeg kanskje trodde at det var en slags stor busk? Det har en flat form og en veldig fin grønnfarge, i hvert fall akkurat nå.

Noe rødt i alt det grønne! Masser av rødt!

Epler! Oi! Knøttsmå, kirsebærlignende epler!

De er veldig søte, men veldig sure. Med en ettersmak av akademia og nye oppdagelser.

Eplekjekt, hoho.

Gatekunst

2011-08-22T19:55:00.001+02:00

Tenk at det er en måned siden i dag. Jeg kan nesten ikke tro det, hverken at det har gått såpass lang tid eller at det faktisk skjedde. I går regnet det i Oslo hele dagen, som om skyene visste at det var nasjonal sørgedag og ville bidra til stemningen. Jeg bakte tranebærkjeks og tilbragte søndagen sammen med fine folk. Viktig og riktig.

Er det bare noe jeg innbiller meg, eller har gatekunsten blomstret den siste måneden? Det virker på meg som at det har dukket opp mange nye, store, alternative kunstverk i Oslo siden terrortragedien. Her er noen eksempler.

Jernbanetorget har fått en flott og fargerik vegg. Den ble ferdig for bare noen dager siden.

Folketeateret i Storgata har også fått en heftig fasade, og lenger bort har det dukket opp noe Banksy-inspirert:

Jeg vet ikke om teksten på den siste er en del av bildet eller om noen gjort det etterkant - passer gjør det jo uansett.

Disse hodeskallene har dukket opp i Thorvald Meyers gate, og er nok i slekt med denne slangen et steinkast unna:

Dette ser mer ut som tapetpapir eller klistremerker enn maling - stilig. Bare noen meter fra slangen finnes en frustrert fyr. Han er litt mindre enn de andre verkene hittil, men veldig uttrykksfull likevel.

Ikke langt unna, i Leirfallsgata, henger en mystisk dame i omtrent samme strørrelse, men med en annen stil.

I samme gate finnes et lite sjablong-vesen med paraply. En dresskledd dinosaur, kanskje?

Minst og morsomst av alle er kanskje den lille nissen nederst i Markveien.

Det var Taran som tipset meg om denne fine fyren, som får avslutte bildedrysset for denne gang.

Det er sant som man sier; det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg tror at nordmenn har lært mye om seg selv den siste måneden, og at valgdeltakelsen blir ekstra høy denne høsten, og at vi som nasjon står sterkere og mer samlet enn noen gang. Tigerstaden er dessuten tøffere enn før, både psykisk og estetisk!

Frilørdag

2011-08-20T18:00:00.001+02:00

Når jeg har fri på lørdager, blir dagen lang og full av muligheter. Når det i tillegg er fint vær, er lykken gjort!

Jeg tok en tur til sentrum, for jeg skulle sende noen postkort og finne noen gaver - glede til andre er jo noe av det koseligste man man kan bruke fridagen sin på! Jeg ruslet rundt med skjørt og smil og fant flere fine ting. Etter en stund tok jeg meg tid til en americano kombinert med lenestol og lesestoff på festlige Fuglen. Det slår aldri feil.

Gratis vegetarmat ved Stortinget var ganske greit, det også. Særlig når man kunne slå seg ned og spise på plenen...

...og det etterhvert ble så varmt at sko og strømper forsvant.

Senere møtte jeg Taran, som var lunsjsulten, og jeg var lunsjselskap med grønn te og en tranebær-scone.

På veien hjem kunne jeg glede meg over sol i ryggen og morsomme detaljer jeg ikke har lagt merke til før.

Nå er det middagstid! Lørdagsgrøt på planen!

I kveld skal jeg først på innflyttingsfest og deretter på bursdagsfest, så jeg finner frem en fin kjole og noe godt øl, og så blir dette nok en nydelig frilørdag som gir meg masse overskudd. Ren luksus.

God helg!

Ting jeg glemmer at jeg ikke er glad i

2011-08-18T20:20:00.003+02:00

For å følge opp dette innlegget om ting jeg glemmer at jeg liker: Her er en liste over ting jeg egentlig ikke er spesielt begeistret for, men som jeg gjerne gir en sjanse, for så å bli skuffet på nytt.

- Bukser med høyt liv
Jeg synes det kan være stilig på andre, men klarer ikke helt å venne meg til hverken synet eller følelsen på meg.

- Jordbærsyltetøy
For søtt for meg, stort sett, og det smaker jo ikke jordbær i det hele tatt, med mindre det er rørt. Kanskje henger det litt igjen fra barndommen, også, da jordbærklumpene var ekle og slimete. Eller, vent, det er de egentlig fortsatt.

- Blåbærmuffins
Det er så klassisk og så idyllisk, men jeg synes ikke blåbær gjør seg særlig godt i muffins. Jeg vil heller maule dem!

- Helgeunderholdning på TV
Om jeg er hjemme en lørdagskveld, blir det gjerne slik at jeg slår på, ser en eller annen avdanket kjendis, og slår av.

- Langt hår
Hver gang jeg lar håret vokse ut, sikkert for å føle meg mer feminin eller noe (eller enkelte ganger fordi jeg ikke har råd til frisørtime, hoho), blir det tungt og lite medgjørlig og fester seg i alt. Skulderlangt er maksimum!

- Sauna
Det er sikkert veldig sunt, og jeg takler det i små doser, men jeg er aldri den som tar initiativ til å ta badstue. Jeg blir med inn, og så sitter jeg i den trykkende varmen på den harde benken i noen minutter, og så går jeg ut igjen.

- Lite forseggjort musikk laget av pengedrevne mennesker uten talent og visjoner
Trenger ingen videre forklaring, tror jeg. Funker ikke når jeg er full og danselysten, engang.

- Å få gratisaviser på døren
Jeg leser alt jeg kommer over, og min første innskytelse er "Yay, gratis lesestoff!", men de er alltid fulle av reklamebilag og tar opp masse plass i papirsøppelet. Hadde jeg vært interessert i den aktuelle avisen, ville jeg dessuten plukket den opp selv, og som journalist har jeg før øvrig ikke noe imot å betale for gode presseprodukter.

- Vingummi
Syntetiske smaker og gugge som fester seg i tennene. Jeg takker ja for å være høflig, og angrer alltid.

- Melkesjokolade
Mer sukker og melk enn kakao? Nei, takk. Jeg spiser masse sjokolade, men den må være mørrrrrrk.

Oi, det andre innlegget var mye morsommere å skrive! Det negative fokuset er veldig uvant, kjenner jeg!

Jeg må jo spørre denne gangen også: Hva er dine "nei, jeg liker det fortsatt ikke"-ting?