Velkommen!
Bloggen ser best ut i Mozilla Firefox.

fredag 30. mars 2012

Vår i ørene

Jeg går april i møte med to nye par øredobber.


Det ene paret går i grønt, min favorittfarge. Selv om trær og busker ute fortsatt har knopper, blomstrer disse allerede. Det andre paret består av to uttrykksfulle ugler, og fjærdrakten deres glitrer i vårsolen.

Hurra for slike små gaver som får en til å føle seg fin! God palmehelg!

onsdag 28. mars 2012

Fint i posten

Jeg tenkte at vi kunne ta en liten titt på fem fine postforsendelser som har dukket opp hos meg i det siste.

Først ut: To nydelige postkort som kom flyvende omtrent på samme tid. Det ene fra Tromsø, det andre fra Praha. Jeg er så heldig å ha en varm brevvenn i en kald del av landet, og dessuten er jeg så heldig å ha en venninne i Maren, som var på kjærestetur i Tsjekkias hovedstad. Vips! - to flotte frøkener i postkassen.


Så, på en av flere mørke dager denne måneden: En trøsteforsendelse fra Ina, like fargerik som hun selv.


Noe annet som gjorde det lettere å smile på den tiden: En pakke fra min franske brevvenn Bruno, som hadde vært i Firenze og kjøpt små souvenirer til meg. Overveldende omtenksomt! Magneter med klassiske motiver, spennende te, søte kattebilder, "fantasipasta" som gir pariserpastaen en real utfordring og et nydelig tørkle med blomster på.


I går fikk jeg den femte finposten, fra Tine Katrine, i selvlaget konvolutt og med mange teposer og hyggelige ord.


Tusen takk, alle sammen, dere er så bra. Jeg elsker post!

mandag 26. mars 2012

Popsenteret

 Ny uke, nye muligheter, ny tid! Det er alltid oppløftende å stille klokkene mot sommeren og få enda lysere kvelder!

En søndag for noen uker siden, da det fortsatt var småkaldt ute, ruslet Jonasflotte og jeg opp til det relativt nyåpnede Popsenteret på Schous plass. De åpnet dørene i slutten av november, og endelig fant vi tid til å stikke innom.

Allerede i foajéen forsto vi at det var et variert og humoristisk sted vi hadde kommet til.


Moderne musikkhistorie ble formidlet på en vellykket måte. Jeg var litt redd for at utstillingene bare skulle handle om popmusikk, som jeg ikke egentlig liker eller hører på, men pop-delen av navnet henviser til at senteret presenterer populærkultur generelt. Det var jo slik popsjangeren fikk navnet sitt, ved at den ble populær, men alt kan bli populært! Jeg ble glad for å se at en del alternativ musikk også var representert, og at min kjære metal ikke ble forbigått.

Det hele begynte med et tilbakeblikk. Med koselige kuriositeter bak glass...


...gamle utgivelser med i dag utenkelige titler...


...og stjerner i taket.


Radioen var lenge den fremste musikkformidleren, og hadde egne utstillingsmontere med miniatyrer i.


I andre områder var selve musikkinstrimentene i fokus, ofte dramatisk lyssatt i mørke hjørner.


På interaktive skjermer kunne man trykke seg frem og se og høre på en masse artister fra ulike epoker. Jonasflotte tipset meg om at TNT pleide å ha en litt underlig estetikk - jeg vet ikke om håret eller omslaget er verst, hoho!


Mange møbler hadde fått kreativ overhaling. For eksempel så vi en djevelsk og en ararkistisk lenestol...


...og i et annet rom besto belysningen av en oppgradert gitar.


Senteret fyller fire etasjer med lys og lyd og bilder og aktiviteter og ting og tang. I toppen kunne vi slå oss ned i dype sofaer og bla i praktbøker fulle av backstage-bilder, plateomslag og konsertplakater.


Det fantes forresten studioer der man kunne spille inn sin egen versjon av kjente låter, men det slo jeg fra meg etterhvert. Jeg er såpass bevisst på min egen stemme - etter å ha sunget hele livet og jobbet med radio i mange år - at jeg syntes det var frustrerende når det dukket opp ekstremt ekko og masse koring på opptakene uten at jeg kunne endre det. Skal jeg først bruke tid og energi på å spille inn noe, vil jeg gjøre det på min måte! Det var morsomt at de besøkende fikk tilbud om å spille inn sanger, men her kom visst divaen i meg frem, haha.

Om jeg skulle være misfornøyd med noe annet, måtte det være billettprisen. Det er kanskje bare det at jeg ikke helt har vendt meg til å måtte betale full pris, ettersom jeg ikke studerer for øyeblikket, men jeg tror nok at besøkstallet hadde gått opp (det er visst forløpig ganske lavt) om de justerne ned inngangsavgiften.


Når dette er sagt: Posenteret i Oslo er interessant, fargerikt, forseggjort og fullt av geniun musikkglede.
En utflukt som anbefales!

lørdag 24. mars 2012

Pariserpasta

Da Mor var i Frankrike for en stund siden, kjøpte hun med seg kjempefransk pasta hjem til meg.

 

For litt siden spiste Søstrene Suse pastamiddag med små Eiffeltårn på tallerkenen.


De mistet litt formen da de ble kokt, men de var fulle av smak, og vi drømte oss vekk til en fransk fortauskafé. Akkurat nå befinner vi oss forresten på et helnorsk høyfjellshotell, og det er omtrent like fint. Familiekos!

I forrige uke fikk jeg enda mer eventyrlig pasta i posten, som jeg skal vise frem snart. Mat kan være morsomt!

Fortsatt god helg, alle fine!

torsdag 22. mars 2012

Sett på runden: Vårvær og sjarmerende småting

Puh! De siste ukene har vært fulle av avtaler og inntrykk, og jeg har ikke sovet nok på leeenge. Det er torsdag, men jeg har mistet tidsfølelsen helt, haha! Livet er kontrastfylt for tiden; jobb-jubileum, festival og fint vær på den ene siden og stress, sorg og begravelse på den andre. Gratulasjoner og kondolanser går hånd i hånd, og jeg bestiller dobbel espresso og har lange lister med gjøremål på. I morgen har jeg fredagsfri fra jobb, og det kunne ikke passet bedre.

Disse bildene er fra forrige lørdag, for jeg har blitt liggende litt etter. Nå er nok vårtegnene enda flere! Det er egentlig ekstra koselig å være postbud om våren, for det blir lettere å rulle rundt med tung tralle når snøen smelter, og folk man treffer er blidere når de slipper å pakke seg inn,og lyset gjør det enda finere å tilbringe noen timer utendørs.

Da jeg sto opp tidlig og gikk ut med posten, var himmelen allerede knallblå. Det lover alltid godt, og man får ekstra energi i fint vær, selv om det er tidlig! Solen hadde ganske nylig stått opp, og var bare å finne i toppen av trærne...


...men etterhvert fant solen frem også på bakken, og viste stolt frem spirene hun hadde manet frem.


Solen var med også inne i oppgangene - hun lyste inn gjennom skitne ruter og gjorde det lettere å lese på brevene.


Jeg hadde støvler på, for jeg regnet med at snøsmeltingen kunne føre til mange våte bakgårder. Det fikk jeg rett i, og jeg kunne trampe fornøyd rundt i sånt som dette, og tok en liten omvei her og der - åååh, jeg elsker følelsen, lyden og den barnlige gleden som følger med å knuse is under skoene om våren!


I tillegg til støvler hadde jeg en rød postveske. Jeg bruker den i områder med trange passasjer, bratte bakker eller andre ting som gjør at trallen får problemer. Her er den stappfull og ordentlig tung, så her var jeg nok litt irritert på den, men egentlig synes jeg at disse veskene er nostalgiske og sjarmerende!


Jeg er glad i frimerker, og det finnes motiver for enhver smak. Posten lanserer nye temaer og serier med jevne mellomrom, og i fjor ble mange norske artister hedret med porto-portretter. Ikke mine favoritter, egentlig, men jeg synes det er hyggelig, og for en ære det må være! Her er omtrent alle "syngedamene" på én konvolutt, og det passet ekstra bra fordi at Anita Skorgan nylig har flyttet inn på ruten min!


Skorgan bor i en av de mer moderne blokkene på ruten min, men det er nok de gamle bygårdene jeg liker best. De som har doble dører med brevsprekker i. I én oppgang i Hegdehaugsveien finnes både brevsprekk, kassestativ og en personlig postkasse ved den ene døren. Kanskje er beboerne ekstra glade i post, og vil være sikre på å motta alt?


En annen detalj jeg liker godt, på en annen del av ruten: En hydrant som kunne vært tatt ut av en gammel film.


Kanskje blir det nettopp en gammel film før jeg tar kvelden, eller til frokosten i morgen? Langhelgen min skal i hvert fall fylles med smil og sol og mye søvn. Søstrene Suse skal på en liten utflukt med storebror og foreldre og kjærester, og vi har gledet oss lenge. Jeg tar fredagen litt på forskudd og ønsker alle som leser en god helg!

tirsdag 20. mars 2012

I Irland: Sju bilder fra et annet "hjemme"

På lørdag var det St. Patrick's Day, nasjonaldagen til mitt elskede Irland. Jeg savner alltid Den grønne øya litt ekstra på denne dagen, men feirer med å kle meg i grønt, vifte med flagg og drikke Guinness.

Nå passer det kanskje bra å ta en liten titt på hvor jeg bodde! Her kommer seks bilder fra en grå dag (for de fleste dager er jo grå i Irland, samme hva slags humør man er i!). Jeg tilbragte altså et år langt vest, på et sjarmerende sted som i irsk sammenheng er en by, selv om der bare er omtrent seks tusen innbyggere. Velkommen til Tuam.


Tuam har en lang og spennende historie,  som man kan lese om på slike skilt. Irsk først og engelsk etterpå, så klart.


Rett ved denne infotavlen ligger rådhuset, som har et spir med fire urskiver og værhane på.


Ikke langt unna krysset og torget ved rådhuset, ligger en eldgammel mølle ved en liten elv, og møllehjulet er en gammel venn. Her kan man sitte på en benk og og høre på vannet, spise sjokolade og savne Norge, hvis det trengs.


Jeg gikk på skole, og satte sammen et studieprogram som tilsvarte det andre året på norsk videregående. Skolen het Presentation College, og jeg stortrivdes der. Det er en ren jenteskole, for slik fungerer det stort sett i Irland, og vi brukte selvfølgelig skoleuniform. Uvant og etterhvert kjedelig, men unektelig praktisk! På hverdager var jeg altså her...


...og på enkelte søndager var jeg her.


Katedralen i Tuam er gammel og storslått, men brukes fortsatt til messer hver søndag. Stort sett alle er innom i løpet av dagen, så min vertsfamilie var intet unntak, og jeg ble med innimellom for å se hvordan den katolske messen egentlig foregikk. Jeg avsto fra nattverden, fordi det føltes feil å ta del i noe som er så viktig for dem når det ikke gir mening eller har betydning for meg, men det var interessant med et innblikk. Dessuten er det jo fint å sitte sammen og lytte og synge og sende varme tanker til dem som ikke er like heldige som oss - det kan man samles om, uansett hva man tror eller ikke tror på.

Vertsfamilien min bor her, i et pent og hyggelig hus som er fullt av aktivitet og kjærleik:


Det var ikke snakk om at Jonasflotte og jeg skulle bo på hotell eller bed and breakfast da vi var på besøk - vi fikk eget rom, og dessuten fikk vi god mat og klemmer og tekopper og oppdatering på alle fronter, og det føltes fortsatt riktig.

Dette stedet og huset ligger et stykke borte, men det er hjemme likevel. Jeg gleder meg allerede til neste tur!

søndag 18. mars 2012

Mini-mammuter

Aller først:
Tusen takk for alle kommentarer, klemmer, kort og tekstmeldinger etter forrige innlegg. Dere er verdens beste.

Det er fint med noe lett materialisme og en liten virkelighetsflukt når noe er trist. Det ble seks innkjøp på meg under årets Mammutsalg. De er alle sammen ganske små, men de gir meg stor glede!


Fem historier fra Mummidalen, med hyggelige farger, praktisk format (hver av bøkene er omtrent på størrelse med et postkort, så de er lette å ta med seg på trikken) og så fine forsider at det nesten gjør vondt.


Jeg gleder meg til å sette meg bedre inn i Tove Jansson sitt stemningsfulle, varierte univers! Noen av disse historiene husker jeg fra barndommen, andre har jeg bare lest eller hørt om, men aldri faktisk lest eller hørt. Spennende!

Dessuten fant jeg noe som ikke engang er en bok, men som Akademika hadde valgt å halvere prisen på likevel. Greit for meg! Et fjollete lommespeil med festlig farge og en ganske overrasket kattepus på.


Jeg samler på lommespeil, vet dere. Det finnes så mange fine og morsomme motiver! Tenkte å komme med en speilblank oppdatering snart, ettersom beholdningen er blitt dobbelt så stor siden sist vi så på den.

I kveld skal jeg spise søndagsmiddag med gode venner. Den optimale avslutningen på en travel og tidvis tung uke.

Fortsatt god søndag, alle sammen!

torsdag 15. mars 2012

Borte

Søstrene Suse pleide å ha en bestemor som leste Pippi-historier høyt for oss da vi var små, og som bodde i en leilighet med mange bilder på veggene og en lampe med dusker i et hjørne, og som likte å drive med slektsforskning og drikke te og bake tebrød, og som gjerne pyntet seg med en lang, kongeblå kjole i familieselskaper. Da vi våknet i dag morges, hadde vi ikke det lenger. Det blir kanskje litt stille her inne for en stund.

tirsdag 13. mars 2012

Strandliv med sjarm

Våren er på vei. Man kjenner det på vinden. Dessuten er det slik at solen er oppe fra jeg går på jobb til jeg går hjem, den stikker i øynene og varmer i ryggen, så selv om vi får et ekstra snøfall innimellom (senest på torsdag!), er det ingen tvil. Jeg har byttet ut gråmelert vinterjakke med lyserosa trenchcoat, men beholder skjerf og vanter inntil videre.

Når våren kommer på ordentlig, er det ikke så lenge til sommeren er her. Når sommeren er her, vil jeg slange meg ved vannet i badetøy som dette.


Alle bilder er lånt og linket

Dessuten vil jeg gjerne kjøre veteranbil til stranden, og sitte i fluktstol i tre og stoff, og utelukkende bli foreviget på kornete svart/hvitt-bilder. Ganske flatterende greier, nemlig! Denne sommeren blir fin, jeg føler det på meg.

Først skal jeg nyte våren! Hurra for at den er her!

lørdag 10. mars 2012

Reiseliv 2012

En årlig tradisjon i vår familie: Reiselivsmessen på Lillestrøm. Utstillere fra absolutt hele verden samler seg på ett sted i fire dager, og plutselig kan man høre historier fra ørkenen, se bilder fra jungelen og sammenligne priser på skiferie i løpet av en halvtime, eller lukte på indiske krydder, smake på belgisk sjokolade og drikke etiopisk kaffe i samme rom. Alltid en variert og uforutsigbar opplevelse! Jeg tok turen med Mor og Far forrige helg.

På messen er det viktig å se opp. Kanskje henger det symbolske badeballer i høyden...


...eller kanskje fargerike stoler, i en annen del av lokalet, den som er tilpasset barn og barnlige voksne.


I det samme området finnes kanskje et slott med sjørøversk tilsnitt og hundrevis av ballonger, og kanskje blir Synne åtte år gammel og helt i hundre når hun oppdager det.


Da er det greit å kunne slappe av og finne tilbake til sin egentlige alder ved å rusle over i fotomessen, som foregikk samme helg. Den besto ikke bare av utstyr, den bød også på inspirasjon i form av en stor utstilling.


Tilbake på reiselivsmessen tok det ikke lang tid før jeg var engasjert på nytt. Jeg er nemlig ganske glad i kjøretøyer, jeg. Som klassiske toetasjers busser, gjerne importert direkte fra favorittbyen London...


...eller sjarmerende lokomotiver som frakter glade barn i grønne vogner...


...eller selveste Il Tempo Gigante, som representerte mitt eget Hedmark i Norge-avdelingen.


I den internasjonale hallen kunne man se Indonesia representert med morsomme instrumenter og dekorasjoner...


...besøke India i et fyrverkeri av en bil...


...stikke innom Marokko, som serverte te i sin salong...


...beundre Thailand sine pyntede parasoller...


 ... eller se på superdetaljerte, håndmalte egg fra Romania.


Bare for å nevne og vise frem en brøkdel, da. Nasjonale spesialiteter og drømmedestinasjoner i fleng!

Jeg må nok ut og reise igjen om ikke så altfor lenge, kjenner jeg!