Velkommen!
Bloggen ser best ut i Mozilla Firefox.

tirsdag 31. juli 2012

Siden sist

...har jeg blant annet delt noen fine ord og vist frem en frokostbonus på den nye bloggen, Et dryss kanel.

Nå har det gått to uker siden den store bloggflytteprosessen startet. Jeg håper at de av dere som fortsatt følger denne bloggen, etterhvert vil bli med videre. Hvis dere har lyst, så klart. Jeg setter pris på dere.

Kanskje er det noen som ikke har fått det med seg, eller som har glemt å endre adressen i lese- eller lenkelisten sin?

Håper vi sees på www.etdrysskanel.wordpress.com!

tirsdag 24. juli 2012

onsdag 18. juli 2012

Sommerens superhelg

...er nå oppsummert på den nye bloggen, Et dryss kanel. Bli med over dit, da vel!

søndag 15. juli 2012

Nye dryss

For litt siden oppdaterte jeg den nye bloggen, Et dryss kanel.

Tenkte det var greit å nevne det her inne, for de som ikke helt har fått omstilt seg ennå! Jeg jobber med å få flyttet Bloglovin'-følgerne herfra over dit, og de som følger på andre vis, må gjerne endre adressen selv for å kunne fortsette å få oppdateringer. Videre er det hyggelig om de som er så snille at de linker til meg, forandrer adressen til etdrysskanel.wordpress.com.

Det blir jo alltid litt uoversiktlig i slike overgangsperioder - takk for forståelse, hjelp og tålmodighet!

Jeg har forresten fått veldig mange hyggelige og konstruktive tilbakemeldinger fra dere etter at jeg åpnet dørene til mitt nye virtuelle hjem, og det setter jeg veldig stor pris på.

God søndagskveld!

torsdag 12. juli 2012

Et nytt kapittel: Et dryss kanel

Nå er det på tide. Jeg vil gjerne invitere dere over til min nye blogg:

www.etdrysskanel.wordpress.com

Jeg har altså besluttet å suse videre. Til en ny bloggplattform og en ny adresse. Spennende og litt skummelt!

Bloggen Et dryss kanel kommer til å være min helt egen. Det er jo ingen hemmelighet at jeg har skrevet de aller fleste innleggene her inne, men Taran var ganske aktiv det første halve året, og Søstrene Suse har alltid vært vår blogg. Vi startet den fordi familie og venner lurte på hva vi gjorde og hvordan vi hadde det i Oslo, og så lenge vi bodde sammen, føltes det naturlig å fortsette under samme flagg. Nå bor vi altså hver for oss, og det er mer riktig å begynne på nytt.

Jeg kan tillate meg å være mer personlig når jeg er den eneste som står ansvarlig for Et dryss kanel. (Det er ikke som at jeg legger lokk på noe her inne, og det er heller ikke som at den nye bloggen vil bli full av følelsesladde betroelser, men det er likevel litt fint å fortsette på egenhånd.) Jeg går solo, hoho, som en musiker!

Samtidig er jeg nå veldig interessert i innspill fra dere som leser. Hva om dere tar en tur inn på den nye bloggen, navigerer litt rundt, og forteller meg - enten der eller her - hva dere synes? Jeg blir veldig glad for alt av innspill! Er det noe jeg har glemt? Noe dere savner? Noe som er irriterende eller unødvendig? Noen elementer herfra blir med over, andre forsvinner, og noe nytt kommer til. Foreløpig ligger det bare ett ordentlig innlegg der inne, og jeg har lagt til LYD, noe jeg lurer på om dere synes at i det hele tatt fungerer. Selv er jeg usikker på om jeg skal begynne å legge til noen linjer på engelsk, og jeg krangler litt med bildene, og... Gi meg gjerne en tilbakemelding på det som skjer der inne!

I en overgangsperiode vil jeg nå finpusse Et dryss kanel. Flytte over kladder, bli bedre kjent med Wordpress, kanskje skrive litt både her og der og etterhvert snakke med Bloglovin' for å overføre min lille familie til den nye bloggen. I mellomtiden kan dere jo kanskje endre linkene fra denne bloggen til den nye, de av dere som er så snille at dere har meg på listene deres?

Med tiden vil jeg altså forlate Søstrene Suse, men kanskje ta med meg en del av innleggene, og la resten av denne bloggen være som den er. Her har jeg hatt det fint i to og et halvt år, og jeg gleder meg allerede til å titte i arkivet som femtiåring, men nå venter altså nye utfordringer på et annet sted.

Takk for at dere har fulgt Søstrene Suse så langt, jeg håper dere vil være med videre!

www.etdrysskanel.wordpress.com

tirsdag 10. juli 2012

Sommerlys

Dere, jeg jobber med flere spennende ting for tiden. Blant annet en hemmelighet i html som jeg vil vise dere snart.

I mellomtiden skal jeg spise knekkebrød med avocado, cherrytomater og basilikumblader, og se på gode serier, og kose meg innendørs selv om det solen uteblir. Likevel kan det være verdt å ta en ekstra titt på det vekslende været! Hvem trenger vel bilderedigeringsprogrammer når sommeren ser slik ut?


Ha en fin tirsdag!

søndag 8. juli 2012

I Paris: Le Procope

Paris er en by som er stappfull av historie. Mat, kunst, arkitektur, musikk, filosofi, litteratur - det er så mye som har skjedd her, innenfor så mange spennende felter, og så mange som har latt seg inspirere. Om man vil oppleve et stykke historie, og dessuten har lyst på en matbit eller en kopp sterk kaffe, kan man lete seg frem til Le Procope. Dette spiseriet er visstnok et av verdens aller eldste, ettersom det ble etablert i 1686, og man finner det inni en smal og rolig arkade i et ellers trafikert og travelt område. Tenk som nærmiljøet har utviklet seg siden dørene åpnet!


Le Procope er en oase for alle som liker gamle ting og gammeldags stemning. Man kan drømme seg vekk blant støvete bøker, speil, tunge gardiner og underlige antikviteter, og lokalet snor seg i alle retninger over to etasjer.


På veggene henger gjerne staselige portretter, og i takene henger gjerne strålende lysekroner, og på bordene ligger hvite duker. Hvem som helst kan komme inn og titte, så terskelen er lav, men opplevelsen stor.


Enkelte malerier har sett bedre dager, men det er selvfølgelig bare fordi de har sett så mange dager, og det gjør dem nesten bare enda finere. Dette portrettet (og stedet for øvrig!) var det Bruno, min guide for anledningen, som viste meg.


Mange storheter har vært innom her i årenes løp. Le Procope har vært stamsted for mang en fattig skribent som siden er blitt verdenskjent, og veggene er fulle av sitater, og i flere rom finnes ting som på ulike tidspunkt har tilhørt toneangivende personligheter. Man blir ydmyk i slike omgivelser!


Andre gjenstander er kanskje ikke like kjente, men likefullt fine å se på! Jeg forelsket meg i barometeret som henger innerst inne i det største rommet i andre etasje. Jeg vil ha et sånt i drømmehuset mitt!


Når man har sett seg mett, i hvert fall for en stund, kan man slå seg ned i et hjørne hvor kaffekoppen er i ferd med å bli kald, og bare nyte atmosfæren. Brosjyren som følger med kan fortelle mer om dette overveldende stedet.

 

For estetiske inntrykk og god kaffe i historiske lokaler, anbefaler jeg Le Procope!

fredag 6. juli 2012

Instagram: Tredje lappeteppe

Selv om den siste tiden har vært hektisk, og langt fra hverdagslig, så har jeg knipset jevnt med mobiltelefonen. Det er så praktisk å kunne dele bilder der og da! Her kommer tre instagram-uker i én omgang.


Et "møte" med kolleger, en dag med krøller og perler i håret, muffins pyntet med prikker og bringebær.


En fontene som ser ut som en magisk portal, en mann med spesiell bagasje, en stilig lysinstallasjon.


En erkeitaliensk vespa, søte klistremerker på en bil, en hyllest til havregrøtfrokoster med epler, aprikos og kanel.


En vinflaske med frimerke på (perfekt for meg!), parkliv med førti fine radiovenner, en festivalrapport.


Søndagsfrokost på det nye bakeriet rundt hjørnet, veggpryd på radioen, hundetann-piksel-strømper.


En kjempegul boblebil, kveldslys (bildet er tatt en gang mellom elleve og midnatt), et teppe av blomster.


En golfkølle med ugle på, en peon på et bryllupsbord, høy himmel i landlige omgivelser.


Fine apparater (som jeg gjerne skulle vært liten nok til fortsatt å kunne bruke), en fyr som hjelper meg med å vanne blomstene, en CD-hylle dekket av plastfolie i forbindelse med flyttingen. Edderkopp-søstrene slo til!


Lunsj bestående av müsli, yoghurt og bærblanding, en titt på byens tak, fargerike rør på en byggeplass.

Instagram-gleder er det mange av! Følg meg som Synnebollen, om dere vil!

onsdag 4. juli 2012

Sett på runden for siste gang

Denne lørdagens postrunde var min siste. Synd, men sant. Jeg har sagt opp deltidsjobben som lørdagspostbud, for jeg er usikker på hvordan høsten blir, og håper dessuten å kunne jobbe som frilanser på hverdager gjennom hele sommerferien; da er det greit å ha begge helgedagene fri. Seks dagers arbeidsuker er litt kjedelig i lengden, selv om jeg synes det har vært verdt det. Nå ser jeg frem til å kunne være ute sent på fredager, sove lenge på lørdager og planlegge helgeturer igjen, slik som "vanlige folk"!

Det er ikke så lett å oppsummere to og et halvt år som postbud, men jeg gjør et forsøk likevel. Dette er et langt og billedtungt innlegg - så er du advart. Det er vanskelig å velge blant alt det fine!

Jeg har fått gå en veldig hyggelig postrute, på St. Hanshaugen, i inspirerende omgivelser.


Det er blitt mang en tidlig morgen. Noen ganger har det vært en fryd å stå opp...


...og andre ganger har det vært mindre fristende...


...men i ute-jobb er det naturlig at landskapet og arbeidsmiljøet endrer seg med årstidene, så klart.


Uansett vær er det mye å glede seg over både innendørs og utendørs for en som elsker detaljer!



Jeg har dessuten møtt glade mennesker både i og utenfor oppgangene...


...og truffet vesener av den magiske typen...


...og fått pelskledde venner.


Med på turene er alltid min trofaste tralle...


..og den er god å ha, for man leverer ganske groteske mengder brev! Noen ganger føles det litt håpløst å skulle ta fatt på en bunke som denne, for eksempel når TV-lisensen eller skattekortene skal deles ut...


...og andre ganger irriterer man seg over ting som at folk ikke melder flytting, ikke tar inn posten sin eller ikke merker postkassene sine slikkelig. Her er det for eksempel ikke lett å vite hvem som holder til! Passende kallenavn, da.


Det er likevel et privilegium å få levere folks post. Tenk, så fint å kunne putte en etterlengtet pakke i noens postkasse, og vite at de blir glade når de finner den der, eller å få levere lydbøker til blinde.


Dessuten kryr det av pene postkort...


...og av fine frimerker.


Enkelte frimerker skjuler til og med hemmeligheter, hoho...


....og noen aviser kan lære en litt om fransk historie.


Juleposten er for øvrig et kapittel for seg selv!


Noen runder har også blitt morsommere og mer nerdete enn andre, når jeg for eksempel har kommet over navn som Pripp, Safira, Ebenezer, Wario, Kanutte, Ibsen, Tron, Darko, Liane, Mowinkel og Supahporn. Kanskje har jeg delt ut pakker fra sære nettsider, eller levert tegneserier til mottakere som jeg vet at er godt voksne...


...eller kommet over et Harry Potter-aktig rom under en trapp.


Enkelte forsendelser er dessuten ekstra eksotiske, for eksempel trekke-snor-konvolutter og spionbrev.


Det er vel så greit som at enten det er snakk om å sende, motta eller levere: Jeg elsker post.


Alle gamle Sett på runden-innlegg finnes under kategorien "jobb". Det er mye hyggelig å se tilbake på!

Nå er jeg klar for nye utfordringer som frilanser, og krysser fingrene for at jeg ikke vil savne Posten alt for mye. Takk for at jeg har fått dele erfaringer fra mine mange postrunder med dere!