Velkommen!
Bloggen ser best ut i Mozilla Firefox.

tirsdag 31. januar 2012

Sett på runden: Hvite omgivelser og alternative avvisninger

Dette lørdagspostbudet går visst aldri lei av å rusle rundt med tralle for å dele ut post og glede til folk i hovedstaden. Denne helgens runde ble lys og lun, ettersom snøen ligger trygt i Oslo for øyeblikket. Fin utsikt fra St.Hanshaugen:


Fargerike hus synes ekstra godt mot den hvite snøen, som her ved Damstredet, sett fra gravlunden.


Ikke langt unna ligger Ekebergslottet, en flott bygning som visstnok ble påbegynt allerede i 1901...


...og i det samme området står en skulptur som sannsynligvis var blitt oppdatert så sent som natten før.


Adding insult to injury når man stjeler en stereo? Fælt, spør du meg, men fuglen virket fornøyd med hatten.

Langt hyggeligere var det at noen hadde plassert et lite lekefly på postkassestativet i en oppgang.


På et annet sett postkasser sto en boks, og teksten hadde tilfeldigvis samme farge som kassene. Sånt liker jeg.


Andre postkasser er grønne og gamle, og har smale brevsprekker som vanlige brev ikke passer i. Da må budet åpne alle kassene for å få brevene oppi - med mindre det er snakk om brev i lite format, som akkurat får plass! Bonus!


Vi leverer ikke reklame på lørdager, og det synes jeg er fint. Det er ikke på langt nær like hyggelig å dele ut noe man vet at folk ikke har bedt om og mange egentlig ikke vil ha. Mange reserverer seg ved å sette lapper på postkassene sine, og det er bra, så kan vi postbud spare tid og dessuten skåne miljøet. Enkelte avvisninger er litt annerledes.


Hadde jeg hatt en liten gaupe, skulle jeg vurdert å legge den oppi her! Min favoritt er likevel denne:


WALL-E er en nydelig Disneyfilm med et klart miljøvernbudskap, og søte Eve takker nei til papirreklame.

Annet som gleder på den fronten: Å levere filmer og serier som folk ser frem til å se, gjerne med kjente sitater utenpå. Jeg har selv vært LoveFilm-kunde i mer enn fire år, og er kjempefornøyd med deres filmutleie på nett. Da er det ekstra hyggelig å dele ut slike konvolutter, og denne fikk meg naturlig nok til å tenke tilbake på en herlig klassiker.


Litt mindre inspirerende: Postkasser som ikke blir tømt.


Her var det ikke plass til mer, så jeg måtte ta med en pakke tilbake til postkontoret. Det er faktisk skikkelig demotiverende å bære rundt på store pakker som man gleder seg til å dele ut, for så å åpne en kasse hvor det ikke er plass. Som om mottakeren ikke bryr seg om posten de får eller jobben man gjør. Om du skal på ferie, så få noen til å ta inn posten din. Kanskje har glemt at du har bestilt noe som vil ta mye plass i postkassen? Om ikke for din egen, så for postbudets skyld, er det viktig å tømme kassen med jevne mellomrom.

Med pekefingeren hevet vender jeg oppmerksomheten mot Frustrerte Fruer. En fin tirsdagstradisjon! God kveld!

søndag 29. januar 2012

Den glemte gaven

Åh, søndag. Denne uken har vært travel og full av tanker, og det er så godt å kunne vie en hel dag til hygge!

I kveld blir det søndagsmiddag, så klart, og denne gangen er det jeg som inviterer og kokkelerer. Før den tid skal Mor og jeg ut til gave- og interiørmessen på Lillestrøm, en årlig og inspirerende tradisjon, og der finnes det etter sigende en stor Mummiavdeling som jeg gleder meg til å utforske. I den forbindelse kom jeg på at jeg har glemt å vise dere noe!


Den ultimate katt-og-kopp-kombinasjonen, hoho! Dette lommespeilet beundret jeg i et halvt år før jeg kjøpte det. Plutselig var det nedsatt med førti prosent, og dermed havnet prisen under bruke-på-seg-selv-smertegrensen, og min materialistiske lykke var stor. Samme dag fant jeg dessuten Mummipappa til halv pris, og han hadde jeg også ønsket meg lenge, så pusen og pappaen ble min julegave til meg selv. Det er lov, vet dere, å belønne seg selv innimellom.


God søndag, alle sammen!

torsdag 26. januar 2012

Eventyr i arkaden

Når man har et ærend på et sted man ikke har vært før, er det lurt å være ute i god tid. Når man er ute i god tid, og det viser seg å være lett å finne frem dit man skal, får man noen minutter til overs. Når man har noen minutter til overs, og tilfeldigvis befinner seg i en arkade, kan man gå på oppdagelsesferd.

Kanskje begynner man med å legge hodet bakover og glede seg over følelsen av å være inne og ute samtidig...


...eller med å se på noen søte kjoler i et vindu.


Videre kan det hende at man ser en kjent logo inni et utstillingsvindu, ved siden av en mystisk trapp, som sannsynligvis kommer ut av en kinosal (en sal som jeg ikke har vært i, for dette visste jeg ikke om!).


I andre vinduer står det kanskje stilige torsomodeller og en kasse full av gammeldagse sjarmsaker.


Når man går inn i en av oppgangene, har den kanskje en heis, og heisen har kanskje fin ramme i tre...

 

...men dørene er muligens enda finere, hver av dem en liten labyrint!


Lampene på veggene kan se ut som noe futuristisk man finner på havbunnen...


...og kanskje kaster de litt lys over en spennende, uavklart situasjon.

Tar man til slutt trappene ned igjen, ser man kanskje ned på taket som man tittet opp på i utgangspunktet.


Jeg blir aldri lei av å utforske nye deler av Oslo, både store og små, både ute og inne! Hverdagseventyr!

I morgen skal jeg se The Descendants, forresten, den Golden Globe-belønnede og Oscar-nominerte nye filmen med George Clooney i hovedrollen. Har noen sett den? Jeg gleder meg! Det er fint med eventyr i kinomørket også!

tirsdag 24. januar 2012

Fargefunn: Fiolett

...eller lilla, om du vil. En farge som på mange måter er litt undervurdert, føler jeg. Den brukes riktignok i forbindelse med advent, før det røde tar over når julen kommer for alvor, men ellers i året ser man ikke så mye til den.

Fiolett finnes i flere nyanser, fra rosalilla på den varme siden til blålilla på den kalde, og ute i naturen er det ofte slik at ting vi tror er blå, egentlig er lilla. Det er jo en grunn til at blå matvarer ofte inneholder forbudte stoffer, og dermed blir strengt regulert - blått kan ikke utvinnes naturlig fra omgivelsene våre. For eksempel er både blåbær og blåklokker egentlig fiolette, om vi tenker etter. La oss utforske hva annet i denne fargen som finnes der ute!

For en innføring i Fargefunn, se begynnelsen her.

Et CC-søk hos Flickr på ordet "purple" ga 267 177 treff. Her er de fem første bildene som utmerket seg hos meg:


Fiolett er en eventyrlysten farge! Jeg får lyst til å kaste meg på en lilla sykkel og fare gjennom et frodig landskap i strålende solskinn. Kanskje har jeg en sånn fjollete gummileke i den ene skjørtelommen, som jeg kan kaste i været når jeg føler meg modig nok til å styre med bare én hånd. I den andre lommen ligger kanskje en liten bok og noen fargestifter, sånn at jeg kan forevige inntrykkene på veien, og den ene stiften har fått to navn for å unngå forvirring. Hvis jeg passerer et marked, kan jeg stoppe og kjøpe lilla løk (og kanskje lilla poteter og gulerøtter også, for det finnes!), før jeg sykler videre til jernbanestasjonen, hvor jeg skal treffe noen jeg er glad i som kommer med toget. Hvis vedkommende har tung bagasje, kan vi legge den på en lilla tralle og rulle ut i solen igjen.

For en fin, fiolett dag det ville vært! For en festlig farge!

søndag 22. januar 2012

En stjerne, en snøgave og masse godt å spise

Søndag igjen! Håper dere nyter den der ute! I kveld skal Jonasflotte og jeg lage søndagsmiddag - jeg kan med glede rapportere om at konseptet har slått an og ser ut til å bli en fast tradisjon - og min uke har vært ordentlig fin.

Jeg feiret fredagen med en kinotur. Det er en super måte å innlede helgen på! Særlig om man går sammen med to fine frøkener, og har avtalt at man skal ha på kjole og drikke vin. Om kinoen heter Gimle og filmen heter My Week With Marilyn, så er hverdagsglamouren komplett. Jeg har vært nysgjerrig på Marilyn Monroe og sett en del av filmene hennes i det siste, og denne filmen viser litt av hva som foregikk bak kamera. Et interessant innblikk i arbeidet og personligheten til en av filmhistoriens største stjerner. En severdig film, og en nydelig kino!


Denne uken har vært kald og vinterlig. Mørket faller fortsatt fort og tidlig. Da er det ekstra fint å spise fargerik mat og kose seg litt ekstra, sånn at man får overskudd til å kle på seg godt og gjøre noe ut av kveldene.

Man kan for eksempel starte dagen med en smoothie. Ikke selv om det er januar, men fordi det er januar.


Til middag kan man spise god, næringsrik mat selv om man har jobbet overtid og vil ha noe raskt. For eksempel kan man bruke toppen ti minutter på en omelett med ost, selleri, paprika og persille, og spise byggris med pesto til.


Som helgegodt kan man bake monstermuffins med mandler og mørk sjokolade i, og bruke festlige former, og fylle på med masse sjokoglasur, og pynte med sjarmstygge dyrefigurer. Morsomt å lage, morsomt å spise.


Om noen på jobben tilfeldigvis har bursdag, kan man benytte anledningen å kjøpe ferske boller på veien, og pynte både dem og kontorlokalene litt. Jeg sverger, boller og ballonger er tidenes bursdagskombinasjon.


Har man hyggelige ettermiddagsplaner med Maren og Ine, så står kanskje tehuset T for drikkevarene. Jeg elsker at man får en liten tekanne hver! Min inneholdt hvit te med sjasmin, og den minnet meg veldig om Kina. Kos!


Lørdagen kom og gjorde meg lykkelig. I går snødde det nemlig hele dagen i Oslo. Da jeg sto opp tidlig for å gå ut med lørdagsposten, hadde det allerede begynt å lave ned, og jeg smilte stort på vei til trikken. Åh, som jeg elsker snø.


Postrunden ble en lang og ganske slitsom affære, ettersom de store trallene vi bruker ikke har piggdekk. Jeg dyttet og dro og spant rundt i det som etterhvert ble femten centimeter nysnø. Det var dessuten veldig mye post, så arbeidsdagen ble omlag to timer lengre enn vanlig. Likevel smilte jeg hele tiden; jeg var jo ute i snøen, og kunne glede meg over synet av euforiske hunder eller foreldre som trakk barna sine på akebrett, og i tillegg hadde jeg fått en idé.

Jonasflotte bor bare noen hundre meter fra meg, og man trenger ikke nøkkel for å komme inn i bakgården hans. Kjøkkenvinduet til Jonasflotte har utsikt mot hagen. Jeg hadde boblebukser på.  Det var snøengeltid.

Etter jobb gikk jeg dermed en liten omvei, mens jeg fisket frem mobilen og forfattet en melding som oppfordret Jonasflotte til å se ut av vinduet. Så fant jeg et egnet sted i bakgården blant busker og belysning, og trykket på "send", og så la jeg meg ned i søen så lang jeg var. Jeg har ikke laget en snøengel siden i fjor vinter, og det er en så spesiell følelse når snøen omslutter kroppen! Jeg veivet med armer og ben til engelen fikk form, og da jeg så en figur dukke opp i vinduet, spratt jeg opp og løp min vei. Telefonen min ringte noen sekunder senere, og jeg svarte med "hihihiih!" og la på. Jeg løp videre i barnlig rus, rett hjem, og inn til lørdagsgrøt og påfølgende kakaokopp.

Man kan gi en snøengel i gave til noen som fortjener det, tenk. God søndag videre, alle sammen!

fredag 20. januar 2012

I New York: Referans-o-rama

Vet dere hva, jeg snublet over et innlegg som jeg trodde var blitt publisert, men som det viste seg at var blitt glemt i mylderet. Det er nå et halvt år siden jeg var i New York med Jonasflotte, men egentlig var det fint å finne tilbake til disse bildene nå, ettersom det er ganske mye mørkere og kaldere her enn det var der! Bli med en tur over havet!

For de som er nysgjerrige på andre sider ved turen: De tidligere New York-innleggene mine er et overblikk, en matrapport, en kjolepresentasjon, en kulturell oppsummering og en hyllest til hovedbiblioteket. Noen ting fra de innleggene kunne med fordel vært med her også, men dette blir langt nok i utgangspunktet - gjør dere klare!

New York må være referansebyen fremfor noen. Så mange filmer og serier utspiller seg i denne byen at det føles som at man kjenner den før man har satt side ben på Manhattan. I tillegg kommer låttekster, beskrivelser i bøker, kjente fotografier... Alt slikt former jo det mentale bildet vårt. Jeg forventet selvfølgelig skyskrapere og Starbuck's-filialer i fleng, samt travle forretningsfolk, nummererte gater og gule drosjebiler. Alle disse brikkene falt på plass, og flere til. Times Square var like glorete som jeg hadde trodd, og the Chrysler Building like majestetisk.


Dessuten var Central Park enda større enn jeg hadde forestilt meg, og mange steder virket kjente. På ett område kunne jeg liksom se Phoebe og Rachel i Friends jogge (løpe!) rundt, og et annet var fra scenen der de to Alene hjemme-skurkene drar med seg Kevin inn blant trærne. Parken var ikke like skummel i strålende sollys, da.


Når vi er innom Kevin: Det var fint å se Rockefeller Center, hvor han og moren gjenforenes helt til slutt i film nummer to. Foran byens største juletre. Det sto naturlig nok ikke der i juni, men man kjenner igjen hagen.


En annen figur som har mistet foreldrene sine: Penny i Disneyfilmen Bernhard og Bianca (The Rescuers). Hun bor på barnehjemmet Morningside, så denne gaten vekket gode filmminner fra barndommen.



Foruten Broadway, Fifth Avenue og en del av de andre kjempekjente gatenavnene, var det også morsomt å rusle på Fashion Avenue. Der satt en skredderstatue som jobbet iherdig, og der sto en stor nål og en enda større knapp utenfor The Fashion Center, og der fantes en egen Walk of Fame for moteskapere. 




Forresten, før Disney-referansene og gateskiltene slipper unna: Vi var på Waverly Place, hvor en gjeng magikere bor, som gjerne surrer og går på TV-skjermen i bakgrunnen når jeg spiser helgefrokost...


...og selv de som ikke kjenner serien The Wizards of Waverly Place, drar sannsynligvis kjensel på denne karen.



Kaptein Krok fra Peter Pan passet på inne i Disney Store (som jeg alltid besøker når jeg har sjansen, uansett hvor jeg er i verden), og det er altså tilrettelagt for både sjørøvere og trollmenn i New York. Og for sjakkspillere:


Ikke bare viser dette bildet en hverdagslig og hyggelig scene som man gjerne ser i mange store byer, men det er tatt i Washington Square Park, den parken hvor Rory treffer Jess i slutten av Gilmore Girls' andre sesong. Jeg så ikke den episoden før etter at jeg hadde kommet hjem, men jeg synes likevel at det er gøy å vite.

En annen seriereferanse, og en som vi faktisk oppsøkte aktivt, var denne:



Det er fasaden fra Seinfeld! Det er her de alltid spiser og snakker om problemene sine! Restauranten har fått stå undret frem til i dag, og interiøret er også kjempetypisk diner. Vi drakk milkshake, så klart.


Jeg er veldig begeistret for Tom Waits, som noen av dere kanskje husker. De som kjenner og liker albumet Rain Dogs, vet at en av låtene heter Union Square. Derfor var det kult å ta turen dit! I am a rain dog too.


En annen musikkreferanse som Jonasflotte hadde: 53rd and 3rd er navnet på en Ramones-låt, så han passet på å finne og forevige det krysset.

Ikke langt unna Union Square ligger et av de underligste og mest fotograferte byggene i byen. The Flatiron Building, "strykejernet". Et smalt, triangelformet hus, så høyt at jeg ikke fikk bunn og topp inn i ett bilde. Fascinerende!




Når det gjelder høye bygninger med morsom arkitektur, ble jeg veldig positivt overrasket da vi besøkte Empire State Building. Jeg forventet egentlig bare et utkikkspunkt i toppen av et kontorbygg, men så viste det seg at akkurat dette kontobygget var en art deco-drøm! Innredningen var fargerik og flott over alt!


Dessuten er utsikten i en klasse for seg. Man går i kø for å se den, men det er verdt det, selv på en litt disig dag.


Det blåste forresten noe voldsomt der oppe, slik at kjolen min ble en blomstrete ballong.



På et annet kjent sted var utsiktet en annen og mye mindre morsom. Ground Zero var fortsatt et hull i bakken da vi besøkte New York i juli, selv om deler av reisverket til de nye tårnene var på plass. Det er uvirkelig å tenke på hva som skjedde der, og hvordan det påvirket byen og landet og egentlig hele verden.


Når livets harde realiteter blir litt for mye, søker jeg tilflukt i nerdete filmer og spill og bøker. Det kan være helt nødvendig å drømme seg vekk iblant, og unngå de virkelig store spørsmålene. De andre av dere som kjenner Douglas Adams, vil ganske sikkert forstå at denne metrostasjonen har svaret.


Om noen velger vanlig tog fremfor metro i New York, skjer det via Grand Central Terminal. De enorme vinduene, det firesidede uret og de flotte lysekronene gjør dessuten denne stasjonen til en severdighet i seg selv.


En lignende firesidet klokke sto forresten utenfor Trump Tower på Fifth Avenue. (Det ligger ikke langt fra Tiffany's, som jeg hadde gledet meg til å se, og som blir behandlet i det nevnte kjoleinnlegget.) Forretningstårnet var innredet med masse glass, gull og åttitallsglamour, og var blitt ganske harry, men det hørte med likevel.


Om vi holder fast ved åttitallet: Dere har sett Wall Street, sant? En klassiker! Det gjelder jo egentlig både filmen og gaten som filmen er oppkalt etter. Selve gaten viste seg å være smal og lite storslått, men midtveis treffer man på børsen, som er et digert marmorbygg med masse stolthet og innflytelse murt inn i veggene.


Carrie fra Sex and the City er jo på børsen i en episode, og får ringe med klokkene for å starte finansdagen. Nå er vi over på en av de viktigste referanserammene, altså. Serien bruker jo byen som en sentral kulisse! For eksempel brukes Bryant Park flere ganger, og denne lille kvartalsparken er verdt et besøk uansett.


Carrie blir dessuten innkalt til jury duty, og da ser vi henne rusle inn her og film-kysse Berger på trappene.


Da Carrie og de andre jentene besøker Staten Island for å overvære en kalenderkåring, tar de en slik ferje. De er ikke spesielt begeistret for hverken farkosten eller øya, men jeg syntes det var en morsom utflukt!


Det finnes også andre måter å krysse vannet på, på andre siden av byen. Brooklyn Bridge er like fin i virkeligheten som på bilder (selv om deler av den ble pusset opp da vi var der), og den krysses best til fots, gjerne i sommerkjole. Om man går i retning byen, møter man det kjente Manhattan-skiltet.


Den neste referansen kommer faktisk fra en blogg. Selveste Glamourbibliotekaren er jevnlig i New York, og jeg tok en titt på tipsene hennes før jeg reiste. Jeg syntes det var morsomt at hun hadde snublet over kaffebaren Oslo i Brooklyn, og selv om jeg ikke merket meg hvor den lå, gjorde vi etterhvert det samme.


Brooklyn og Williamsburg var områder med masse trær, uavhengige småbutikker og morsomme detaljer både inne og ute, akkurat slik jeg hadde håpet. Som i denne grønne gaten og denne fargerike arkaden.


Andre områder i byen har også sine særpreg. New York (og USA forøvrig) er jo kjent for å være en smeltedigel for folk fra en masse ulike nasjoner. Det kommer tydelig frem i bydeler som Chinatown...


...og Little Italy. Her følte vi oss som en del av Sopranos-settet!


Store deler av byen ser riktignok ut akkurat som man tror, som en endeløs labyrint av latterlig høye hus, krydret med masse reklameplakater og store mengder folk. Erkeamerikansk og akkurat som man forventer. Mulighetenes by.


Håper dere ikke ble overveldet av denne rundturen! Referanser og opplevelser står i kø i New York!